chulis
Kurs & Kompetanse, Salg og Markedsføring, Sosiale medier Mari Kihle Foto: enerWE

Film fenger alltid!

Oppskriften på action-fylte pressemeldinger.

Chul Christian Aamodt er utdannet sivilingeniør i marinteknikk ved NTNU, men sa fra seg jobben med å lage teknologi til fordel for gründerlivet. Som ansvarlig redaktør i enerWE, var han på TEAM enerWE Roadtrip for å fortelle hvordan en god videopressemelding blir til.

Her skal jeg dele tips, triks og fallgruver jeg har møtt på mitt grundereventyr i enerWE så langt. Jeg skal også snakke litt om utstyr, men kun om det som funker – for jeg kan har prøvd en mengde som var fullstendig ubrukelig.

Video er gull

Mange lurer på hvorfor og når man bør bruke video, men Aamodt mener video er gull ved de fleste anledninger.

Med video kan man ikke bare bygge omdømme kjappere, man blir også sett av flere. Poster du video på Facebook, løftes den frem i nyhetsfeeden i større grad enn en post med tekst og bilde.

Aamodts tre gode grunner til å bruke video:

  • Du får de beste folkene, selger mer, og overbeviser flere
  • Du når ut til flere (video flyttes oppover i feeden på Facebook)
  • Ofte enklere å lage god video enn spennende tekst

Video er en gyllen sjanse til å by mer på seg selv om man lever etter tommelfingerregelen: bruk video når du har en god historie, en sprudlende forteller – eller begge.

En historie kan være god fordi den er visuelt appellerende, noe skjer eller noe spennende skal vises frem. Et godt eksempel er klatrerigger, maskiner i bevegelse eller arbeid i høyden. Kort fortalt: action er alltid fengende.

Men hva med de som ikke lever livet i en actionfilm? Ja, da vil den gode historien basere seg mer på personene i bedriften.

La oss ta et selskap som først og fremst jobber på kontor, foran en pc, ikke så vanvittig spennende for den alminnnelige nordmann. Da er løsningen å løfte frem ansatte, få de til å blomstre. En levende arbeidsplass er også en god historie.

Film styrker felleskapet

I noen bedrifter kan effekten av å bruke video være noe uventet, og Aamodt forteller hvordan en av kundene deres har fått merke at video skaper større samhold i bedriften.

Dette er en bedrift med ansatte spredt utover hele landet. Det man opplevde var at samholdet ble styrket når ansatte i bedriften så videoer om hverandre. Selskapet fikk oppleve en ny form for felleskap, en konsekvens vel så viktig som å kapre potensielle kunder.

Rekrutter med video! 

At en levende arbeidsplass er en god historie vil kanskje være ekstra sant i en rekrutteringsprosess. Når man søker etter nye folk, anbefaler Aamodt å bruke kamera for det det er verdt.

Video kan gi svar på det største usikkerhetsmomentet når man søker jobb, nemlig: hvordan føles det å jobbe der? Det gir søkerne sjansen til å se for seg sin fremtidige arbeidsplass, folkene og miljøet man skal jobbe i.

Stillingsutlysninger bør filmes, ikke skrives, mener Aamodt.

Video gir utsolgte konferanser

På mange måter kan video hjelpe folk føle at de ‘på stedet’ når de er langt unna. Dette er ekstra aktuelt på arrangementer, hvor video kan ha en mersalgseffekt. Konferanser er lukkede arrangementer, og kun deltagerne får vite hva som snakkes om. Her kan video forhindre denne typen ‘isolasjon’, og samtidig øke inntektene, påpeker ansvarlig redaktør i enerWE.

Ja, på egne og andres arrangementer lønner det seg å bruke video. Lloyds Register Consulting holdt for eksempel et bra foredrag om offshore vind på en konferanse, og da var det viktig for oss å fange essensen av foredraget i et intervju i pausen. Slik får seerne et miniforedrag, og konferansen får flere deltagere neste gang.

Utstyrslabyrinten

Det finnes et hav av utstyr på markedet, men Aamodt understreker at det enkleste utstyret funker kjempefint i en startfase.

Et godt tips er: lær deg det enkle først, og oppgrader. Jeg var en av dem som startet med det mest primitive utstyret, jeg gikk fra filming med mobil til å gradvis få bedre kamera og lyd.

For deg som er usikker på hvor du skal starte, har Aamodt utarbeidet en enkel oversikt.

  • Amatør-pakken: Mobil og stativ. En vanlig mobil fungerer på steder med lite bakgrunnsstøy, men man trenger et provisorisk stativ. Aamodt anbefaler en liten mini-tripod, og med sjefens egne ord: Her trenger man ikke bruke mer enn trehundre kroner. Det holder.
  • Halv-avansert: Kamera og ekstern mikrofon. Dersom du har mye bakgrunnsstøy, (f.eks: konferanser) bør du inkludere et speilreflekskamera og ekstern mikrofon i verktøykassen. NB! Sjekk at kameraet har XLR-lydinngang, ellers må du bruke lydopptager og synkronisere lyden i etterkant.
  • Dreven: Lydmygger og håndholdt mikrofon. Dette alternativet er for deg som har funnet ut at det ikke er utstyret som koster penger, det er tiden du bruker på å redigere. Myggene gir oss mulighet til å bruke minimalt med tid på å tilpasse lyden i etterkant, ved redigeringsbordet.

Det fins også et nivå over ‘dreven’ (ekspertnivået), men Aamodt presiserer at det kreves lyskaster før man kan kalle seg utstyrsekspert.

Ja, eksperter som meg har lyskaster – eller jeg kaller det hvertfall lyskaster. Godt lys på intervjuobjektet gjør at ansiktet blir tydeligere, og en ekstra bonus er at intervjuobjektet blir mer nervøs. Så lyskaster måtte vi ha!

Og bortsett fra lyskasterkjøp, har du et siste råd til folket? 

Mitt beste råd er prøv og feil. Det er mye bedre enn å vente til man er ekspert.

Stikkord: , , ,