Foto: Anders Lie Brenna, enerWE
Foto: Anders Lie Brenna, enerWE

Mener vindkraftmotstanderne bør endre språkbruken

- Solide politiske posisjoner tas igjennom å argumentere saklig og faktabasert.

Publisert   Sist oppdatert

Det er mange som har sterke meninger om vindkraftutbygging i Norge, og debatten raser i sosiale medier og i avisenes debattspalter. Språkbruken er krass, og i manges øyne langt over grensen for anstendig oppførsel. Samtidig mener mange vindkraftmotstandere at den er på sin plass, og i Facebook-gruppene heier de frem påstandene og anklagene.

Vi har tatt kontakt med noen av landets fremste eksperter på kommunikasjon og påvirkning for å spørre de hva de tenker om innsatsen og fremtoningen til vindkraftmotstanderne så langt, hva de har oppnådd og hva de bør gjøre fremover hvis de skal vinne frem med sitt syn på vindkraft.

Bakgrunnen for dette er en utbredt misnøye blant vindkraftmotstanderne med oppmerksomheten de har fått, samtidig som vindkraftutbyggerne opplever at engasjementet tipper over i sjikane og usakligheter.

Roper, men føler at de ikke blir ikke hørt

Søndag 8. september arrangerte vindkraftmotstanderne en markering mot vindkraft foran Stortinget. De hadde samlet deltagere fra ca. 50 forskjellige organisasjoner og grupper som i en eller annen form er motstandere av utbygging av vindkraft på land, enten det er spesifikt der de bor eller holder til eller på mer generelt grunnlag. Oppmøtet var godt, og plassen foran Stortinget ble fylt opp av demonstranter.

Så vidt vi kan bedømme var enerWE den eneste pressepublikasjonen som var tilstede for å dekke denne vindkraftdemonstrasjonen, og det har ikke gått upåaktet hen i de mange Facebook-gruppene der vindkraftmotstanderne samles for å diskutere.

Mange uttrykker sinne og skuffelse over at ikke store riksdekkende medier som NRK, TV2, VG, Dagbladet og andre mediekanaler prioriterte det mange av vindkraftmotstanderne mener er en av de viktigste konfliktsakene i dagens Norge.

Denne kritikken begrenser seg ikke til den manglende dekningen av demonstrasjonen. Mange vindkraftmotstandere utrykker også sinne og skuffelse over det de opplever som manglende og det de hevder er ensidig dekning av vindkraftsaken i pressen.

I juni arrangerte enerWE og Meltwater et seminar der vindkraftmotstandere fra Frøya og kommunikasjonsdirektøren i TrønderEnergi møttes for å diskutere saken. Der kom Per Ole Sandvik fra aksjonsgruppa med krass kritikk av mediedekningen.

- Hvis de får informasjon gjennom media er det enveiskommunikasjon, sa Sandvik.

Et av hans poenger var at mediene, inkludert enerWE, ikke tok vindkraftmotstanderne på alvor.

- Når saken vinkles på oss blir det som regel fokusert på følelser, enten vi er glad for at noe gikk bra eller trist fordi noe gikk oss imot. Vi får frem at vi står og griner, men vi får ikke frem hvorfor vi egentlig er der, sa Sandvik.

Med dette som bakteppe intervjuet enerWE Hans Anton Grønskag fra Frøya etter at han holdt en følelsesladd appell på vindkraftdemonstrasjonen der han gikk hardt ut med en språkbruk som inkluderte uttrykk som "okkupasjon" og "voldtekt", samt anklager om svertekampanjer, saksbehandling som ikke fulgte lovverket og uttrykk som at "politiet jaktet på folk".

På tross av at dette er svært alvorlige påstander og anklager mente Grønskag at han hadde sine ord i behold.

- Hvis det er retorikken det er noe galt med så har man ikke sett dimensjonene det er snakk om, sa Grønskag til enerWE da vi intervjuet ham etter appellen.

I Facebook-gruppen Nei til vindkraftverk på Frøya fikk han full støtte for det. Der var det bred enighet om at den kraftige språkbruken var på sin plass.

Store deler av vindkraftmotstanderne støtter altså oppunder en følelsesladd og kraftig retorikk samtidig som det klages over at de ikke blir tatt på alvor av myndighetene og pressen.

Midlertidig stans og lavere utbyggingstakt

Selv om det var lite pressedekning av vindkraftdemonstrasjonen, fikk den oppmerksomhet fra myndighetene.

Statssekretær Liv Lønnum fra Olje- og energidepartementet og miljø- og klimaminister Ola Elvestuen var tilstede og de holdt hvert sitt innlegg. Der ble de møtt med piping og buing, men de fikk presentert sine budskap og samtalene mellom de og vindkraftmotstanderne gikk rolig og saklig for seg når de pratet sammen etterpå.

enerWE intervjuet statsskretær Liv Lønnum etter at hun hadde holdt sitt innlegg under demonstrasjonen, og vi spurte om hun opplevde det som at vindkraftmotstanderne hadde vunnet frem med sitt syn. Det gjorde vi med utgangspunkt i at konsesjonsbehandlingene er satt på vent i påvente av den pågående høringen om nasjonal ramme for vindkraft på land, samt usikkerheten om hvorvidt rammen i det hele tatt blir vedtatt.

- Jeg opplever ikke at dette er en kamp om hvem som har vunnet eller ikke. Vi ønsker å ha en god og fornuftig utbygging av fornybar kraft i Norge. Vi ønsker å utvikle gode prosjekter, og da må man av og til ta en fot i bakken, sa Lønnum.

Hun slo samtidig fast at det blir endringer i politikken rundt vindkraft.

- Jeg tror vi vil se en lavere utbyggingstakt fremover, og vi vil nok også måtte gjøre noe med enkelte deler av konsesjonsprosessen, sa Lønnum til enerWE.

Dette viser at budskapet har nådd frem. Dette er likevel ikke godt nok for vindkraftmotstanderne. De ønsker full stans i videre utbygging, og kansellering av allerede påbegynte prosjekter.

Hans Geelmuyden

Hans Geelmuyden er gründeren av kommunikasjonsbyrået Geelmuyden Kiese, et selskap som beskriver seg selv som eksperter på å flytte makt for sine kunder. Han mener det har skjedd et enormt stemningsskifte når det gjelder vindkraft i Norge.

- For et år siden var vindkraft en "no-brainer". Alle tenkte det var bra. Nå er det blitt en energiform som innebærer store naturødeleggelser uten å gi særlig mye fornybar energi, sier Geelmuyden.

Sånn sett har vindkraftmotstanderne nådd frem med sitt budskap om at selv om vindkraften er bra for klimaet, så er den negativ for miljøet.

Dersom motstanderne av vindkraft skal fortsette å flytte makt i sin favør, må de jobbe annerledes, mer faktabasert og mer koordinert

Hans Geelmuyden

Geelmuyden mener at vindkraftmotstanderne har lykkes ganske godt så langt, men han advarer om at det kan bli vanskeligere for de i tiden fremover.

- Så langt tenker jeg at lokale aksjonsgrupper har vunnet frem på mange punkter. Så har også timingen for aksjonene vært god. Politikere hører jo bare noen måneder før hvert valg, sier Geelmuyden.

Nå er valget over, og det betyr at det ikke lenger er like lett å oppnå resultater med å spille på følelser og bruke sterke uttrykk.

- Dersom motstanderne av vindkraft skal fortsette å flytte makt i sin favør, må de jobbe annerledes, mer faktabasert og mer koordinert. For nå vil forvaltningen på nytt ta lead på disse prosessene, sier Geelmuyden.

Anne Therese Gullberg

Anne Therese Gullberg er seniorrådgiver i Kruse Larsen, et selskap som jobber med å gi råd til sine kunder om hvordan de best kan fremme sin sak for å oppnå resultater.

Gullberg har brukt mye tid på å analysere nettdebatten rundt klimadebatten, inkludert diskusjonene rundt vindkraftutbygging og utenlandskabler.

Under Arendalsuka i august holdt hun en presentasjon der hun blant annet oppfordret energibransjen til å bli flinkere til å delta i debatten, og ikke minst at de måtte bli flinkere til å lytte og faktisk ta innvendingene og innspillene innover seg. Hun ga også et klart råd om ikke å stemple meningsmotstanderne som følelsesmennesker.

- Det å karakterisere meningsmotstandere som følelsesstyrte er ikke vinneroppskriften i en politisk debatt, sa Gullberg under Arendalsuka.

Samtidig er det ikke til å komme bort fra at mange vindkraftmotstandere bruker et veldig følelsesladd språk, og når enerWE nå spør Gullberg hva hun tenker om vindkraftmotstandernes retorikk kommer hun med omtrent samme oppfordring som hun hadde til energibransjen under Arendalsuka.

- Debatten om vindkraft er bare i løpet av det siste året blitt mer polarisert. Slik debatten har utviklet seg, er det to råd som vil være spesielt viktig fremover. For det første, vis respekt for motstanderen. For det andre, vær saklig og demp retorikken, sier Gullberg.

Hun poengterer at det er langt fra alle som går så hardt ut, men at de som gjør det ikke bidrar til å oppnå det ønskede resultatet.

Når avstanden mellom retorikk og virkeligheten blir for stor, undergraver det budskapet

Anne Therese Gullberg

- Vi ser at det vanligvis bare er en liten gruppe som tar i bruk hard retorikk, men når avstanden mellom retorikk og virkeligheten blir for stor, undergraver det budskapet, sier Gullberg til enerWE.

Sigurd Grytten

Sigurd Grytten er partner i kommunikasjonsbyrået Zynk. De jobber med strategisk kommunikasjon, og er veldig opptatt av å kombinere analytiske metoder med god samfunnsforståelse.

Grytten har gjort seg mange tanker om vindkraftmotstanden, og har blant annet markert seg ved at han meldte seg ut av Naturvernforbundet som følge av det han beskrev som en systematiske motarbeidelse av utbygging av både vindkraft og vannkraft.

Han anerkjenner likevel at vindkraftmotstanderne i stor grad har lykkes så langt.

- Det er klart at vindkraftmotstanderne har lykkes godt med å mobilisere en bred motstand i Norge mot landbasert vindkraft, sier Grytten.

Han viser til at hele det politiske spekteret fra Rødt til FrP har velgere og medlemmer med betydelig skepsis mot å legge tilrette for vindkraft i Norge.

- Partiene opplever at vindkraft er blitt langt mer kontroversielt og er redd for å miste velgere ved å fremstå for positive til vindkraft, sier Grytten.

Når enerWE spør hva han tenker om vindkraftmotstandernes ladede språkbruk og de mange knallharde angrepene på motparten svarer han litt oppgitt.

- Det som er trist er at det fungerer. Det er godt kjent fra amerikansk politikk. Gjør motstanderes uspiselig ved å stemple ham eller henne som uspiselig, sier Grytten.

Grytten savner et lederskap der politikere står opp og sier klart fra at ting ikke er greit - også når det sies om en meningsmotstander.

Han viser til et eksempel fra presidentvalgkampen mellom Barack Obama og John McCain i USA der en dame under et valgkampmøte gikk bort til McCain og sa at hun ikke stolte på Obama fordi hun mente at han var en araber. Da svarte McCain "No, ma'am. He’s a decent family man and citizen that I just happen to have disagreements with on fundamental issues."

- Det er lederskap, og det det vi også trenger i Norge når det spres fake news og feilaktige påstander om politiske motstandere, sier Grytten.

Selv om vindkraftmotstanderne har lykkes med å få til en midlertidig stans i konsesjonsbehandling av nye vindkraftprosjekter, er det fortsatt langt fra sikkert at de vil lykkes med å oppnå noe mer. Hvis de skal klare det mener Grytten at de må legge fra seg de følelsesladde utbruddene og argumentere mer saklig.

De har i det store og det hele vunnet frem, men solide politiske posisjoner tas igjennom å argumentere saklig og faktabasert

Sigurd Grytten

- De har i det store og det hele vunnet frem, men solide politiske posisjoner tas igjennom å argumentere saklig og faktabasert. I alle fall i Norge hvor vi fremdeles har høy grad av tillit og tro på vitenskap og fakta. Og det er mange gode argumenter mot landbasert vind. Enkelte av prosjektene bygges ut i områder som er unødvendig provoserende. Det er mulig å bygge mer skånsomt flere steder, det er ikke alle steder som er velegnet for vindkraft som trenger å bygges ut, sier Grytten.

Ber om innspill

Vindkraftdebatten går snart over i en ny fase. Fristen for å levere innspill til den åpne høringen om nasjonal vindkraft på land er den 1. oktober. Den er åpen for alle, og mange har allerede sendt inn høringssvar.

En opptelling viser at det i skrivende stund har kommet inn hele 900 høringsuttalelser. Mange av de er sendt inn av enkeltpersoner, og en rekke av de er også anonyme.

Peder Qvale er senior kommunikasjonsrådgiver i Olje- og energidepartementet, og han har tidligere sagt til enerWE at alle høringsuttalelser vil bli lest.

Samtidig var han klar på at det var størst sjanse å nå frem for de som kom med en god faglig forankring og en godt begrunnet argumentasjon.

- Det er rimelig at høringsinnspill fra kommuner og fylker, samt fra organisasjoner som representerer mange, veier tyngre enn uttalelser fra enkeltpersoner. Høringsuttalelser som har en faglig forankret og godt begrunnet argumentasjon vil alt annet likt ha større vekt, sa Qvale til enerWE.

Her kan du lese mer om høringen, se hvem som har levert høringsuttalelse, og sende inn ditt eget innspill på nasjonal ramme for vindkraft.