ThorudBerentsen2
Solenergi Anders Lie Brenna Foto: Anders Lie Brenna

– Norge er en energinasjon, og hvis vi skal fortsette å være det må vi satse på solenergi

Solenergi er i vinden for tiden, og utviklingen går lynraskt. Prisene på solcellepaneler og solenergianlegg går raskt nedover, og stadig flere er nysgjerrige og begynner å ta det i bruk.

Samtidig er det mange som stiller spørsmål ved om Norge bør satse på solenergi. Vi er jo et land som ligger langt nord, og vi er ikke kjent for å ha et stabilt solskinn. Dessuten har vi jo vannkraften, som sammen med litt vindkraft og litt varmekraft sørger for at vi allerede har 100 prosent fornybar energi i vårt strømnett.

enerWE tok derfor kontakt med Trine Kopstad Berentsen i Solenergiklyngen og Bjørn Thorud i Multiconsult for å høre litt om status for solenergi i Norge, samt hva de tror og mener om solenergiens fremtid i Norge.

Ser vi på de siste tallene fra SSB, ser vi at de rapporterer andelen strøm som kommer fra vannkraft, varmekraft og vindkraft. I juni i år fordelte det seg slik:

  • Vannkraft: 96,4%
  • Varmekraft: 2,2%
  • Vindkraft: 1,3%

Her er ikke solenergien engang nevnt, og vi spurte derfor om hvor mye den egentlig utgjør i Norge nå?

– Langt under 1 prosent. Det er veldig lite, men det er i en voldsom vekst. 366 prosent på installasjoner i fjor, sier Thorud.

Han forteller at prisene synker, og at veksten øker, men at det fortsatt er fra et lavt nivå. Han tror imidlertid at det vil øke kraftig, og at det vil gå fort.

– Solenergi kommer aldri til å bli den største energikilden i Norge, men den kommer etterhvert til å gi et bidrag som måles i TWh, sier Thorud.

– Det er forbrukerdrevet, og når de virkelig vil ha det på sine tak kan veksten bli veldig stor, skyter Kopstad Berentsen inn.

De viser begge til internasjonale tall som viser at solbransjen brukte 15 år på å levere én prosent av verdens kraftforsyning.

– Om fem til ti år kan solenergien kanskje konkurrere med vindkraft i Norge, sier Thorud.

Han legger til at internasjonalt er solkraft i ferd med å bli den billigste formen for kraftproduksjon.

Utfyller vannkraften

I motsetning til de fleste andre land har Norge et strømnett hvor 100 prosent av strømmen kommer fra fornybar energi, og brorparten av dette er fra vannkraft. Mange lurer derfor på hvorfor Norge bør satse på solkraft.

Thorud og Kopstad Berentsen mener derimot at den norske vannkraften og solenergi går som hånd i hanske sammen.

– Norsk kraft kan absorbere mer solenergi på grunn av vannkraften. Solkraften produserer mye på våren før snøen smelter og magasinene er tomme, forklarer Thorud.

Dette gjør at vannkraftverkene kan tappe mer av vannmagasinene gjennom vinteren fordi de ikke trenger å holde igjen like mye til våren når fyllingsgraden er på sitt laveste.

Dette er gjennomgangstonen for solentusiastene. Målet er ikke å erstatte andre energikilder, men å utfylle de.

– Målet er at solenergi blir en del av energimiksen, sier Kopstad Berentsen.

Her har solenergien mange fortrinn, deriblant at den kan produseres lokalt der den kan brukes. Det kan redusere noe av investeringene som må gjøres, og det er også en fordel at solenergien produseres på dagtid når strømforbruket er høyest.

– Solenergi kan kompensere for noe av utbyggingen av kraftnettet, sier Thorud.

Solenergi har også et stort fortinn i det at det er en energiteknologi som skalerer veldig bra.

– Sol er den eneste energiteknologien som har samme virkningsgrad uansett skala. Andre energikilder er mindre effektive jo mindre de er. Med sol kan man bygge uansett skala, sier Thorud.

IT- og energibransjen

Thorud har tidligere påpekt at solceller og solenergi åpner energimarkedet for IT-bransjen, og det trekker han frem nå også.

– Solbransjen har mye felles med IT-bransjen. Begge er silisiumbasert, sier Thorud.

I IT-bransjen har utviklingen gått ekstremt fort, og prosessorene har fulgt Moore’s lov som sier at ytelsen har doblet seg hvert halvannet år. Hvis Solcellepanelene følger en tilsvarende utvikling vil det gå kjempefort selv fra de relativt små volumene som solenergi er på i dag.

Thorud tror også at mange av innovasjonene på forretningssiden som IT-bransjen har brukt for å fremme sine produkter og tjenester, også vil komme for fullt med solenergi.

– Mange av de som lykkes innen sol er tidligere IT-folk. Elon Musk er det beste eksempelet, sier Thorud.

Må dumpe strømoverskudd

Selv om solpanel med tilhørende systemer er en relativ enkel løsning å sette opp, er det fortsatt mange utfordringer. Noen av de går på et regelverk som ikke helt har tatt innover seg hva solenergi kan bidra med.

På den ene siden er regelverket laget for å sikre en stabil forsyning, noe som er en god ting. Det skaper imidlertid utfordringer etterhvert som solenergien begynner å produsere for fullt på takene og veggene til bygninger.

Et eksempel på det er hva som skjer med overskuddsstrømmen når et bygg med solpaneler produserer mer strøm enn det bruker. Hvis man har riktig avtale med strømleverandøren kan man selge strømmen og tjene penger på det, men bare opp til et visst nivå. I Norge er det ikke lov til å mate ut mer enn 100kW. Hvis man går over det må man søke om konsesjon, og det er det mange som ikke vil.

– De store solcelleanleggene kaster overskuddet. De fleste som eier et bygg har ikke lyst til å være et energiselskap. De har ikke lyst til å søke om konsesjon, forklarer Thorud.

Han mener det er en ganske tåpelig konsesjon, men legger til at regelverket er i støpeskjeen.

På den ene siden ønsker myndighetene å legge tilrette for klimanøytrale bygg, og da er man ødt til å satse på solenergi.

– Hvis man skal oppnå en høyere energiklasse på byggene er solenergi i praksis det eneste alternativet, sier Thorud.

Han mener at potensiale er stort, og Multiconsult har regnet på det.

– På norske bygg er det teknisk potensiale for 25TWh, sier Thorud.

Midnattssol

Det er få nasjoner som snakker like mye om været som det nordmenn gjør. Disse værsamtalene går nok ikke så ofte på at det er for varmt og for mye sol i dette landet. Mange er derfor litt skeptiske til hvorvidt solenergi har en så naturlig plass i Norge.

Samtidig har vi midnattssol i Nord-Norge, og enerWE spør derfor om hvorvidt den gjør det mulig å hente ut solenergi hele døgnet rundt på sommertid?

– Midnattssolen er svakere, men den vil produsere strøm, sier Thorud.

Han viser til at det er solanlegg på Svalbard, og at det fungerer godt der.

– På takene på Svalbard kan de produsere 25GWh. Det tilsvarer en fjerdedel av det årlige energiforbruket, sier Thorud.

Selv om det ikke dekker hele energibehovet, dekker det nok til at det gir et meningsfylt bidrag.

– Det er opplagt at sol er en del av energimiksen på Svalbard, sier Thorud.

Han viser også til gode resultater på andre siden av jordkloden, på den norske Trollstasjonen i Antarktis – ikke langt fra sydpolen.

– Det står solceller på Trollstasjonen i Antarktis. Det er en norsk forskningsstasjon, og alternativet der er diesel. Sol er mye billigere enn diesel, sier Thorud.

Her brukes det også mye diesel, men økt bruk av solenergi kan redusere bruken av fossil energi.

– Med solceller og batterier kan vi skru av diesel, sier Thorud.

Solenergien kommer for fullt

– Sol blir sannsynligvis verdens største energikilde, sier Thorud.

Han anslår at det vil ta 15-20 år.

– Det er vanskelig å spå når solceller kommer til å dominere, men det er veldig vanskelig å stoppe utviklingen som er nå, sier Thorud.

Han mener at Norge må satse for fullt på solenergi selv om vi har 100 prosent fornybar energi i det norske kraftnettet.

– Norge er en energinasjon, og hvis vi skal fortsette å være det må vi satse på solenergi, sier Thorud.

Solenergi er i ferd med å ta av på verdensbasis – uavhengig om Norge er med på satsingen eller ikke.

– Sol kommer sannsynligvis til å ta bort mye av det markedet. Her er det snakk om å ta en posisjon.

Både Thorud og Kopstad Berentsen er oppgitt over IEA, og deres energiprognoser.

– IEA har aldri truffet på noe som helst. De er milevis unna å treffe på sol, sier Thorud.

Lavere strømpriser

I Norge har vi i dag relativt lave strømpriser, og mange er bekymret for at de skal øke i fremtiden. Det ligger blant annet til grunn for en del skepsis rundt bygging av strømkabler til utlandet.

På spørsmål fra enerWE om ikke økt produksjon av solenergi vil føre til lavere strømpriser, svarer Thorud og Kopstad Berentsen bekreftende.

– Det gjør nok det, og det gjelder hele verden. Energi kommer sannsynligvis til å bli veldig billig, sier Thorud.

Han tror at solenergi kommer til å være en av de kraftige prisdriverne i energimarkedet.

Norsk solskinnshistorie

Vi er gode på produksjon av solceller i Norge, men vi er ikke fullt så gode på å sette opp og implementere solenergisystemer.

– I Europa har veldig mye av industrien dødd, men i Norge har vi en solindustri som tjener penger globalt. De klarer seg i en beinhard internasjonal kompetanse, sier Kopstad Berentsen.

Sånn sett er det en konkurransefordel for Norge at vi har langt fra ideelle solforhold.

– Når du klarer å få lønnsomhet for solceller i Norge uten å hjelp fra norske myndigheter for å få markedet i gang. Da er norsk solbransje rigget til å gå ut i verden, sier Kopstad Berentsen.

  • Solenergiklyngen er en nasjonal næringsklynge i klyngeprogrammet til Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd og SIVA
  • Formålet er økt vekst nasjonalt og internasjonalt for de 60 forretningspartnerne som utgjør klyngen
  • Noen av de viktigste strategiske partnerne er;
  • Elkem Solar
  • Scatec Solar
  • Eltek
  • Scatec
  • FUSen
  • Solcellespesialisten
  • Multiconsult
  • Asplan Viak
  • IFE

Les også: