Foto: Anders Lie Brenna, enerWE
Foto: Anders Lie Brenna, enerWE

Utenlandskablene er snart tilbake i normal drift

Statnett forteller at strømforbindelsene til utlandet nærmer seg normal kapasitet igjen.

Publisert

Strømmarkedet har i 2020 vært svært spesielt med ekstremt lave strømpriser i Norge. Det er det flere forklaringer på, og ekstraordinært mye vann i vannmagasinene kombinert med en mild vinter har vært en viktig årsak.

Samtidig har det også vært store prisforskjeller mellom Norge og resten av Norden, samt til dels også internt i Norge. Det skyldes i stor grad at det har vært mange begrensninger på kapasiteten til mellomlandsforbindelsene, eller utenlandskablene som de gjerne kalles på folkemunne. Det er de kablene som transporterer strøm ut og inn fra Norge.

Nå forteller Statnett at handelskapasiteten på strømforbindelsene snart vil være tilbake igjen på normalt nivå.

Skagerak 1 og 2 er strømforbindelser til Danmark. Her er reparasjonsarbeidene i dansk farvann nær ferdigstillelse etter at to av de fire strømforbindelsene mellom Norge og Danmark ble skadet tidligere i år. Kabelreparasjonene skal etter planen være sluttført i begynnelsen av oktober, og reparasjonene med Skagerrak 1 ble ferdigstilt 21. september.

Statnett fant i sommer ut hvor feilen var på strømforbindelsene Skagerrak 1 og 2. De delene av kablene som var ødelagt ble fjernet, og kablene ble så forseglet slik at de lå trygt på havbunnen i påvente av reparasjonsarbeidene.

Reparasjonsarbeidene innebærer å skjøte inn ny frisk kabel. Det er en krevende operasjon fordi kabelen må skjøtes på to steder samtidig som det legges ut en ny kabel. Utfordringen er at det tar lang tid å skjøte, og at det kreves et stort offshore fartøy med tilstrekkelig dekksplass for håndtering av kabel- og skjøtearbeider. Operasjonen er sårbar for vær og vind, og det kreves en teknisk spisskompetanse som er svært etterspurt.

Grunnet en feil på jordkabelen på dansk side for Skagerrak 4, vil det fortsatt ta noe tid før en er oppe på full handelskapasitet i begge retninger, men fra midten av oktober er planen at det skal være full kapasitet for eksport fra Norge til Danmark. Der er kapasiteten 1632 MW. Kapasiteten i motsatt retning vil fortsatt være noe lavere på grunn av tekniske hensyn.

Fra 28. september er også importkapasiteten fra Sverige mot Sør-Norge tilbake til normalen, mens eksportkapasiteten fra Sør-Norge til Sverige fortsatt er begrenset på grunn av arbeider på svensk side. De svenske arbeidene skal etter planen være ferdige i begynnelsen av desember. NorNed-kabelen mellom Norge og Nederland har vært i normal drift siden 5. september. Fra desember blir også NordLink-kabelen mellom Norge og Tyskland tilgjengelig for kraftmarkedet i prøvedrift.

- Det er bra både for forsyningssikkerheten gjennom vinteren og for aktørene i det nordiske kraftmarkedet at muligheten for å handle kraft med våre nordiske naboer nå nærmer seg normalen. Det vil selvfølgelig fortsatt være perioder framover der vedlikeholdsarbeid og andre forhold gjør at vi ikke kan utnytte ledninger og kabler fullt ut, men vi ser nå en mer normal situasjon, sier konserndirektør Gunnar G. Løvås i Statnett.

Det har vært et spesielt år i det norske kraftsystemet så langt. Dette er blant de forholdene som har redusert handelskapasiteten:

  • Havari på Ytre Oslofjord-forbindelsen som følge av ankringsskader
  • Feil på koblingsanlegget i Tegneby transformatorstasjon (nær Moss)
  • Feil på landkabel på dansk side av Skagerrak 4-kabelen
  • To uavhengige kabelfeil på Skagerrak 1 og 2, trolig som følge av ytre påvirkning (fiskeaktivitet) i dansk sektor
  • Feil og ombygging på nederlandsk side av NorNed, og arbeid på nederlandsk nett
  • Ombygging av transformatorstasjon i Sverige

Det er en lang liste, men Statnett ser ikke at de kunne gjort noe for å unngå problemene.

- Dette er uavhengige hendelser som dessverre skjedde innenfor få måneder, og det er i all hovedsak hendelser som vi fra vår side vanskelig kunne ha gjort noe for å unngå, påpeker Løvås.

Manglende kapasitet på utenlandskablene kombinert med overfylte vannmagasiner har vært gode nyheter for strømkundene, men det har gått hardt utover kraftprodusentene. De har gått glipp av store beløp, og trolig også godt med underskudd i perioder. Det vil gi store utslag for de mange kommunene som er avhengig av skatteinntekter og utbytte fra vannkraftverkene når de skal få sine kommunebudsjetter til å gå opp.

- Vi har forståelse for at summen av hendelser har bidratt til at mange norske kraftprodusenter har fått lavere inntjening, særlig fordi dette sammenfalt med svært fulle vannmagasiner i norske kraftverk, sier Løvås.