Direktør Eivind Heløe i Energi Norge ønsker seg mindre skatt på vannkraften. - Sånn som skattesystemet er utformet nå, blir ikke reinvesteringer lønnsomme, sier han.
Direktør Eivind Heløe i Energi Norge ønsker seg mindre skatt på vannkraften. - Sånn som skattesystemet er utformet nå, blir ikke reinvesteringer lønnsomme, sier han.

- Vannkraften trenger reinvesteringer

Trenger skatteendringer for å utnytte kapasiteten bedre.

Publisert Sist oppdatert

Norsk kraftbransje har en endret innretning av skatten høyt på ønskelisten - legge til rette for reinvesteringer i vannkraften - og for å nå klimamålene raskere. Direktør for fornybar energi i Energi Norge, Eivind Heløe, forstår at det er andre saker som er viktigere akkurat nå, men håper likevel at vannkraften ikke blir glemt.

- I den situasjonen vi står oppe i nå, hvor arbeidsplasser forsvinner over en lav sko, er det kanskje ikke rart at det er andre saker som får mest oppmerksomhet. Og selv om vi synes det er tøft med kraftprisene, er vi foreløpig ikke en bransje preget av arbeidsløshet, sier han til enerWE.

Siden mange av landets vannkraft-anlegg begynner å dra på årene, er det et stort behov for sette kraftverkene i stand til å reinvestere i anleggene.

Slik skattesystemet er utformet nå, blir ikke reinvesteringer lønnsomme.

- Storparten av de norske anleggene er bygget på 1950-, 60- og 70-tallet, og nærmer seg derfor teknisk levealder. Det må derfor foretas reinvesteringer i dem. Slik skattesystemet er utformet nå, blir ikke reinvesteringer lønnsomme, sier han.

Han peker på at at det kan være en fare for at den fleksible vannkraften vil forvitre.

- En utfordring er at det som i dag utgjør grunnplanken i systemet - den fleksible vannkraften - vil forvitre. Dette er den mest anvendelige, fornybare kraften - som også muliggjør utbygging av annen uregulerbar kraft. Det vil kunne føre til at vi om 10-20 år sitter igjen med kun 85 prosent av den kraften vi har i dag. Hvis vi skal nå klimamålene og elektrifisere mer av samfunnet, trenger vi snarere mer kraft og også ta vare på den kraften vi har. Det er hva det enkelt sagt dreier seg om, sier Heløe.

- Har dere mistet håpet?

- Nei, vi har ikke det. Vi føler oss trygge på at denne saken er såpass god og viktig at ved å argumentere rasjonelt, vil vi nå frem, selv om veien er tung. Jeg opplever at vi har mye gehør i politiske miljøer - både sentralt og på Stortinget. I tillegg har vi stadig større tilslutning i både lokale og regionale miljøer gjennom et stadig tettere partnerskap med vertskapskommune og eierkommuner der anleggene er og eies fra, svarer han.

Hvis vi skal nå klimamålene og elektrifisere mer av samfunnet, trenger vi snarere mer kraft og også ta vare på den kraften vi har. Det er hva det enkelt sagt dreier seg om.

Satser mer på allianser og samarbeid

Og akkurat samarbeid med ulike aktører og det å bygge allianser, er noe kraftbransjen har forstått at skal til, og vil gjøre mer av, forteller han.

- Dette er foreløpig ikke en sak som vekker det store, folkelige engasjementet, men dette handler om verdiskaping i distriktene, og det er grunnleggende at distriktene spiller på lag med oss. Vi må bli flinkere til å skape allianser med de som synes dette er viktig. For eksempel er miljøbevegelsen en viktig gruppe å engasjere. Vi må huske på at de skattemessige grepene vi foreslår muliggjør store mengder ny kraft – helt uten miljøinngrep, sier Heløe.

Vi må huske på at de skattemessige grepene vi foreslår muliggjør store mengder ny kraft – helt uten miljøinngrep.

Av andre samarbeidspartnere de søker mot, nevnes både prosessindustrien og arbeidstakersiden.

- Prosessindustrien har vært en potent og patent partner som er opptatt av at norsk vannkraft skal videreutvikles. Det er ikke bare viktig for oss som produserer kraften, men det er et både et konkurransefortrinn for industrien og skaper også et mindre klimaavtrykk. Det er også gledelig at vi har utviklet et tettere samarbeid med arbeidstakersiden. Så ja, vi har begynt å jobbe mer med å samarbeide med andre, bekrefter han.