Dr. Ing Bjørn Thorud er seniorrådgiver i Multiconsult hvor han jobber med solenergiprosjekter. Foto: Anders Lie Brenna, enerWE
Dr. Ing Bjørn Thorud er seniorrådgiver i Multiconsult hvor han jobber med solenergiprosjekter. Foto: Anders Lie Brenna, enerWE

- Strøm blir billig, og det er da solenergi begynner å utfordre olje og gass

Multiconsult's solenergiekspert mener sol fortsatt undervurderes, og at utviklingen nå går så fort atdet snart vil gi utslag også for olje- og gassvirksomheten.

Publisert

Dr. ing Bjørn Thorud jobber som seniorrådgiver i Multiconsult og er involvert i mange store solenergiprosjekter både her i Norge og internasjonalt.

I et intervju med enerWE forteller Thorud at solenergien historisk sett har blitt undervurdert av analysebyråene og at de fortsatt undervurder solenergi. Han mener at utviklingen nå går så fort at også olje og gass vil merke det i løpet av det kommende tiåret.

De siste ti årene har ikke solenergi vært noen utfordring for olje og gass, men de neste ti årene kan det fort bli en stor utfordring

Bjørn Thorud

- De siste ti årene har ikke solenergi vært noen utfordring for olje og gass, men de neste ti årene kan det fort bli en stor utfordring, sier Thorud.

Thorud forklarer at utviklingen innen solenergi skiller seg fra de andre energikildene på flere måter, og at det derfor er vanskeligere å lage prognoser og analyser som fanger opp hvor raskt solenergi egentlig vokser, og hvorfor det gjør det.

- Historisk er det ingen som har truffet. De har alle undervurdert hvor raskt utviklingen går innen solenergi, sier Thorud.

Han er spesielt kritisk til IEA, en organisasjon som lager en rekke forskjellige analyser av de forskjellige energimarkedene. Når olje og gass argumenterer for sitt syn, er det gjerne IEA's analyser de viser til. Thorud mener på sin side at IEA historisk sett har bommet så ofte og så mye på blant annet solenergi at de fullstendig mangler troverdighet når de presenterer sine anslag for hvordan energimarkedet vil utvikle seg.

Han forklarer at det i energibransjen stort sett har vært snakk om store kraftanlegg som har blitt bygget av store energiselskaper. Det er noen unntak fra dette, som for eksempel små vannkraftverk i Norge og mindre vindkraftprosjekter i Europa der små grupper går sammen om å sette opp en vindturbin, men i det store og det hele er det som regel snakk om store kraftanlegg.

Slik er det ikke nødvendigvis med solenergi. Dette er en energiform som skalerer helt ned til små enheter som privatpersoner og små bedrifter kan sette opp selv. Dette endrer hele energimarkedet på en måte som man ikke kan regne seg frem til basert på analyser av historiske utviklinger i energimarkedet.

Det som skjer på tak og bygg er enda mer utfordrende for olje og gass fordi det drar med seg alle de andre teknologiene

Bjørn Thorud

- Det som skjer på tak og bygg er enda mer utfordrende for olje og gass fordi det drar med seg alle de andre teknologiene, sier Thorud.

Her får han faktisk støtte fra IEA, analysebyrået han er så skeptisk til

I sin nyeste utgave av rapporten Renewables 2019 har IEA anslått at solpanel på takene vil ta av de neste fem årene. De tror det vil vokse med 50 prosent fra 2019 til 2024.

Thorud mener imidlertid at IEA fortsatt undervurderer hvor raskt utviklingen vil gå. Han forteller at det er stor sammenheng mellom boligeiere som kjøper solpanel, husbatterier, elbiler, varmepumper og smarthusløsninger. Disse løsningene vokser raskt hver for seg, men løfter også hverandre opp slik at utviklingen går enda raskere. Når boligeierne begynner med en av disse teknologiene, er veien videre til den neste veldig kort og det kan fort føre til veldig store endringer.

Thorud trekker frem bruken av olje og gass til oppvarming i resten av Europa som et område der olje og gass snart vil få merke det. Denne bruken er et viktig argument for de norske gassaktørene når de trekker frem hvor viktig de ser for seg å være også i fremtiden, men Thorud mener vi kan se konturene av store endringer her allerede nå.

- Tidligere var det uhørt å bruke varmepumpe til oppvarming fordi strømmen kom fra kullkraft, sier Thorud.

Nå som stadig mer av strømmen kommer fra fornybare energikilder som vindkraft og solenergi, blir dette argumentet fortløpende svekket.

Det som da gjenstår er prisargumentet. Slik det er nå er gassen billigere enn strømmen når den brukes til matlaging og oppvarming, samt at den er konkurransedyktig mot kullkraft på grunn av prisen på klimakvoter.

Thorud er imidlertid overbevist om at de store og raske kostnadskuttene på fornybare energikilder, og da spesielt solenergi, vil fortsette. Konsekvensen av disse priskuttene blir økt utbygging, og det vil etterhvert komme strømkundene til gode i form av lavere strømpriser.

- Strøm blir billig, og det er da solenergi begynner å utfordre olje og gass, sier Thorud.

Han trekker frem hydrogen som et eksempel. I dag produseres mesteparten av hydrogen fra naturgass. Det kalles gjerne grå hydrogen fordi det også innebærer utslipp av CO2. Hydrogen fra gass med karbonfangst- og lagring (CSS) kalles på sin side blå hydrogen. Samtidig er det også mulig å lage hydrogen gjennom elektrolyse, og det kalles gjerne grønn hydrogen.

- Du får grønn hydrogen som er billigere enn grå hydrogen, sier Thorud.

NVE har i et nylig publisert faktaark henvist til en analyse som tyder på at det kan skje så tidlig som i 2030. Thorud mener det allerede er tilfelle i enkelte områder der kraftproduksjonskapasiteten er større enn det strømnettet klarer å transportere.

Her får han kanskje litt overraskende delvis støtte fra Hildegunn Blindheim i interesseorganisasjonen Norsk olje og gass. I et tidligere intervju med enerWE er hun åpen for at det kan skje, selv om hun fortsatt mener at det ikke undergraver markedets behov for å bruke naturgass til å produsere hydrogen.

- Det kan godt hende at elektrolyse kan konkurrere på pris mot naturgass, men hydrogen fra elektrolyse kan ikke konkurrere i skala. De klarer ikke å levere nok. Vi trenger begge deler, sier Blindheim.

Blindheim argumenterer for at karbonfangst- og lagring (CCS) er på vei, og at det vil føre til at blå gass også blir et klimavennlig alternativ. Foreløpig er imidlertid CCS for dyrt for de fleste, og det er først i 2030 at man anslår at prisen kommer ned på et nivå som gjør at den blir konkurransedyktig.

Så spørs det hvor mye som skjer innen solenergi og andre fornybare energikilder i løpet av de 10 årene som CCS trenger for å kunne bidra til en mer klimavennlig gass.

Thorud mener at både analysebyråene og aktørene innen olje og gass har sett seg blinde på tidligere historiske utviklinger, og at de derfor konsekvent undervurderer hvor fort det grønne energiskiftet vil gå.

- Det kommer til å skje så utrolig mye de neste ti årene, sier Thorud.

Han beskriver en rivende utvikling der det stadig kommer nye rapporter om nye kostnadsrekorder og nye løsninger der solenergi spiller en viktig rolle.

- Det er en tøff nok jobb for oss som jobber med solenergi til daglig å følge med. Du får ikke med deg noe hvis du står utenfor. For å få med deg trusselbildet så må du nesten være en del av det, sier Thorud.

Han anerkjenner samtidig at det er utfordringer knyttet til økt bruk av fornybare energikilder.

- En økt andel fornybar og variabel kraft som sol- og vindkraft betyr økt behov for regulering eller fleksibilitet, sier Thorud.

I utgangspunktet er det gode nyheter for gassen, men også denne rollen kan vise seg å bli mindre enn det den norske gassbransjen trolig seg for seg.

- Her kan man tenke seg at gass kan tilby reguleringskapasitet, men det kan like gjerne bety at man ønsker å erstatte gass med elektrisitet til oppvarming. Oppvarming, og da særlig vannbåren oppvarming, kan tilby fleksibilitet til regulering av kraftnettet og kan konkurrere ut naturgass til både kraft og til oppvarming - samtidig, sier Thorud.

Selv om Thorud gleder seg over den raske utviklingen i den delen av bransjen han er involvert i, er han samtidig bekymret for at Norge og nordmenn flest er for optimistiske i vår tro på den superlønnsomme olje- og gassbransjens fremtid.

Risikoen i olje og gass er mye større enn folk kanskje tror

Bjørn Thorud

- Risikoen i olje og gass er mye større enn folk kanskje tror, sier Thorud.

Han viser til at det gjerne tar 10-15 år fra det gjøres et funn til at et nytt olje- og gassprosjekt begynner å produsere, samt at det forventes at feltene skal være lønnsomme i mange år etter det.

Historisk sett har det vært korrekt, og olje- og gassvirksomheten skaper fortsatt store inntekter for Norge. Flere har imidlertid begynt å ta til orde for at risikoen har økt, og dette har blant annet finansbransjen og investorene merket seg.

- På et tidspunkt er ikke lønnsomheten i olje og gass som i dag, og hvem vil sitte med den risikoen, sa Peter Knutzen, sjef for fornybar i Swedbank corporate finance da ener WE intervjuet ham tidligere i høst.

Thorud mener derfor at man må se på risikoen i olje og gass med nye øyne, og at verken oljebransjen eller Norge som nasjon kan nøye seg med bare å vurdere lønnsomheten. Han mener at vi i tillegg til klimarisikoen også må se mer på teknologisk og markedsrelatert risiko som følge av den raske utviklingen innen fornybare energiformer.

- Selskapene som er involvert i olje og gass bør involvere seg mye mer i fornybart for å være klar for skiftet, sier Thorud.