Konsulent Morten Pedersen.
Konsulent Morten Pedersen.

- Selv med vår vannkraft har vi nok vindkraft

Mener at vindkraften ødelegger det norske strømmarkedet selv om Norge har mye regulerbar vannkraft.

Publisert Sist oppdatert

Morten Pedersen jobber som vannkraftkonsulent i sitt firma MP Energi. Han kan mye om vannkraft, og har også sterke og kritiske meninger om vindkraft. Det kommer ofte til utløp på Twitter hvor han stadig deltar i diskusjoner om vindkraftens påvirkning av det norske strømnettet og strømmarkedet.

I et tidligere intervju med enerWE har Pedersen sagt at han mener vindkraft er dyrt for samfunnet. Det gjør han til en slags outsider i det norske fornybarmiljøet - der de fleste som jobber med fornybare energikilder vokter seg for å kritisere fornybare konkurrenter. I den offentlige energidebatten går som regel konfliktlinjene på tvers av fornybar og fossil energi.

Frykter kannibalisering

enerWE tok derfor en prat med Pedersen for å få han til å forklare hvorfor han som jobber med fornybar energi i form av vannkraft er så kritisk til vindkraft.

- Jeg er ikke prinsipielt imot vindkraft. Så lenge andelen ikke blir for høy, så er jeg enig at det er hensiktsmessig, sier Pedersen.

Jeg er ikke prinsipielt imot vindkraft.

Ifølge NVE ble det i fjor produsert 5,5 TWh fra vindkraft i Norge, og det utgjorde ca. fire prosent av den samlede norske kraftproduksjonen.

- For mye vindkraft kannibaliserer markedet, sier Pedersen.

Med det som allerede er utbygd, og det som er i ferd med å installeres, mener han at Norge allerede nå har fått så mye vindkraft at det er i ferd med å skape utfordringer.

- Selv med vår vannkraft har vi nok vindkraft. Vi bør ikke putte inn mer, sier Pedersen.

Det begrunner han med at vi allerede nå ser effekt på strømprisene, og at vi også vil se det på balanseringen av strømmarkedet etterhvert.

For mye vindkraft kannibaliserer markedet.

I år har strømprisene nådd et rekordlavt nivå. Det er svært gledelig for strømkundene - som nyter godt av at strømregningene er lavere enn på samme tid i fjor, men det går hardt utover lønnsomheten til kraftverkene. Det gir igjen store utslag for kraftkommunene og staten som er avhengig av skatter og utbytte fra de stort sett offentlig eide vannkraftverkene.

Balanse

Hovedårsaken til de ekstremt lave strømprisene forklares gjerne med at det er ekstremt store snømengder i år, og at det gir et påfyll til vannmagasinene som tvinger vannkraftverkene til å produsere så mye at strømprisene presses ned. Vindkraften er således ikke hovedforklaringen, men det har bidratt til å presse strømprisene ned.

Det blidgjør ikke Pedersen.

- Det største problemet med vindkraft er momentan balanse, sier Pedersen.

Det går ut på at strømnettet hele tiden må være i balanse. Det må til enhver tid produseres like mye strøm som det forbrukes. Hvis ikke kommer strømnettet i ubalanse, og det vil forenklet sagt føre til strømbrudd.

Med vindkraft er dette en utfordring - fordi vinden plutselig kan blåse mer eller mindre enn forventet, og dermed skape utfordringer for resten av strømnettet.

I et tidligere intervju med enerWE har Andreas T. Aasheim påpekt at dette håndteres på systemnivå i strømmarkedet.

- Det er et systemansvar å sørge for at det er nok kraft i systemet hele tiden, sa Aasheim til enerWE.

Aasheim viste da til at vindkraftverkene, som alle andre kraftprodusenter, hver dag må melde inn sin produksjon for det kommende døgnet, og at de må betale for å dekke opp eventuelle avvik.

- Større problem

Pedersen mener på sin side at dette høres fint ut på papiret, men at problemet i praksis er større.

- Hvis alt hadde fungert etter det prinsippet hadde det ikke vært noe problem, sier Pedersen.

Han viser til at det i land med høy andel vindkraft utbetales såkalte «constraint payments». Dette er utbetalinger for å koble ut strømproduksjonen når strømmarkedet er mettet.

- På en eneste dag i Storbritannia i mai, betalte myndighetene 100 millioner kroner for at 80 vindturbiner ikke skulle produsere - fordi nettet da ville kollapse. Forrige dagsrekord var på 60 millioner fra oktober 2018, sier Pedersen.

Pedersen ser ikke bort fra at dette etterhvert kan bli en realitet også i Norge. Han påpeker at jo mer vindkraft som sender strøm inn i strømnettet, jo mer er det som må håndteres, og at det ikke skal så mye til før det blir et problem.

Problemet er at strømmen som er i nettet må være på 50 Hz mens spenningsvernet typisk er på 49,9 og 50,1 Hz

- Problemet er at strømmen som er i nettet må være på 50 Hz mens spenningsvernet typisk er på 49,9 og 50,1 Hz, sier Pedersen.

Det betyr at spenningsvernet slår inn og kobler ut strømmen hvis avviket blir større enn det, og det vil føre til strømbrudd for de som rammes.

Pedersen mener at de som regner på dette og lager modeller for å beregne hvor mye vindkraft strømnettet tåler, undervurderer hvor stort problemet faktisk er. For selv om Norge har mye magasinert vannkraft som kan brukes til å balansere strømnettet gjennom å skru kranene opp og igjen for å tilpasse produksjonen til forbruket, mener han at det vil bli et problem også her - hvis vi fortsetter å bygge ut mer vindkraft.

På spørsmål om det ikke bare er bra at vindkraften er med på å presse strømprisene ned, trekker Pedersen nok en gang frem at lave strømpriser ikke bare er et gode.

- Folk glemmer noe, og det er at som følge av dette ble vannkraften i Norge 32 milliarder mindre verdt fra 2019 til 2020. Dette er verdier som skaper enorme overskudd for samfunnet som blir borte, sier Pedersen.

Jeg tror vi ser et trendskifte på vindkraft nå fordi vi ser så mye motstand.

Han mener derfor at vindkraften ødelegger for vannkraften, og at Norge bør tråkke på bremsene og holde igjen på videre utbygging. Det er han langt fra alene om å mene, og han tror at det nå er et skifte på gang.

- Jeg tror vi ser et trendskifte på vindkraft nå fordi vi ser så mye motstand, sier Pedersen.