Gunstein Skomedal (til v) og Robin Hansson mener vi har sluppet billig unna store klimakonflikter i Norge i denne kommentaren.
Gunstein Skomedal (til v) og Robin Hansson mener vi har sluppet billig unna store klimakonflikter i Norge i denne kommentaren.

Kommentar: Klassekamp om grønn omstilling

Mens strømprodusentene spretter champagnen, må andre ta opp forbrukslån for å betjene strømregningene når prisene går i været.

Publisert   Sist oppdatert

Menneskehetens overforbruk av fossil energi, avskoging og økologiske skjødesløshet har ført til dramatiske klimaendringer på kloden vår. Global oppvarming rammer i dag de fattigste hardest, i form av tiltagende naturkatastrofer og ressursmangel.

I Norge har vi foreløpig sluppet relativt billig unna store konflikter knyttet til klimaendringene, men våre internasjonale forpliktelser fordrer en stor grønn omstilling. Omstillingen kan bidra til å løse to av våre største samfunnsmessige utfordringer samtidig, klima- og fattigdomskrisen, men vi må velge de riktige tiltakene. Høye energipriser rammer skjevt.

Utfordringen med dagens enøk-tiltak er at de rammer skjevt.

Skomedal/Hansson

Elektrifisering og overgangen til fornybar energi innebærer et fundamentalt skifte: Vi må bruke mindre energi og være påpasselige med når vi bruker den. I Norge gir staten støtte til energiøkonomiserende tiltak (enøk), blant annet solceller og oppgradering av bygningskroppen. Utfordringen med dagens enøk-tiltak er at de rammer skjevt. Alle er enige om at slike tiltak er gode investeringer, fordi det gir store reduksjoner i energiforbruket og dermed strømregning over tid.

Problemet er at tiltakene er svært kapitalkrevende og at husholdninger som ikke har tilgang på billig kapital, ikke får muligheten til å benytte seg av ordningene.

SV foreslo i år å øke bostøtten for å skjerme de under ordningen for prishoppet. Forslaget ble for øvrig nedstemt. På toppen av økningen i kraftprisen har Enova bestemt seg for reduksjon i tilskuddsordningene til flere enøk-tiltak som blant annet solceller. Dette vil føre til vesentlig lengre avskrivningstid på anleggene og øke terskelen for å installere solcelleanlegg ytterligere. Denne skjerpelsen bidrar også til å strupe en fremtidsrettet og grønn næring i Norge.

I Sverige får man støtte til 30 prosent av investeringsbeløpet til et solcelleanlegg, mot skarve 15 prosent i Norge. Da er det kanskje ikke så rart at det svenske solcellemarkedet er fem ganger så stort om det norske?

Utrullingen av smartmålere de siste par årene har hatt til hensikt å forberede oss på en virkelighet hvor vi må bruke energien når den er tilgjengelig. Bedrifter kan allerede inngå strømavtaler der man kan «skru av» forbruk når værgudene ikke spiller på lag, såkalt effektøkonomisering (eføk). Snart kommer også endret nettleie i form av effekttariffer for den øvrige befolkning, hvis NVE får det som de vil.

Såkalt «smart styring» av strøm er foreløpig forbeholdt de spesielt interesserte og de spesielt privilegerte, men det er i ferd med å endres.

Skomedal/Hansson

For menigmann er det fremdeles begrenset hvilke muligheter man har for å tilpasse seg dette. Såkalt «smart styring» av strøm er foreløpig forbeholdt de spesielt interesserte og de spesielt privilegerte, men det er i ferd med å endres.

Nye energiselskaper integrerer smart styring av strøm for å redusere effektbelastning og strømregningen. Slike eføk-tiltak vil også kreve at kundene gjør større investeringer for å skifte forbruket eller mellomlagre strøm i batterier – enten som varme eller strøm.

Om dette markedet får fortsette å gå av seg selv, vil vi ganske raskt se at det er de med mest penger og låneevne som vil gjøre enøk- og eføk-tiltak, de med høy inntekt, høy utdannelse og som eier sine egne boliger. Mens de som kanskje trenger det mest, for dem som strømregningen faktisk utgjør en stor utgift, ikke får ta del i denne teknologiutviklingen. Denne utfordringen er betydelig, fordi klimakrisen forutsetter at alle tar del i omstillingen.

I Norge vil det være umulig å gjennomføre det grønne skiftet ved å la de minst privilegerte ta støyten mens de rikeste får skumme fløten.

Skomedal/Hansson

I Norge vil det være umulig å gjennomføre det grønne skiftet ved å la de minst privilegerte ta støyten mens de rikeste får skumme fløten.

Løsningen er like åpenbar som den er enkel; vi trenger en ny politikk for energi- og effektøkonomisering som alle deler av befolkningen kan dra nytte av. Noen forslag vil da være en sterk styrking av Enovas støtteordninger for både eksisterende og ny teknologi som for eksempel solceller, smart strøm og batterier som fungerer både for eneboliger, borettslag og leiligheter, selveier eller leie.

I tillegg trengs det et verktøy for å gi de med vanskelig tilgang på kapital mulighet for gunstige låne eller leasing-betingelser. Mennesker som ikke har evne til å bla opp store beløper er avhengige av en slik risikoavlastning.

I tiden som kommer er det viktig å ha et øye på alle samfunnsnivåene dersom vi skal nå klimamålene og unngå nasjonal krise og gule vester i Norge.

Skomedal/Hansson

Og vi må passe på at behovet for eføk ikke går utover enøk-tiltak, slik forslaget til effekttariffer fra NVE la opp til.

På grunn av høye energipriser måtte presidenten i Ecuador erklære nasjonal krisetilstand og i Frankrike fikk man de gule vestene. I tiden som kommer er det viktig å ha et øye på alle samfunnsnivåene dersom vi skal nå klimamålene og unngå nasjonal krise og gule vester i Norge.

Vi må sørge for at det ikke er bare de med mye penger fra før som har råd til å bli med på teknologireisen. Vi bør rette inn tiltakene slik at det er mulig for alle å bli med.

Gunstein Skomedal er postdoktor i fornybar energi ved Universitetet i Agder og SV-medlem. Robin Hansson er ingeniør i fornybar energi og bystyrerepresentant for Kristiansand SV.

Denne kommentaren ble først publisert hos Dagens Næringsliv.