- Vind vil bli den nest største kraftkilden i 2040 målt i installert effekt

Publisert

Danmarks Tekniske Universitet (DTU), Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og forskningskonsernet SINTEF skal inngå et enda tettere samarbeid og opprette et nytt felles forskningssenter på havvind.

Onsdag 16. januar signerte rektorene Anders Overgaard Bjarklev (DTU) og Gunnar Bovim (NTNU) og konsernsjef Alexandra Bech Gjørv (SINTEF) den nye samarbeidsavtalen.

John Olav Giæver Tande er Chief Scientist i SINTEF Energy Research. Han forteller til enerWE at de etablerer senteret for å akselerere utviklingen av havvind gjennom forskning og innovasjon i samarbeid med industrien.

- DTU har internasjonalt ledende ekspertise på konvensjonell vindturbinteknologi samtidig som vi på norsk side ved NTNU og SINTEF har ledende offshore ekspertise. Sammen kan vi levere enda bedre tjenester og forskning til industrien, forteller han til enerWE.

Tema for samarbeidet er:

  • understell, materialer og marine operasjoner,
  • nettilkobling, systemintegrasjon og energilager
  • digitalisering, drift og vedlikehold og styringssystem for havvindparker
  • - Hvilken rolle kommer havvind til å spille i tiden fremover?

    - Havvind kan spille en viktig rolle som en ren fornybar energikilde i framtida globalt og i Europa, svarer John Olav Giæver Tande. For å nå mål om å begrense global oppvarming trengs en storstilt satsning på fornybar energi sammen med energieffektivisering på forbruksside og bruk av CO2-fangst og lagring (CCS). IEA World Energy Outlook, 2018 angir at vind vil bli den nest største kraftkilden i 2040 målt i installert effekt (se fig under), og den største målt i produsert energi. Dette gjelder for land og havvind til sammen.

    John Olav Giæver Tande understreker at det er vanskelig å si akkurat hvor mye havvind vil utgjøre.

    - Men havvind muliggjør kraftproduksjon tett på store lastsentra (for eksempel New York, London, osv) hvor det ellers vil være vanskelig pga mangel på ledig landareal, ol. Det er også en kraftkilde som kan bygges ut uten vesentlig skade for miljøet.

    - Bunnfast havvind har vist seg å være konkurransedyktig uten subsidier. Når vil dette også gjelde flytende havvind?

    - Akkurat når dette vil skje vil avhenge av mange faktorer. Kostnaden kan komme ned gjennom forskning og innovasjon, gjennom volum i utbygging og markedstiltak. Equinor har som mål for Hywind 40-60 EUR/MWh innen 2030. Utviklingen av bunnfast havvind har overgått alle prognoser når det gjelder kostnadsutvikling. Kanskje kan dette også skje for flytende, forutsatt at det satses nettopp på forskning, innovasjon og volum i utbygging.

    - Vindparker på land møter sterk kritikk fra mange hold. Hvilken motstand møter havvind?

    - All kraftproduksjon har konsekvenser. Havvind langt til havs møter generelt mindre motstand enn mer kystnære anlegg som kan sees fra land.

    - Vindteknologi utgjør nå mer enn 50 % av all eksport av fornybar teknologi fra Norge. Hvor viktig vil eksport av vindteknologi bli fremover?

    - Det internasjonale markedet for havvind er i vekst, så dette kan bli en enda viktigere og større næring for Norge enn det er i dag. For å beholde vår markedsandel, eller vokse, må vi imidlertid satse på forskning og innovasjon.

    - Utbyggingen av havvind langs norskekysten er svært begrenset. Equinor vurderer å forsyne enkelte plattformer med kraft fra vindturbiner, men satsningen her er minimal sammenliknet med eksempelvis vindparkene utenfor Skottland. Vil vi fremover se mer havvind langt norskekysten?

    - Kanskje, men dette er per i dag først og fremst et politisk spørsmål, avslutter John Olav Giæver Tande.