Foto: Anders Lie Brenna, enerWE
Foto: Anders Lie Brenna, enerWE

— Vi tror at det er klokt å roe ned utbyggingstempoet

— Nå kommer det litt mye litt fort.

Publisert

I forbindelse med at Statkraft la frem sine resultater for årets andre kvartal ble det arrangert et pressemøte der enerWE og andre medier fikk muligheten til å prate med administrerende direktør Christian Rynning-Tønnesen. enerWE benyttet anledningen til å spørre Statkraft-sjefen om blant annet vindkraftsatsingen.

Statkraft er den største aktøren innen vindkraft i Norge, men selskapet har gått ut og sagt at de ser for seg å redusere utbyggingen.

— Vi tror at det er klokt å roe ned utbyggingstempoet fordi det er genuine avveiningsbehov, sier Rynning-Tønnesen.

Han er klar på at den massive motstanden mot vindkraft har påvirket Statkraft, men viser også til at det er snakk om en markedsmessig balanse ettersom Norge fortsatt har kraftoverskudd selv om prognosene tilsier at Norge trenger mer strøm i fremtiden etterhvert som mer av samfunnet elektrifiseres.

Vindkraften presser strømprisene

Når enerWE følger opp den nordiske strømprisen hver uke har Norge i mange uker denne våren hatt Nordens høyeste strømpriser, og det skyldes stort sett at nabolandene våre Danmark og Sverige har hatt mye vindkraft som har presset strømprisene kraftig ned - spesielt på nattestid.

I flere tilfeller har strømprisen i enkelttimer gått ned mot null, og av og til også endt opp med negative strømpriser, som følge av at vindkraften produserer strøm hvis det blåser - uavhengig av om det er etterspørsel eller ikke etter strømmen. Denne overproduksjonen ser vi imidlertid ikke noe særlig til i Norge fordi vi fortsatt har relativt lite vindkraft og fordi vi har så mye regulerbar vannkraft som kan skru ned strømproduksjonen hvis etterspørselen og prisene er lave.

Flere bransjeaktører har da også uttalt at vindkraften er en viktig bidragsyter til å presse strømprisene ned, men dette er ikke et argument som Statkraft-sjefen legger til grunn for selskapets noe reduserte satsing på vindkraftutbygging i Norge.

- Dette er ikke et rent prisresonnement fra vår side, sier Rynning-Tønnesen.

Han viser til at vindkraften plutselig har blitt veldig billig med en kraftig kostnadsnedgang på hele 70 prosent over de siste årene, og at det har vært en massiv utbygging uten at strømetterspørselen har steget tilsvarende mye.

Nå kommer det litt mye litt fort

Christian Rynning-Tønnesen

- Nå kommer det litt mye litt fort, sier Rynning-Tønnesen.

Det betyr på ingen måte at Statkraft går bort fra vindkraft, og på storskjermer i gangene på hovedkontoret på Lysaker rett utenfor Oslo vises det kontinuerlig informasjonsfilmer der vindkraftparker utgjør store deler av innslagene.

Lange strømavtaler

De store vindkraftutbyggingene finansieres i stor grad ved hjelp av langsiktige avtaler med kraftkrevende industri som ønsker lange avtaler med gunstige strømpriser. Dette er avtaler som kan være litt vanskelige å forstå for utenforstående, og enerWE spør derfor Statkraft-sjefen om hvordan disse avtalene typisk fungerer.

Rynning-Tønnesen forklarer at det i hovedsak er snakk om to typer avtaler.

- Kundene vil ha strøm etter sin egen forbruksprofil eller flatt og likt hele tiden, sier Rynning-Tønnesen.

Hvis avtalen er inngått med utgangspunkt i strømkundens forbruksprofil betyr det at strømleverandøren må levere den strømmen kunden til enhver tid trenger. Det kan være spesielt krevende for en aktør som kun leverer strøm fra et vindkraftverk hvor leveransene er avhengig av hvor mye det til enhver tid blåser.

- Da må kraftprodusenten selv kjøpe inn differansen i markedet, sier Rynning-Tønnesen.

Det kan fort bli dyrt for strømleverandøren hvis det ikke blåser på et tidspunkt der etterspørselen er stor. I såfall vil markedet presse strømprisen opp.

Den andre typen kraftkontrakt er såkalt "pay as produced". Det vil si at strømprodusenten leverer fortløpende, og så blir det opp til kunden selv å kjøpe inn strømmen fra andre deler av markedet hvis det ikke blåser nok til at vindkraftverket klarer å levere det kunden etterspør av strøm.

- Da kjøper kunden kraften som den produseres, og da er det kunden som må kjøpe differansekraften, sier Rynning-Tønnesen.

Denne avtaleformen flytter altså risikoen over fra strømprodusenten til kunden. Det gjør det naturlig nok mer krevende å være kunde, men det åpner samtidig opp for å kunne tilby lavere priser enn med den andre avtaleformen.

Statkraft-sjefen forteller at de i stor grad jobber med denne avtaleformen.

- Vi er blitt ganske gode til å selge "pay as produces", sier Rynning-Tønnesen.

For å klare det er de avhengig av å være gode på analyser, og Statkraft har da også en stor analyseavdeling med mange eksperter som sitter og modellerer, regner og analyserer en stor mengde med nøkkeltall for å komme i mål på en god måte.

- Det er to forskjellige produkter. Det ene kommer når det kommer, og det andre må du styre, sier Rynning-Tønnesen.

Måtte ut av havvind

Statkraft var tidligere en stor aktør innen havvind, men har solgt seg helt ut av dette satsingsområdet. På spørsmål om hvorvidt Statkraft-sjefen angrer nå som havvind tilsynelatende er i ferd med å bli et "hot" marked svarer han nei.

Jeg synes det var synd at vi måtte gå ut av havvind

Christian Rynning-Tønnesen

- Jeg synes det var synd at vi måtte gå ut av havvind, men vi hadde en finansiell situasjon. Vi måtte gjøre et valg, og i den situasjonen vi var tror jeg vi gjorde det riktige valget, sier Rynning-Tønnesen.

Som et statlig eid selskap må Statkraft forholde seg til staten som eier, og som et svært lønnsomt selskap har de også en viktig rolle som bidragsyter til statsbudsjettet gjennom utbytteutbetalinger.

Statkraft-sjefen viser også til at det var bedre å selge seg ut av et markedsområde enn å kutte på tvers av alle satsingsområdene. Hvis han skulle gjort noe anerledes, så måtte også de finansielle forutsetningene vært anerledes.

- Hadde vi kunne skrudd tiden tilbake så ville jeg hatt nok kapital, sier Rynning-Tønnesen.