Slik bygges en norsk vindpark

Published   Updated

Vindkraft er bokstavelig talt i vinden for tiden. Det bygges mye vindkraft i Norge, Norden og Europa, og på starten av året har Norge hatt netto import av strøm fra utlandet takket være mye billig vindkraft.

Tidligere var vindkraften for dyr til at den lønte seg å bygge ut uten subsidier, men en rask utvikling har sørget for at den er i ferd med å bli lønnsom. Samtidig blir vindturbinene større og større etterhvert som de blir mer og mer effektive. De aller største vindturbinene og vindparkene finner vi til havs, men der gjenstår det fortsatt litt før utviklingen har kommet så langt at også flytende havvind kan bygges ut uten økonomiske støtteordninger. Bunnfast havvind har allerede nådd det prisnivået, så det er bare et spørsmål om tid før det også gjelder flytende havvind.

Det blåser mye mange steder i Norge, og vi er således et land med stort potensiale for utbygging av vindkraft.

Skepsis mot vindkraft

Samtidig har mange motstemmer blitt veldig høylytte og svært synlig i samfunnsdebatten. Det er mange som ikke liker utseendet til vindturbiner i norsk natur, og Den Norske Turistforening (DNT) er en av organisasjonene som er negative til utbygging av vindkraft i Norge. Selv om vindturbinene i seg selv tar lite plass, så må det bygges en del vei for å kunne transportere de store vindturbinene til sine plasser i vindparkene.

Det argumenteres også for at Norge ikke trenger vindkraften fordi vi allerede har så mye fornybar strømenergi fra vannkraft her i Norge. Samtidig er det begrenset hvor mye mer vannkraft vi kan bygge ut, og hvis vi skal produsere nok ekstra strøm til at det monner er det størst potensiale i vindkraft.

Ettersom det er så mange som mener mye om vindkraft i Norge tok enerWE en tur til Marker vindpark ved svenskegrensen for å se nærmere på en vindkraftpark som er under utbygging, og for å høre og se mer om hva en vindpark faktisk er for noe og hva det innebærer å bygge den. Tanken er at jo mer våre lesere vet om vindparker, jo bedre kan de argumentere både for og mot mer vindkraft i Norge.

Vindparken er godt synlig i terrenget.
Vindparken er godt synlig i terrenget.

Marker vindpark

Vi kjørte fra Oslo og svingte av E18 mot Stockholm etter å ha passert Tusenfryd. Etter om lag en times kjøretur kunne vi se de første vindturbinene fra veien i det vi nærmet oss Rødenessjøen og Ørje sentrum. Rett før svenskegrensen svingte vi av mot Kjølen Sportcenter. Der sto flere veldig lange semitrailere med hvert sitt blad på lasteplanet.

På kontoret møtte vi Tor-Arne Pedersen. Han har jobbet 12 år i Scanergy, selskapet som har utviklet og bygger  Marker vindpark, og det siste året har han vært daglig leder med ansvar for å bygge vindparken.

Tor-Arne Pedersen er prosjektleder for Marker vindpark. Han har jobbet 12 år i Scanergy.
Tor-Arne Pedersen er prosjektleder for Marker vindpark. Han har jobbet 12 år i Scanergy.

Etter en gjennomgang av sikkerhetsreglene for byggeplassen, og en oversikt over arbeidet som gjøres setter vi oss i hans Tesla og kjører ut til en av vindturbinene som er ferdig satt opp. Det er en kronglete skogsvei, og vi stusser over at det er mulig å kjøre lange semitrailere med bladene til vindturbinen på en slik vei.

Pedersen forklarer at tilhengerne som lastebilene kjører med er spesialbygde for formålet.

- De har svingmulighet på bakhjulene. De kan også heve og senke den bakre delen av transporten, sier Pedersen.

Det å bygge veier for å transportere vindturbinene utgjør en stor del av inngrepet som gjøres i naturen når det settes opp vindturbiner, og dette er noe utbyggerne prøver å ta hensyn til i sine prosjekter.

- Vi har alltid en filosofi om å utnytte eksisterende vei. Totalt er det snakk om 19 km vei hvorav 10 kilometer oppgradert, og 9 kilometer som er ny vei, sier Pedersen.

Veien opp til vindturbinene er svingete skogsvei, og tilsammen utgjør de 19 km.
Veien opp til vindturbinene er svingete skogsvei, og tilsammen utgjør de 19 km.

15 vindturbiner

- Marker vindpark består av 15 vindturbiner. Vi har fått på plass de åtte første vindturbinene i den nordlige delen av parken, og vi har fått på plass fire av totalt syv i den sydlige delen, sier Pedersen.

De 8 første turbinene i den nordlige delen av Marker vindpark er ferdig montert, men er ikke satt i drift ennå.
De 8 første turbinene i den nordlige delen av Marker vindpark er ferdig montert, men er ikke satt i drift ennå.

På toppen av en liten høyde er det en åpen plass hvor turbin nummer 6 er plassert. Den er imidlertid ikke satt i drift ennå, og vi kan dessverre ikke gå inn i den fordi den er tilkoblet et aggregat for å holde den i gang frem til den settes i drift.

Et lite stykke bak står turbin nummer 5. Mens vi står der ser vi at vingene på den beveger seg litt sakte selv om den ikke er satt i drift. Det er helt stille her, og vi må derfor spørre om det er mulig å høre vindturbinene når de er i drift.

- Normalt så er det alltid litt støy fra en vindturbin. Det er primært når bladet passerer tårnet. Da hører man en svisjlyd, sier Pedersen.

Blant motstandere av vindkraft fremheves det ofte at det er et problem med høyfrekvent støy. Ifølge nettsiden Vindportalen.no er dette en problemstilling som det har blitt forsket en del på. Der skriver de følgende:

For høyfrekvent støy fra vindturbiner har enkelte studier merket seg at støyet fra eldre vindturbiner kunne forårsake forstyrrelser av eksempelvis tale, søvn og læring. Vindturbiner er ikke dokumentert til å føre til fysiologiske effekter som angst, tinnitus, eller hørselstap.

Samtidig påpeker nettstedet at Kanadiske helsemyndigheter i en større studie har sett på påvirkningen av å bo nær vindturbiner, og at de har kommet frem til at de ikke kan vise til en sammenheng mellom det å bo nært en vindpark og søvnforstyrrelser, kroniske lidelser eller redusert livskvalitet.

210 meter høye vindturbiner

Hver vindturbin i Marker vindpark kan generere en effekt på 3,6 MW, og bladene har et vingespenn på 67 meter. Det betyr at de har en rotordiameter på 136 meter. Tårnhøyden er på 142 meter og totalhøyden er 210 meter.

- I dag er dette Norges høyeste og største vindturbin, sier Pedersen.

Når vi står på bakken og ser opp, slår det oss likevel at det er langt opp til tuppen av vingen selv når den peker rett ned. Det har sammenheng med at vindturbinen blir mer effektiv jo høyere opp den når.

- Det blåser mer jo høyere man kommer opp, og så unngår man en del turbulens med å gjøre de så høye som mulig, sier Pedersen.

Samtidig har det også noe med hva som var tilgjengelig i markedet da vindturbinene ble bestilt. Her går utviklingen fort, og hvis de hadde bestilt i dag kunne de kanskje fått vindturbiner med enda lengre blader selv om tårnet var i samme høyde.

Vindturbinene i Marker vindpark har en total høyde på 210 meter. Hver vinge har et spenn på 67 meter.
Vindturbinene i Marker vindpark har en total høyde på 210 meter. Hver vinge har et spenn på 67 meter.

Ikke maksimal utnyttelse

- Vi har fått konsesjon for å bygge 75 MW, sier Pedersen.

Han forteller likevel at de bare bygger ut 54 MW.

- Vi har valgt å bygge en park med romslig og god avstand mellom turbinene for å unngå turbulens, sier Pedersen.

På spørsmål om det kan bli flere turbiner på et senere tidspunkt svarer Pedersen avkreftende.

- Det vil neppe bli bygd ut mer i området vi har her i dag. Da blir det for trangt mellom hver enkelt turbin så det kommer ikke til å skje.

En vindturbin er naturlig nok avhengig av vind for å produsere, og det blåser ikke hele tiden. Scanergy har en forventning om at de vil kunne produsere 193 GWh i året fra Marker vindkraftverk. Det tilsvarer strømforbruket til litt under 10.000 gjennomsnittlige hjem som bruker 20.000 kWh med strøm.

Det er relativt god avstand mellom hver turbin.
Det er relativt god avstand mellom hver turbin.

Mer lønnsomt enn vannkraft

Scanergy er et energiselskap som har utviklet og bygget vannkraft, men som nå satser alt på vindkraft.

- Vi jobber også med vannkraft og vet at det finnes store utfordringer der med tanke på lønnsomhet, sier Pedersen.

Mye av dette er kjent stoff for de som jobber med vannkraft, men som kanskje ikke er like godt kjent blant folk flest. Det går på hvordan vannkraften beskattes.

Ettersom vannkraften i utgangspunktet er lønnsom samtidig som det er en produksjon som gjøres med utgangspunkt i felleseiendom som elveløp og fosser ilegges det en grunnrente som kommer på toppen av den vanlige selskapsskatten. Kombinert med lange avskrivningsregler, omfattende eiendomsskatt, konsesjonsavgift og en rekke andre avgifter sørger dette for at det er krevende for investorer å få avkastning på investeringer i vannkraft.

Det tar fort flere tiår å tjene inn en investering med dagens skatteregime, og det betyr at investorene må ta høyde for at mye kan endres på den tiden.

Slik er det ikke med vindkraft. Her er det ingen ekstraordinære skatter utover det en vanlig bedrift betaler. Det kommer riktignok eiendomsskatt på vindturbininstallasjonene, men dette er en skatt som vindkraftforeningen Norwea ser på som helt naturlig.

– Når det gjelder eiendomsskatt har vi bedt om å få lov til å betale det. Det er en ryddig måte å gi noe tilbake til kommunene for å avsette areal, har Andreas T. Aasheim, spesialrådgiver i vindkraftforeningen Norwea, tidligere uttalt til enerWE.

Langtransport fra Tyskland

Vingene på lastebilene er et imponerende syn når vi går langs de der de står på parkeringsplassen.

- De har en totallengde på hvert enkelt blad på 67 meter, sier Pedersen.

Det betyr at hvert enkelt blad må kjøres på hver sitt lasteplan.

- Disse bladene produseres i Tyskland. De kommer med båt fra Tyskland til Uddevalla, sier Pedersen.

Det er krevende å transportere så lange blader, og det er spesialtransport.

- I all hovedsak skjer transporten langs veien på natten, sier Pedersen.

Da er det lettere å få tillatelser, og de kommer ikke så mye i veien for annen trafikk langs veien.

Skarpe tagger på vingene

Når vi står og ser på vingebladene som ligger på lasteplanene ser vi at de har noen skarpe tagger som nesten kan se ut som store sagblad.

På baksiden av bladene er det tagger. De ser skumle ut, men de er der kun for å redusere turbulensen.
På baksiden av bladene er det tagger. De ser skumle ut, men de er der kun for å redusere turbulensen.

- Det bidrar til å redusere turbulensen i bladene. Det innebærer også bedre produksjon og mindre støy, sier Pedersen.

Sånn sett kan de sammenlignes med motorene på en Boeing 787 Dreamliner. Dette er en flytype som brukes av blant annet Norwegian, og som er lett gjenkjennelige på motorene ettersom de også har tilsvarende skarpe tagger.

Det bør kanskje nevnes at på både vindturbinenes vinger og på Dreamlinernes motorer så er taggene på baksiden. Det er ikke de som skjærer gjennom luften. De er bak for å sørge for at vinden fordeles slik at det ikke blir store vindvirvler.

Boeing 787 har samme typer tagger bak på sine motorer for å redusere turbulens.
Boeing 787 har samme typer tagger bak på sine motorer for å redusere turbulens.

Samtidig betyr ikke det at vindturbinene er ufarlige der de spinner rundt. De går riktignok sakte i en rolig rotasjon, men størrelsen gjør at det likevel blir stor fart.

- De roterer med mellom 11 og 12 omdreininger pr. minutt, men hastigheten ytterst på bladet er likevel mellom 250 og 260 km i timen, sier Pedersen.

Det gjør at de treffer hardt hvis de kommer borti noe. For dyr og mennesker på bakken er det helt ufarlig fordi bladene svinger så høyt over bakken at det er umulig å nå opp til de med mindre man kan fly. Det er da også fuglene som kan få problemer i møte med tuppen av et blad på en vindturbin.

- En negativ konsekvens med vindkraft er at fugler kan skades, sier Pedersen.

En vindturbin kan også være farlig for andre relativt lavtflyvende gjenstander, som for eksempel et helikopter eller et småfly. På dagtid er det ikke noe problem da de er svært så synlige i landskapet. På natten kan de derimot være en større utfordring.

- I utgangspunktet er alle høye bygninger merket med hinderlys. Det som er spesielt med disse er at vi har fått tillatelse med radarstyrte lys. Det er noe lokalbefolkningen har satt stor pris på, sier Pedersen.

Kommunen snudde fra nei til ja

Dette med radarstyrte lys er forøvrig et av flere tiltak som Marker vindpark har gjort etter samtaler med representanter fra kommunen. De hadde flere innspill til vindparken, og så lenge det var økonomisk forsvarlig så ikke Scanergy noen grunn til ikke å imøtekomme de. Han forteller at de også gikk med på å grave ned store deler av strømledningene i bakken istedenfor at strømmen skulle gå gjennom strømledninger som henger mellom stolper.

- Fra å være et prosjekt hvor kommunen var 15 mot og 10 for gjorde kommunen et vedtak der 22 stemte for og 3 stemte mot, sier Pedersen.

Som en del av samarbeidet med kommunen planlegges det også å bygge et besøkssenter for vindkraft i Marker der folk kan komme og lære om vindkraft spesielt, og også om elektrisitet.

- Det er et samarbeid mellom kommunen og Scanergy for å etablere et senter for vindkraft, og kanskje også for elektrisitet generelt. Elektrisitet blir ofte tatt for gitt, sier Pedersen.

Åpent bruksareal

Selv om vindturbinene brukes til å produsere strøm er det fritt frem å bevege seg i området. Det er egne turløyper, og også en skiløype tilknyttet vindparken. Her er det ingen gjerder eller skilt med adgang forbudt.

Mange motstandere av vindkraft viser til hvordan det påvirker dyrelivet. Det er noe myndighetene tar på alvor, og det vurderes som en del av utredningsarbeidet som gjøres i forbindelse med å identifisere passende lokasjoner for nye vindparker samt som en del av hver enkelt konsesjonssøknad.

Vindparken er en del av naturen. Det går en skiløype rett i nærheten, og det er et yrende dyreliv.
Vindparken er en del av naturen. Det går en skiløype rett i nærheten, og det er et yrende dyreliv.

- I tillegg til at det bor folk i rimelig god avstand er det et yrende dyreliv som vi skal ta vare på så godt vi kan. Her er alt kartlagt for avdekke eventuell sårbar natur og sårbare arter, sier Pedersen.

For mye vind

Vi kjører bort til sydsiden av vindparken, og der står det en gigantisk mobil kran ved siden av et ferdig bygd tårn. Det eneste som mangler nå er å heise opp og montere tre blader på vindturbinen.

Det trengs en spesialiser mobil kran for å montere en vindturbin.
Det trengs en spesialiser mobil kran for å montere en vindturbin.

- Det som nå skal monteres opp er bladene til turbin nummer 11, sier Pedersen.

Når de heises opp må de ligge horisontalt i en spesialisert holdemekanisme.

Når bladene heises opp i vindturbinen ligger de horisontalt i en spesialisert holder.
Når bladene heises opp i vindturbinen ligger de horisontalt i en spesialisert holder.

Pedersen står foran den gigantiske heisekranen, og forklarer at det faktisk er mye mer krevende å transportere den enn selve vindturbinene.

- Det krever ca. 50 lastebillass med transport. Det er nærmere 500 tonn bare med motvekter, sier Pedersen.

Hver motvekt veier alene ca. 30 tonn, og trenger dermed sin egen lastebil. I tillegg kommer alle de andre delene som også må transporteres.

Heisekranen har egne hjul, men må transporteres på 50 store lastebiler.
Heisekranen har egne hjul, men må transporteres på 50 store lastebiler.

Forsinket på grunn av vind

På tross av at vi står nede på bakken og nyter det fine været så blåser det for mye lenger opp i høyden til at de tar sjansen på å montere vingene i dag.

- Det som ofte er utfordrende er at det blåser for mye. Det er ganske mye mer vind enn vi merker her nede, sier Pedersen.

Dermed får vi ikke sett eller filmet mens vindturbinen blir montert. Det betyr at dagens jobb med vindkraftverket blir stoppet som følge av for mye vind. Det er forøvrig ikke første gang. Marker vindpark skulle egentlig vært i drift mot slutten av 2018, men når vi er her på besøk nå i begynnelsen av 2019 er de fortsatt ikke i gang.

- Vi er forsinket som følge av at det blåser for mye. Det er åpenbart et paradoks, sier Pedersen.

Les mer: