Foto: Anders Lie Brenna, enerWE
Foto: Anders Lie Brenna, enerWE

- Vi må rulle ut veldig mye ny fornybar energi

Statnett anslår at Norge trenger 30-50 TWh med ny fornybar kraft.

Publisert

19. mars la Statnett frem rapporten "Et elektrisk Norge - fra fossilt til strøm", og onsdag denne uken arrangerte de et frokostseminar for å presentere rapporten.

Rapporten

Kort oppsummert tar rapporten for seg hvordan Norge gjennom elektrifisering kan kunne våre klimagassutslipp og den har satt opp to mulige scenarioer for hvordan det kan gjøres.

Det første scenarioet kalles "omfattende elektrifisering", og i dette scenarioet ser Statnett for seg 40 TWh med nytt kraftforbruk for å erstatte 95 TWh med fossil energiforbruk.

Det andre scenarioet kalles "fullelektrisk med hydrogen", og her inkluderes også elektrifisering av tung- og langdistanserapport hvor direkte elektrifisering vil være krevende å gjennomføre. I dette scenarioet vil det være større kraftforbruk ettersom det krever 2-3 ganger mer strøm for å lage og bruke hydrogen gjennom elektrolyse enn bare å bruke elektrisiteten direkte.

Totalt anslår Statnett at det er snakk om et økt strømforbruk på mellom 30 og 50 TWh.

Statnett-sjef Auke Lont.
Statnett-sjef Auke Lont.

- Vi har dårlig tid

Konsernsjef Auke Lont åpnet frokostseminaret med å slå fast at verden har dårlig tid hvis vi skal klare å nå klimamålene, og at nøkkelen ligger i å få på plass mer strømproduksjon fra fornybare energikilder.

- Vi må rulle ut veldig mye ny fornybar energi. Vi må få tempoet atskillig opp, sier Lont.

Han pekte på Statnett-slagordet om at "Fremtiden er elektrisk", og at det er mye å hente også i Norge selv om vi allerede får så og si all vår elektrisitet fra fornybare energikilder.

- Det er elektrifiseringen som skal gi den økte energiproduktiviteten, sier Lont.

For selv om selve kraftbransjen allerede er fornybar, så kan kraftbransjen bidra til at andre bransjer som for eksempel transportnæringen kutter sine utslipp ved å gå over til mer bruk av elektrisitet.

- Å bruke bensin er en fryktelig dårlig måte å produsere transport på, sier Lont.

Han viser til rapporten der det påpekes at motoren i en personbil har en virkningsgrad på mellom 25 og 40 prosent avhengig av om det er en bensin- eller dieselbil, og at energiforbruket til en elbil vil være under halvparten av det fordi de klarer å utnytte så mye mer av energien til å drive bilen fremover.

- Kraftsektoren har vi på mange måter løst til en overkommelig kostnad. Så skal vi bruke kraftsektoren til å drive ut karbon i andre sektorer, sier Lont.

Det krever imidlertid investeringer i bedre kapasitet i strømnettet for å sikre at alle nye elektrisitetsforbrukere får tilgang til den strømmen de trenger - når de trenger den.

- Vi har økt investeringene fra en milliard pr år til nærmere ti milliarder pr. år, sier Lont.

Han trekker også frem viktigheten av et velfungerende strømmarked, og at aktørene i kraftbransjen får riktige signaler om hva de bør satse på. Det betyr blant annet at CO2-prisen må opp slik at kull blir mindre lukrativt.

- Hvis vi ikke setter en pris på CO2 så gir vi ikke de riktige signalene, sier Lont.

Mange har uttrykt sin skepsis til strømmarkedet, og kanskje spesielt fordi vi er såpass tett tilknyttet våre naboland gjennom utenlandskabler. Statnett og Lont er imidlertid klokkerklare på at markedet er en god ting for alle som produserer og forbruker strøm.

- Markedet er vår beste venn, sier Lont.

Før han overlater ordet til til Vegard Holmefjord, analytikeren som var ansvarlig for å utarbeide rapporten, slår Lont fast at mer elektrisitet er veien å gå.

- Vi tror at fremtiden er elektrisk, og at det å bruke mer elektrisitet er det som skal til for å redusere klimautslippene, sier Lont.

Holmefjord følger opp der Statnett-sjefen slapp, og slår fast at det er mye å hente for Norges klimagassutslipp ved å elektrifisere samfunnet.

Elektrifisering kan halvere klimagassutslippene

- Elektrifisering, og kun det, kan være med på å mer enn halvere klimagassutslippene i Norge, sier Holmefjord.

Han påpeker at de fornybare energikildene har blitt veldig mye billigere de siste årene, og at det gjør at elektrifiseringen kan gå mer av seg selv fremover.

Han trekker frem at bare det siste året alene så har fornybare energikilder og batterier hatt en formidabel kostnadsreduksjon:

  • Batterier: 35%
  • Havvind: 24%
  • Solkraft : 18%
  • Landbasert vindkraft: 10%
Analytiker Vegard Holmefjord i Statnett.
Analytiker Vegard Holmefjord i Statnett.

- All den uregulerbare kraftproduksjonen dytter ut den termiske kraftproduksjonen. Dette gir et behov for fleksibilitet i kraftsystemet.Dette passer godt fordi batteriene blir billigere, sier Holmefjord.

Han legger til at kostnadsreduksjoner på batteriteknologi også bidrar til å øke andelen elbiler. Det trengs.

- Transportsektoren er i dag veldig dominert av olje. Det er ikke mye strøm på tross av alle togene, t-banene og trikkene, sier Holmefjord.

Totalt står de for en marginal andel av energibruken i transportsektoren i dag.

I industrien ser det litt bedre ut med tanke på elektrifisering. Her er det en del strømbruk fra før av, men det er fortsatt stort potensiale for økt strømforbruk.

Totalt ser Statnett for seg at det kan bli aktuelt å elektrifisere nok til at industrien kan bruke ytterligere 10 TWH, mens transporten kan bruke 15 TWh mer i 2040.

Holmefjord mener at dette er håndterbart for strømnettet. Det vil gi økt behov for bedre nettkapasitet enkelte steder, men det krever ikke en massiv oppgradering av sentralnettet. Han tror imidlertid at det blir nødvendig å investere mer i strømnettet inn mot byene der folk flest bor, samt det blir noen utfordringer med for eksempel batteridrevne ferger.

- Ferger langt ute mot kysten som krever mye strøm på en gang. De vil få større utfordringer og må bygge mer nett, sier Holmefjord.

Han legger også til at økt elektrifisering vil føre til at flere aktører knytter seg til nettet for å dekke sine behov.

- Utfasing av fossil energi er helt avgjørende

Henrik Sætness er analysesjef i Statkraft, det statlige selskapet som står bak mye av investeringene i vannkraft og vindkraft i både Norge og utlandet.

- Utfasing av fossil energi er helt avgjørende for å løse verdens klimaproblem. Du konverterer kraftsektoren, som er den største sektoren, til fornybar energi og så benytter du den energien til å dekarbonisere alt annet, sier Sætness.

Henrik Sætness i Statkraft.
Henrik Sætness i Statkraft.

Dette er den enkle oppskriften som er veldig vanskelig i praksis, men som likefullt tvinger seg frem etterhvert som fornybare energkilder blir stadig mer konkurransedyktige.

- Vi tror på en storstilt omlegging av verdens energiproduksjon til fornybart. I dag er det sånn at fornybar kraft er den billigste kraftformen i nesten alle landene. Vi ser for eksempel at sol allerede er langt billigere enn ny kullkraft, og begynner å konkurrere med etablert kullkraft. Utviklingen innenfor sol og vind betyr at verden får tilgang til billig fornybar energi på en skala på et nivå verden ikke tidligere har sett, sier Sætness.

Han og Statkraft mener også at utviklingen innen batterier går så fort at det også vil gjøre elbilene konkurransedyktige uten subsidier og særfordeler.

- Vi forventer at ett eller annet sted tidlig på 2020-tallet vil batteriprisen ha falt slik at elbiler koster like mye som bensin- og dieselbiler, sier Søtness.

På samme måte som Statnett-sjefen trekker også Sætnes frem Norges unike posisjon med tanke på at vi allerede har en fornybar kraftsektor.

- Norge har vi en fullt ut fornybar kraftsektor som et av 8-10 land i verden, sier Sætness.

Han og Statkraft har også gjort lignende analyser som Statnett, og de har kommet frem til omtrent det samme nivået.

- Vi er stort sett enig med analysen til Statnett. Et realistisk spenn på 30-50 TWh driver denne typen analyser. I praksis er alle enige om at dette er et realistisk nivå, sier Sætness.

Men det betyr ikke nødvendigvis at de tror at det er der det ender opp. Som med så mye annet innen analysarbeid, så er det snakk om scenarioer basert på en rekke forutsetninger.

- Vi tror at kraftforobruket skal øke opp mot 2040, men ikke i nærheten av hvor mye som vises i denne rapporten, sier Sætness.

Det kan være flere årsaker til det. Enten på grunn av teknologi som ikke utvikler seg fort nok eller på grunn av kostnadene det vil innebære å konvertere fossil energibruk til fornybar elektrisitet. Det kan være kostnader relatert til selve elektrisitetsforbruket, men også knyttet til all infrastrukturen rundt.

- Det er altså ikke på grunn av mangel på strøm. Dette handler primært om tid og hastighet. Vi trenger ikke lurium eller antigravitasjonsteknologier, sier Sætness.

All teknologi det er snakk om er kjent, og det er mer et spørsmål om kostnadsutvikling og skalering.

- Den diskusjonen vi har her i Norge nå vil de andre landene måtte ha i fremtiden. Vår nåtid er deres fremtid. Det spiller liten rolle om vi klarer å kutte våre klimagassutslipp hvis ingen andre klarer det. Vi tror at dette vil skje. Usikkerheten går på hastigheten.Vårt perspektiv er at det lar seg gjøre, sier Sætness.

Frokostseminaret samlet tilsynelatende først og fremst folk fra kraftbransjen, men det var også flere som har engasjert seg i kampen mot utbygging av vindkraft. Etter sitt foredrag fikk da også Sætness et spørsmål fra salen om han kunne kommentere Statkrafts satsing på vindkraft i Norge.

- Statkraft er den suverent største eier og utvikler av vind i Norge. Når vi er ferdig med Fosen har vi et par prosjekter til vi holder på med. Etter det kommer vi ikke til å lete etter nye prosjekter, sier Sætness.

Hans begrunnelse for det er at utbyggingen av ny strømproduksjon nå øker markant mer enn forbruket øker.

- Vi tror at forbrukssiden utvikler seg relativt langsomt. Vi får et kraftoverskudd som øker fremover. Vi tror ikke at vi klarer å finne nye lønnsomme vindprosjekter, sier Sætness.

Sætness sa det ikke, men dette svaret kan også snus til å peke på at mange nye vindkraftprosjekter også vil presse strømprisene nedover. På den annen side motvirkes det noe av muligheten for å eksportere strømmen til utlandet over utenlandskablene.

Tidligere miljøvernminister Bård Vegar Solhjell som nå er generalsekretær i WWF fikk æren av å avrunde frokostseminaret.

- Utfordringen er at vi har dårlig tid

- Alle problemene er skapt av at vi har så dårlig tid. Hvis vi ikke hadde hatt dårlig tid kunne vi bare ventet på det grønne skiftet som uansett kommer, sier Solhjell.

Han påpekte at jo raskere Norge og verden tar de nødvendige grepene for å kutte i klimagassutslippene, jo billigere blir det å løse problemet.

- Jo senere vi gjør det, jo mer kostnadskrevende er scenariene der vi må ha negative utslipp,sier Solhjell.

Også han trakk frem at fornybar energi i kraftsektoren er den mest sentrale delen av løsningen, men han gjorde et poeng ut av at Norges unike nåværende posisjon ikke er et fortrinn vi tar med oss inn i evigheten.

- Norge har en fordel, men det er ikke en varig fordel. Det er et tidsvindu vi har i noen tiår som vi bør bruke til å elektrifisere vårt samfunn, sier Solhjell.

Han mener at det er mulig for Norge å hente ut konkurransefortrinn ved å være tidlig ute gjennom å utvikle teknologier og markeder før de andre.

Generalsektretær Bård Vegar Solhjell i WWF.
Generalsektretær Bård Vegar Solhjell i WWF.

Når det gjelder selve rapporten er han mest opptatt av at det er nok en rapport som viser at det lar seg gjøre. Han bet seg spesielt merke i at Statnett selv mener at dette lar seg håndtere i strømnettet.

- Dere sier at dette er fullt ut håndterbart kapasitetsmessig, sier Solhjell.

Samtidig utstrålte han en optimisme om at det kanskje ikke tar så lang tid å komme dit som rapporten anslår.

- Tidsperspektivet er fryktelig vanskelig å vite. Ser vi tilbake har det skjedd helt ufattelig raskt. Hastigheten gjør at jeg tror det er mer sannsynlig at det går raskere enn tregere, sier Solhjell.

Som en politiker med langt engasjement innen miljø og klima merker Solhjell at det er noen utfordringer knyttet til fornybare og klimavennlige energikilder som vindkraft i møte med naturen og miljøvern. Han uttrykker stor forståelse for de som er negative til vindkraft fordi det forårsaker store miljøinngrep. Samtidig synes han det er litt trist at det er nettopp den klimavennlige vindkraften som utløser dette engasjementet for naturen og naturen.

- Det er et paradoks at det som skaper størst motstand nå er vindkraft, ikke hytteutbygginger eller veier, sier Solhjell.

Han mener at naturen dessverre har lidd under manglende kunnskap i etater og miljøene som tar viktige avgjørelser rundt dette.

- Det absolutt største problemet er mangel på kunnskap om naturen i Norge. Vi har manglet data og kunnskap om natur i Norge. I mange av konfliktsakene da jeg var miljøministeren var problemet at det manglet kunnskap, og at det var gått opp konflikter som ble vanskelig å håndtere, sier Solhjell.

Han tror at konfliktnivået kunne vært mye lavere hvis flere av de dårlige prosjektene ble tatt ut på et tidligere tidspunkt. Han er derfor positiv til nasjonal ramme for vindkraft som NVE nylig har lagt frem.

- Etter min oppfatning er nasjonal ramme et ganske nyansert utgangspunkt hvis man forstår hva det er: en avgrensning. Hvis den forstås som en plan for hva som skal bygges er det et grovt inngrep, sier Solhjell.

Han tror mer og bedre dialog er veien å gå videre for å finne gode løsninger, og oppfordret bransjen til å ta initiativ til å komme i dialog med flere vindkraftmotstandere.

- Du kan aldri ta nok kaffekopper med folk du i utgangspunktet ikke er enig med. Det er ekstremt lite kontakt mellom de som er skeptisk til inngrepene i norsk natur. Finn dere partnere og folk å samarbeide med som er uenige med dere, sier Solhjell.

Han påpeker også at fordelene ved utbyggingene er globale, mens utfordringene er lokale.

Når det gjelder flytende havvind, så er WWF-sjefen positiv, men han mener det er en løsning som ikke kommer raskt nok,

- Hvis det ikke var for dårlig tid er det en suveren løsning å vente på at kostnadene skal gå ned, sier Solhjell.

Dessverre vil det fortsatt ta en del år før flytende havvind kommer ned på et kostnadsnivå som gjør den konkurransedyktig. I mellomtiden mener derfor Solhjell at det må jobbes med å få til en god balansegang i arbeidet med landbasert vindkraft.

Her kan du laste ned og lese rapporten.