Per Sanderud ledet kraftskatteutvalget. Foto: Anders Lie Brenna, enerWE
Per Sanderud ledet kraftskatteutvalget. Foto: Anders Lie Brenna, enerWE

- Vår oppgave har vært å bevege oss fra den lille kaken til en litt større kake

Tidligere NVE-sjef Per Sander presenterte kraftskatteutvalgets forslag til endring i vannkraftbeskatningen.

Publisert

Tilbake i sommeren i fjor satte Finansdepartementet ned et ekspertutvalg for å vurdere beskatningen av vannkraftbransjen, og i dag, mandag 30. september la de frem sin offentlig utredning i Finansdepartementets lokaler i Akersgata i Oslo.

Per Sanderud ledet ekspertuvalget, og sa han presenterte utvalgets rapport la han vekt på at dette var utarbeidet av et ekspertuvalg med økonomisk og juridisk kompetanse, og at det ikke var et partssammensatt utvalg. Han slo også fast at den norske vannkraftbransjen er en stor og viktig sektor der det har blitt lagt ned enorme investeringer over mange tiår.

- Det er investert like mye i kraftsektoren som i all annen industri til sammen. Det er store verdier som skal forvaltes, sier Sanderud.

Og med store verdier blir det også store skatter.

- Det er en sektor som er tungt beskattet, sier Sanderud.

Han legger til at det stort sett har vært bred enighet om denne beskatningen, og påpeker at hensikten med ekspertutvalget er å komme med forslag til å forbedre beskatningen.

Det fremstår som nødvendig fordi mesteparten av den mulige vannkraften i Norge allerede er bygd ut samtidig som det er et stort behov for oppgraderinger av de eksisterende anleggene. Investeringene i vannkraften ble stort sett gjort i perioden mellom 1950 og 1990, og med en levetid på 50-70 år er det mye av dette som trenger en utskifting. Da må skatteinsentivene legge tilrette for at eierne og investorene faktisk ser seg tjent med å investere.

Vannkraft er en av de fornybare energikildene som ofte glemmes når man snakker om fornybart, og det er som regel sol og vind som får all oppmerksomheten. Her investeres det mye, og veksten er rask. Samtidig fører denne veksten til både økt etterspørsel etter vannkraft, og også til et behov for å endre hvordan vannkraften produserer strømmen.

Det skjer fordi sol og vind produserer når det er sol eller når vinden blåser. Når det ikke er tilfelle må vannkraften trå til. Det gjør at produksjonstakten blir mer variabel. Istedenfor å produsere noenlunde jevnt og trutt i tråd med etterspørselen må vannkraftverkene skaleres til å kunne produsere mer i mengder når det er lite vind, og så heller justere ned produksjonen når vindkraften bidrar for fullt.

- Den nye klimautfordringen gjør at man må produsere på en annen måte enn tidligere, sier Sanderud.

Mange har også argumentert for at Norge ikke hadde trengt like mye vindkraft hvis vi heller hadde satset mer på vannkraft. Det er ikke helt sant da det fremtidige strømbehovet er større enn det oppgraderinger kan bidra med, som følge av den pågående elektrifiseringen av samfunnet. Samtidig er det reelt i form av at det er potensiale i vannkraften som ikke blir hentet ut som følge av beskatningen.

- Vi skulle vurdere om dagens skatt hindrer at samfunnsøkonomiske tiltak i vannkraftsektoren blir gjennomført, sier Sanderud.

Utfordringen ligger i at selv om vannkraften i seg selv er veldig lønnsom, så gjør skattenivået at investorene lkke klarer å regne hjem investeringene som følge av den harde besatningen og måten den er innrettet.

Sanderud og resten av ekspertutvalget har derfor sett på hvordan de kan endre insentivene slik også eierne og investorene ser seg tjent med å oppgradere og utvide vannkraftsatsingen.

- Vår oppgave har vært å bevege oss fra den lille kaken til en litt større kake, sier Sanderud.

Han forklarer at verdiskapingen i vannkraften fordeles mellom staten, kommunene og selskapene.

Totalt sett tar det offentlige inn ca. 60 prosent av verdiskapingen. Av det går 20 til kommunene mens resten går til staten. Selskapene sitter igjen med 40 prosent.

Per Sanderud

- Totalt sett tar det offentlige inn ca. 60 prosent av verdiskapingen. Av det går 20 til kommunene mens resten går til staten. Selskapene sitter igjen med 40 prosent, sier Sanderud.

Samtidig er det verdt å påpeke at staten, fylkeskommunene og kommunene eier omtrent 90 prosent av disse selskapene.

En vesentlig del av skatten kommer fra grunnrenteskatten. Det er en beskatning på 37 prosent som kommer i tillegg til den vanlige selskapsbeskatningen, og fungerer på samme måte som oljeselskapenes petroleumsskatt.

- Vi har et begrenset antall fossefall. Det er en veldig effektiv måte å produsere strøm på sammenlignet med andre metoder, sier Sanderud.

Grunnrenteskatten tilfaller staten.

En annen skatt er naturressursskatten. Den tilfaller kommunene og fylkeskommunene, og er i praksis bare en omfordeling av noe av skatten som staten får inn gjennom grunnrenteskatten. Den merker ikke kraftselskapene noe til.

For kraftselskapene utgjør også eiendomsskatten betydelige beløp.

- Eiendomsskatten ble endret i Stortinget i fjor, men den ble ikke endret for denne bransjen, sier Sanderud.

Da ble produksjonsutstyr unntatt eiendomsbeskatning.

De to siste skatteordningene er konsesjonsskraft og konsesjonsavgift.

Konsesjonskraft er en ordning der kommunen med vannkraftverket får inntil 10 prosent av kraften som produseres til kostpris.

- De får kraft til selvkost på 11-12 øre, sier Sanderud.

Så kan de snu seg rundt og selge den til markedspris, som i dag ligger på 30-35 øre/kWh.

Konsesjonsavgiften er ifølge Sanderud en komplisert ordning der kraftslskapene må betale 0,5 øre/kWh tilbake til kommunene. Det utgjør i snitt 2-3 millioner kroner for hver kommune.

- Grunnrenteskatten er en god skatteform fordi den ikke vrir investeringen, sier Sanderud.

Ekspertutvalget foreslår derfor at denne skatteordningen videreføres, og at skattesatsen økes fra 37 til 39 prosent. Det betyr at kraftselskapenes skatt på overskuddet økes fra 59 til 61 prosent.

- Vi mener grunnrenteskatten er en fornuftig skatt som bør videreføres, sier Sanderud.

Vi mener grunnrenteskatten er en fornuftig skatt som bør videreføres

Per Sanderud

På den annen side foreslår ekspertutvalget at de tre andre skatteordningene fjernes eller endres.

- Vi foreslår å avvikle konsesjonsavgiften. Den gir lite penger men mye byråkrati, sier Sanderud.

De vil også avvikle konsesjonskraftregimet, og justere eiendomsskatten i tråd med endringene som de andre næringene fikk i fjor.

Ekspertutvalget påpeker at provenytapet som blir borte i kommunene kan håndteres ved å øke naturressursskatten, og at det er fullt mulig å gi kommunene det samme som tidligere samtidig som de får bedre investeringsinsentiver.

Slik det er i dag favoriseres vindkraftinvesteringer over vannkraft selv om vannkraften rent faktisk er billigere.

Vindkraft utkonkurrerer små vannkraft fordi det er billig

Per Sanderud

- Vindkraft utkonkurrerer små vannkraft fordi det er billig. For tiden bygges det fire ganger så mye vindkraft som vannkraft, sier Sanderud.

Han og utvalget har ikke sett på hva som bør gjøres med vindkraftbeskatningen, men påpeker at det er rimelig å utrede også den.

Noe av det som trolig vil oppfattes som veldig kontroversielt i deler av vannkraftbransjen, er at ekspertutvalget også vil gjøre noe med hvem som skal betale grunnrenteskatt.

I dag ilegges ikke småkraftverk under 10 MW grunnrenteskatt.

- Vannkrafterk som har ressurser til å produsere strøm får sterk skatteinsentiv til bare å produsere 9,9 MW, sier Sanderud.

Det mener han er uhensiktsmessig hvis de i praksis kunne produsert 15 MW. Da utnyttes ikke ressursene godt nok.

Finansminister Siv Jensen tok imot utredningen, og sa at hun gledet seg til å se nærmere på forslagene.

Siv Jensen mottok kraftskatteuvalgets utredning. Foto: Anders Lie Brenna, enerWE
Siv Jensen mottok kraftskatteuvalgets utredning. Foto: Anders Lie Brenna, enerWE

- Innretningen av skattesystemet kan som kjent påvirke beslutninger, sier Jensen.

Hun slo samtidig fast at hun og departementet var opptatt av de lokale ringivrkningene av vannkraften.

- For oss er det viktig at vannkraften også i fremtiden gir positive ringvirkninger lokalt, sier Jensen.

Nå skal utredningen ut på høring.

- Jeg ser frem til å få flere innspill. Dette er et utrolig viktig tema som berører mange, sier Jensen.

Her kan du laste ned og lese utredningen fra kraftskatteutvalget.