Bransjeprofilen: Kristin Linnerud, Cicero

FORSTÅR REAKSJONENE: Kristin Linnerud har sett de enorme vindturbinene som nå reises på Fosen. - Det er noe helt annet visuelt. Jeg skjønner at folk får sjokk, sier hun.
FORSTÅR REAKSJONENE: Kristin Linnerud har sett de enorme vindturbinene som nå reises på Fosen. - Det er noe helt annet visuelt. Jeg skjønner at folk får sjokk, sier hun.

Vindkraftforsker: - Det ville vært veldig, veldig rart om det ikke ble konflikt

Møt Cicero-forsker Kristin Linnerud i enerWE's store profilintervju.

Publisert

Kanskje har du ikke lagt merke til navnet, men i akademiske kretser for forskere som til daglig fordyper seg i bærekraft, er det vanskelig å komme utenom Kristin Linnerud. Hittil har hun begått to bøker om bærekraft og fornybar energi - skrevet sammen med internasjonale forskere. På hennes CV er det listet opp flere av de mest prestisjefylte universitetene i verden; Oxford University, London School of Economics, samt BI og NHH.

De siste årene har hun også snakket på flere store konferanser i Norge sammen med Cicero-kollega Merethe Dotterud Leiren om hvordan man kan ha en fornuftig og akseptabel vindkraftpolitikk.

Linnerud møter enerWE i Ciceros lokaler i Forskningsparken i Oslo. Her jobber hun 50 prosent som professor, mens de resterende 50 prosentene brukes på jobben som professor ved Høgskolen på Vestlandet.

I Cicero er hun med i et EU-prosjekt om sosial aksept av vindkraft. Hun understreker at alle har rett til å bli hørt i denne betente konflikten.

FORSKER PÅ BÆREKRAFT: - Det som jeg har likt å jobbe med, er å klargjøre hva som er de viktigste aspektene ved bærekraft og hvordan vi kan måle disse, forteller Kristin Linnerud.
FORSKER PÅ BÆREKRAFT: - Det som jeg har likt å jobbe med, er å klargjøre hva som er de viktigste aspektene ved bærekraft og hvordan vi kan måle disse, forteller Kristin Linnerud.

- Hvis naturviterne slo seg sammen og fant en god balanse mellom naturinngrep og vindkraft som klimatiltak, men lokalsamfunnet likevel sa at «nei, det vil vi ikke ha, fordi de er stygge, det ødelegger naturen som vi er så glad i», ja da er det like legitime argumenter, sier hun.

Hennes Cicero-kollega Leiren beskriver henne som en dyktig og engasjert fagperson som også er inspirerende og et godt forbilde.

Men la oss først spole litt tilbake i tid for å finne ut hvem Linnerud er og hvor hennes bærekraft-engasjement kommer fra.

Eksotisk dyr fra Groruddalen

Hun er vokst opp i en familie på seks, delvis i Groruddalen i Oslo og delvis i Bærum. Direkte fra Stovner stilte en ung Kristin Linnerud opp første skoledag på ungdomsskolen i Bærum.

- Da ble jeg sett på som et litt eksotisk dyr. Jeg kom jo fra Stovner og hadde platåsko. De andre syntes nok det var litt spennende med meg, også var det litt harselering også. Men det var ikke vanskelig altså. Jeg synes egentlig alltid det har vært et pluss å ha bodd mange forskjellige steder. Det kan være at dette gjorde det enklere for meg å dra på bygda senere. Jeg følte at det bare var et annet sted. Folk er folk, sier hun enkelt.

For karrierepila pekte vestover. Etter endt økonomiutdanning lå alt til rette for en lang karriere innen finans, hun jobbet flere år med forhandlinger av langsiktige gasskontrakter til Kontinentet i Saga Petroleum. Men på midten av 1990-tallet tok Linnerud og ektemannen Erling Holden - som også er professor, et livsvalg som også innebar store endringer for jobblivet.

Jeg tror nok at folk i Oslo og Bærum overdriver hvor annerledes det er i distrikts-Norge. Og jeg tror folk i distrikts-Norge overdriver hvor skummelt det er i Oslo.

Kristin Linnerud

- Min mann fant ut at vi skulle flytte på landet. Jeg hadde først ikke så lyst, men ble overtalt. Vi hadde sett på «Norge rundt» og syntes at det så fint ut å bo på små steder. Det som skulle være et par år i Sogndal ble til 24 år. Men vi har aldri angret, sier hun.

For familien på fire etablerte seg på Leikanger - et sted med rundt 2000 innbyggere. Likevel mener hun endringen ikke var altfor stor fra Bærum, og argumenter blant annet med at Leikanger er den kommunen i Norge med høyest utdanningsnivå.

- Her har du blant annet fylkeskommunen, fylkesadministrasjonen, vegkontoret på Vestlandet. Dermed er det mange som har mastergrad som bor der, med en god miks av bønder og byråkrater. Og det gjorde det nok lettere enn hvis jeg hadde flyttet til en industribygd. Jeg tror nok at folk i Oslo og Bærum overdriver hvor annerledes det er i distrikts-Norge. Og jeg tror folk i distrikts-Norge overdriver hvor skummelt det er i Oslo, tror hun.

I Sogn hadde Linnerud noen år som økonomisjef ved Høgskolen Sogn og Fjordane samt at hun etter hvert fikk styreverv.

- Jeg var nok den yngste økonomisjefen ved noen høyskoler noensinne. Det var jo ikke like mange jobbmuligheter der som i Oslo, men som kvinne og sjef og en synlig person, åpnet det seg etter hvert muligheter der jeg fikk brukt min energibakgrunn, sier hun. Og nevner flere styreverv som eksempel - blant annet som representant for kraftselskapet BKK i energiselskapet Sogn og Fjordane Energi (SFE) i 12 år.

Tok doktorgrad på ekspressbåten

Linnerud var fremdeles sulten på kunnskap og startet på en doktorgrad ved NHH i Bergen.

- En stor del av studiene ble gjennomført på ekspressbåten mellom Sogn og Bergen, forteller hun om doktorgraden i samfunnsøkonomi. Doktorgraden var knyttet til energisektoren og regulering av nett-infrastruktur. På denne tiden hadde familien også ett år i Oxford.

- Vi ønsket oss et litt større miljø, og fikk komme til University of Oxford og jobbe derfra. Vi forsket og skrev artikler om bærekraft og energi. Gradvis jobbet vi frem et nettverk, forteller hun.

MÅ AKSEPTERE: - Jeg tror rett og slett ikke vi får aksept blant en majoritet av folket for at vi skal bygge ut vindkraft for å eksportere den, sier Cicero-forsker Kristin Linnerud.
MÅ AKSEPTERE: - Jeg tror rett og slett ikke vi får aksept blant en majoritet av folket for at vi skal bygge ut vindkraft for å eksportere den, sier Cicero-forsker Kristin Linnerud.

Blant forskerne de knyttet kontakt med, var professoren David Banister ved University of Oxford, som var medforfatter på flere artikler om bærekraft. Dette nettverket inkluderte etterhvert også andre internasjonale forskere som fordyper seg i bærekraftig utvikling.

Deretter fikk hun jobb som økonom ved forskningsinstitusjonen Cicero, men med base i Sogndal under tilnavnet «Kristin-filial-Sogndal», og pendlet til Oslo en gang i måneden.

Og flyturer til og fra en flyplass på en fjelltopp i indre Sogn er ikke bare-bare. Det er for eksempel ikke kaffeservering på disse turene med små fly og av og til i overkant mye vær.

- Da hadde jo kaffen vært veggimellom. Noen ganger har jeg nesten sunket ned på gulvet og tenkt «Jeg skal aldri fly igjen. Når jeg kommer ned, skal jeg legge meg på bakken og ligge helt stille», forteller hun. Men bedyrer at de mange opplevelsene likevel ikke har gitt henne flyskrekk.

I høst har Linnerud flyttet tilbake til Bærum med mannen. De to døtrene har blitt store og flyttet hjemmefra - den yngste datteren har begynt på lærerutdanning i Bergen, mens den eldste studerer geologi i Oslo.

- Må alle ta doktorgrad?

Hun og ektemannen Erling Holden, som nå jobber ved Universitetet på Ås (NMBU), har hele tiden jobbet tett sammen. Blant annet var de begge professorer i fornybar økonomi i samme korridor over to år.

- Hvordan gikk det?

På fredagskvelden sitter vi med hvert vårt glass rødvin og diskuterer energi og bærekraft.

Kristin Linnerud

- Vel, vi er jo vant til det, sier hun med en latter. Så det gikk fint - vi ble ikke lei av hverandre, men det kan jo være noen ble lei av oss? Vi fungerer bra og utfyller hverandre. På fredagskvelden sitter vi med hvert vårt glass rødvin og diskuterer energi og bærekraft. Men jeg tenker at det er bra altså.

Overfor enerWE beskriver Holden sin kone som en dyktig fagperson som går fullt og helt opp i det hun driver med. «[Hun har] INGEN muligheter for multitasking; når hun jobber konsentrert kan huset brenne ned rundt henne.»

Det nok kan virke som en livsstil å jobbe med og i tillegg også diskutere bærekraft på privaten.

- Da vi var i Oxford slet vår yngste datter litt med språket. Og en gang la hun seg ned på gulvet og skrek «Må alle ta doktorgrad!?» Hun så ingen ende på det. Her holdt hun på med barneskolen og syntes det var litt vanskelig, også ville det aldri ta slutt dersom hun også skulle ta en doktorgrad, forteller Linnerud lattermildt.

Det utydelige bærekraft-begrepet

For det er ingen tvil om at bærekraftig utvikling er noe som virkelig engasjerer henne. Men det er ikke opplagt hva som ligger i ordet bærekraft.

- Bærekraft har blitt beskrevet et «fuzzy concept», som de sa borte i England. I det ligger det at det er et utydelig begrep som kan være alt mulig. Hvis du ser på FNs bærekraftsmål, kan man jo lure på hva som ikke står her. Det er lett å tenke «Her står jo alt som er bra, så det må man være for». Det som jeg har likt å jobbe med, er å klargjøre hva som er de viktigste aspektene ved bærekraft og hvordan vi kan måle disse, forteller hun engasjert.

Hvis du ser på FNs bærekraftsmål, kan man jo lure på hva som ikke står her.

Kristin Linnerud

Hun har derfor vært med på å utarbeide en modell for bærekraft basert på seks indikatorer som land måles ut i fra; to knyttet til menneskelige behov, to knyttet til sosial rettferdighet og to til miljøets grenser. På spørsmål om hun brenner for bærekraft, kildesortering solcellepanel og sparepærer like mye på privaten også, trekker hun litt på det.

- Jo, men jeg er ikke spesielt flink altså. Husk på at jeg har flydd fra Sogndal en gang i måneden i flere år, så der har jeg hatt litt dårlig samvittighet. Men vi har hatt ett hus, én bil og har i veldig stor grad holdt på med gjenbruk og reparasjon og la ting vare. Også synes jeg jo solceller er litt artig, så det kan godt hende vi får solcellepaneler på huset etter hvert, sier hun.

Og hun avslører at det spesielt er én teknologi hun har fått sansen for når det kommer til strømsparing.

Derfor blir jeg litt oppgitt når noen sier at jenter ikke er opptatt av teknologi. Jeg er kjempeopptatt av teknologi.

Kristin Linnerud

- Vi har fått oss sånne panelovner med en app, og da får jeg litt hang-up. Da må jeg inn her, sier hun og løfter på telefonen med det røde dekselet og åpner appen. Brillene blir hentet ned fra oppå hodet og satt på nesen.

- Ok, det er 16 grader på kontoret… og kjellerstuen har 15 grader! Det er jo altfor høyt - det må jeg skru litt ned. Men mannen min er ikke interessert og kunne funnet på å ringe og si; “Du, den ovnen på kontoret er skrudd av. Kan du fikse det?” Derfor blir jeg litt oppgitt når noen sier at jenter ikke er opptatt av teknologi. Jeg er kjempeopptatt av teknologi, proklamerer hun.

Vindkraft med storm i kastene

STYRER TEMPERATUREN: Kristin Linnerud følger hjemme-temperaturen med en app på telefonen. - Ok, det er 16 grader på kontoret, sier hun og skrur ned termostaten.
STYRER TEMPERATUREN: Kristin Linnerud følger hjemme-temperaturen med en app på telefonen. - Ok, det er 16 grader på kontoret, sier hun og skrur ned termostaten.

Tilbake til høstens brennbare tema - vindkraft. Spørreundersøkelser har vist at de færreste menneskene i den norske befolkning er svært for eller svært imot vindkraft. Stilt overfor påstanden om at Norge bør øke vindkraftproduksjonen på land, så svarer to av tre nordmenn at de ikke vet eller at de er ganske enig eller ganske uenig

- De fleste nordmenn tenker nok at «vindkraft er kanskje bra, men de kan ikke bygge akkurat der» og «de må jo ta hensyn til sånn». Eller de er nokså skeptiske, men sier «jeg skjønner jo at de må bygge ut noe». Vi ser av spørreundersøkelser at de fleste er der, men drar du ut til lokalsamfunn som Bremanger eller Frøya, så vil det være steile fronter og folk er uvenner.

Hun har selv kjent på hva det kan gjøre med et lokalsamfunn når det planlegges energiutbygging i nærmiljøet - for på Leikanger der hun har bodd i 24 år, bygges det i dag et av Norges største vannkraftverk.

Jeg skjønner at folk får sjokk.

Kristin Linnerud

- Men vindkraft er nok mer konfliktfylt. Fremover vil det komme over 20 terrawattimer med vindkraft (Norge produserer om lag 130 terrawattimer fra før) og turbinene er veldig mye høyere enn de som ble bygget tidligere, som er på kun 70 meter. På Fosen, som er Europas største vindkraftanlegg på land, er turbinene med rotorblader 150 meter høye, og 200 meter andre steder. Det er noe helt annet visuelt. Jeg skjønner at folk får sjokk, sier hun.

I motsetning til vannkraft som kan «gjemmes bort» i større grad, krever vindkraften blant annet at det anlegges mye vei frem til der turbinene er plassert. Men Linnerud trekker også frem et tredje punkt som gjør vindkraften mer kontroversiell enn mange andre energiformer

Det dreier seg også om at vi ikke har noen klar og samlende idé om hva vi skal bruke vindkraften til.

Kristin Linnerud

- Det dreier seg også om at vi ikke har noen klar og samlende idé om hva vi skal bruke vindkraften til. Norsk vannkraft ble bygget for å modernisere og industrialisere Norge. Energiwende i Tyskland fikk drahjelp fra kjernekraftulykken i Fukushima, som ga en folkelig motivasjon for å ta i bruk solkraft og vindkraft for å erstatte kjernekraften. Jeg har vært på Orknøyene, der de også har vindkraft, der folk sa at «dette må vi få til, fordi vi er avhengig av fossil energi fra fastlandet, og det vil vi ikke ha noe av.» Men den tanken mangler fullstendig i Norge; «dette må vi få til fordi at…». Det finnes ikke noe klart «fordi at», sier hun.

- Bør utforme en vindkraftstrategi som får bred tilslutning

Selv lister hun opp noen av de mange historiene som skal legitimere vindkraft, for eksempel at norsk vindkraft skal gi grønn energi til Europa, bidra til lavere strømpriser for industrien og husholdningene, eller gi nye arbeidsplasser i datahaller og energiintensiv industri.

- Det er masse forskjellige småhistorier, men det er ingen norske politikere som sier på Angela Merkel-måte «dette må vi få til fordi at...». Det er politikerne som må gjøre det. Det kan ikke Kjetil Lund i NVE gjøre - selv om han kanskje har lyst til det. Han forvalter jo et direktorat og skal veie pluss og minus.

Linnerud forteller at hennes opprinnelige tanke var at Norge med sine flotte naturressurser bør bygge ut mer vindkraft enn vi trenger og eksportere overskuddet til utlandet, som en del av en klimadugnad. Men så oppdaget hun at så enkelt er det ikke.

- Jeg har skjønt at mange mener at hvis det skal bygges ut vindkraft, så skal det gjøres fordi vi skal bruke kraften i Norge. Jeg tror rett og slett ikke vi får aksept blant en majoritet av folket for at vi skal bygge ut vindkraft for å eksportere den. Så kan vi like det eller ikke like en slik holdning, men hvis vi er opptatt av demokrati bør vi utforme en vindkraftstrategi som får bred tilslutning, sier hun.

Jeg tror rett og slett ikke vi får aksept blant en majoritet av folket for at vi skal bygge ut vindkraft for å eksportere den.

Kristin Linnerud

For med dagens argumentasjon når man ikke frem, ser hun.

- Mitt råd til politikerne er å argumentere med mer vindkraft for å de-karbonisere norsk industri og transport. Og at for å gjøre det innen 2030, så trenger vi så og så mange terrawatttimer. Man må knytte argumentasjonen og skaleringen av vindkraft opp mot det. Det er jo masse som kan gjøres i Norge, og det er jo minst like bra som at vi skal eksportere og forbli halvveis fossile i Norge.

- Tror du det er mulig for frontene å møtes i denne saken?

Det er en rask og ganske stor utbygging som er i ferd med å skje, og allerede har skjedd. Det ville vært veldig, veldig rart om det ikke ble konflikt.

Kristin Linnerud

- Det var like tøft på 70- og 80-tallet, da vi hadde utbygging av vannkraft. Det var bombetrusler, fastlenking med kjettinger og det ene med det andre, så vindkraftkonflikten kommer jo ikke ut av det blå. Jeg tenker at vi må bare forvente at det blir en konflikt. Det er en rask og ganske stor utbygging som er i ferd med å skje, og allerede har skjedd. Det ville vært veldig, veldig rart om det ikke ble konflikt. Ytterfløyene tror jeg ikke vil møtes noen gang, spår hun.

- Ikke realistisk at vi klarer å la være å ta olje og gass opp av jorda i det tempoet vi må

Et spørsmål hun er opptatt av i sin forskergjerning, er hvordan man kan gjøre det attraktivt eller politisk mulig å la være å ta opp så mye olje, kull og gass.

Hvis man tenker globalt, bør vi jobbe for en så rask avvikling av fossil industri som mulig.

Kristin Linnerud

- Hvis man tenker globalt, bør vi jobbe for en så rask avvikling av fossil industri som mulig. Men jeg tror det politisk er helt umulig å få det til.

Derfor er vi helt avhengig av å utvikle teknologi for karbonfangst og bygge ut en infrastruktur for varig lagring, mener hun.

- Hvis vi sier at «nei, det vil vi ikke se på. Vi vil avvikle all kull, olje og gass», så kommer vi ikke til å klare det, for motkreftene er så sterke. Selv ikke idealistiske Norge klarer å si nei takk til en pengestrøm. Jeg tror et av de beste klimatiltakene Norge kan gjøre, i tillegg til å redusere tempoet på olje og gassutvinning, er at vi bygger opp en infrastruktur for lagring av karbon for Europa i Nordsjøen. Det er ikke realistisk at vi klarer å la være å ta olje og gass opp av jorda i det tempoet vi må, sier Linnerud.

- Hva tror du Greta Thunberg hadde sagt til det?

Det er russisk rulett å ikke vurdere også karbonfangst.

Kristin Linnerud

- Jeg tror jo kanskje hun ville sagt seg enig i at vi må se på karbonfangst og lagring. Fordi vi har noen idioter av noen voksne. Og at det er russisk rulett å ikke vurdere også dette tiltaket, avslutter Linnerud.