- Vindkraften vil betale et sted rundt 800 millioner i selskapsskatt i året

Inkludert eiendomsskatten forventer vindkraften å bidra med omtrent én milliard skattekroner i snitt hvert år de neste 25 årene.

Publisert

2019 har vært et turbulent år for vindkraften i Norge, og motstanden mot bygging av vindkraft på land har blitt svært synlig og høylytt.

Et av argumentene som brukes mot vindkraften er at den i motsetning til vannkraften ikke betaler skatt. Dette er et inntrykk som tilsynelatende har fått festet seg, men det er ikke korrekt, ifølge vindkraftforeningen Norwea.

20 milliarder i selskapsskatt

- Vindkraften vi bygger i perioden 2016-2021 estimeres å betale i overkant av 20 milliarder kroner i selskapsskatt, sier spesialrådgiver Andreas Aasheim i Norwea til enerWE.

Dette baserer seg på regnestykker som tar utgangspunkt i hva det vil koste å bygge ut vindkraftparkene og hva kraftproduksjonen vil bidra med gitt normale prisnivåer på strømmen som produseres.

Basert på erfaringene så langt forventes det at hver tredje investeringskrone går til norske næringslivsaktører, og at selskapsskatten fra disse leverandørene sammen med selve vindkraftparkene vil utgjøre betydelige beløp.

Vi noterer oss jo at enkelte forsøker å fremstille det som at vindkraft «ikke betaler skatt»

Andreas Aasheim

- Vi noterer oss jo at enkelte forsøker å fremstille det som at vindkraft «ikke betaler skatt», men da er det mange bransjer som «ikke betaler skatt». Vindkraften vil betale et sted rundt 800 millioner i selskapsskatt i året, utjevnet, de neste 25 årene, sier Aasheim.

At vindkraften ikke har betalt så mye i skatt så langt har sine naturlige forklaringer.

For det første er det ikke lenge siden vindkraften var avhengig av subsidier for å kunne realiseres. Nå har imidlertid kostnadene kommet ned på et nivå som gjør det mulig å bygge ut vindkraft på land uten støtteordninger, og det har blant annet ført til at Norge ikke viderefører elsertifikatordningen når den nå går ut.

For det andre tar det noe tid fra investeringene er gjort, til selskapene kommer i skatteposisjon. Det skjer når regnskapene viser overskudd, og overskuddene blir store nok til å dekke opp for de fremførbare underskuddene fra de første investeringsårene.

Dette er vanlig praksis for alle selskaper og næringer, og det er rett og slett slik selskapsskatten fungerer.

5 milliarder i eiendomsskatt

Eiendomsskatten slår imidlertid inn med en gang, og vindkraftparkene må betale denne skatten på samme måte som for eksempel vannkraftverkene.

Vindkraftverkene vil også legge igjen i overkant av 5 milliarder kroner i eiendomsskatt

Andreas Aasheim

- Vindkraftverkene vil også legge igjen i overkant av 5 milliarder kroner i eiendomsskatt til kommuner landet rundt, sier Aasheim.

Det tilsvarer omtrent 200 millioner kroner hvert år, og disse skatteinntektene går stort sett til vertskommunene.

Ingen superprofit

Sammenlignet med vannkraftverkene betaler vindkraftverkene relativt lite skatt. Det er fordi vannkraftverkene i likhet med olje- og gassutvinningen er ilagt en særskatt i form av en grunnrenteskatt som gjør at de i 2020 må betale en total skattesats på 59 prosent. Dette gjør at vannkraftverkene bidrar med hele 7,2 prosent av all selskapsskatt i Norge.

Grunnrenteskatten er imidlertid en skatt på såkalt superprofit som hentes ut gjennom bruk av fellesskapets naturressurser.

Vindkraften tar også i bruk landets naturressurser, men det er fortsatt ikke snakk om superprofit selv om vindkraften har gått fra å være avhengig av subsidier til å bli profitable på egne ben.

Aasheim mener derfor at det er mer nærliggende å sammenligne med andre vanlige næringer, enn med vannkraften. Han trekker frem overnattings- og serveringsvirksomhetene i Norge, og viser til at de totalt hadde en utlignet skatt på 600 millioner kroner i 2018.

Sammenlignet med de og mange andre næringer, kommer vindkraften godt ut.

Vi er rett og slett stolte over de enorme skatteinntektene vi genererer til stat og kommune

Andreas Aasheim

- Vi er rett og slett stolte over de enorme skatteinntektene vi genererer til stat og kommune, sier Aasheim.

49,2 prosent av vindkraften eies fra utlandet

I diskusjonen om vindkraft og skatt gjøres det også et poeng ut av at vindkraften i langt større grad enn vannkraften har utenlandske eiere.

Mens hele 93,3 prosent av den norske vannkraften eies av staten, fylkeskommunene og kommunene, har 41,2 prosent av vindkraften offentlige norske eiere. I tillegg utgjør private norske eiere 7,7 prosent, ifølge en oversikt fra NVE. Der oppgis 1,9 prosent av eierskapet å være ukjent, og dermed utgjør det utenlandske eierskapet 49,2 prosent av den norske vindkraften.

Dette henger sammen med at utenlandske eiere, og da spesielt europeiske pensjonsfond, har lavere avkastningskrav enn norske eiere. Det henger sammen med at de i stor grad må forholde seg til negative renter på europeiske statsobligasjoner.

- Når alternativet ditt er negativ rente kontra 7-8 prosent på et vindkraftprosjekt blir beslutningen enkel, sa Peter Knutzen i SwedBank til enerWE tidligere i høst.

Aasheim og Norwea mener det er en god ting at utenlandske investorer er villige til å investere i Norge når norske investorer takker nei.

- At utenlandsk kapital investeres i lønnsomme næringer i Norge og generer store skatteinntekter, det er en god ting for en liten, åpen økonomi, sier Aasheim.

Pensjonsfond i skatteparadis

I en reportasje på TV 2 tidligere i høst ble det avdekket at Tellenes vindkraftpark blant annet ble eid av pensjonsfond med postadresse i skatteparadiset Cayman Islands. Et av disse pensjonsfondene tilhører det amerikanske investeringsselskapet BlackRock.

TV 2 opplyste i sin reportasje at fondet deres var eid av 67 forskjellige institusjonelle investorer. Det de ikke nevnte var at det norske oljefondet er en av eierne i investeringsselskapet bak fondet. Ved utgangen av 2018 eide oljefondet 1,73 prosent av aksjene i BlackRock, og det utgjorde en total investering på 9,3 milliarder kroner.

Aasheim er uansett klar på at selv om BlackRock og andre pensjonsfond har registrert postadresser i skatteparadiser, så påvirker det ikke hvor mye skatt vindkraftparkene må betale i Norge.

- Dette med Cayman har null og niks påvirkning av skatten som betales i Norge, har Aasheim tidligere uttalt til enerWE.

Han forklarte da at dette er vanlig praksis blant internasjonale fond uavhengig av hva de investerer i.