Per Sanderud under overleveringen av kraftskatteutvalgets utredning til finansminister Siv Jensen.
Per Sanderud under overleveringen av kraftskatteutvalgets utredning til finansminister Siv Jensen.

Småkraftutbyggerne har tråkket på bremsen

– Får vi grunnrenteskatt blir alle disse i utgangspunktet lønnsomme utbyggingene ulønnsomme.

Publisert

Investeringer for 8-9 milliarder kroner i distriktene er satt på hold etter Sanderudutvalgets forslag om å innføre grunnrenteskatt på småkraft. Det skriver Småkraftforeninga i en pressemelding.

Småkraftforeninga har utarbeidet en oversikt over konsekvensene av grunnrentebeskatning på kraftverk med under 10 MW kraftproduksjon.
Småkraftforeninga har utarbeidet en oversikt over konsekvensene av grunnrentebeskatning på kraftverk med under 10 MW kraftproduksjon.

Ifølge Småkraftforeningen melder leverandørindustrien over hele landet om ordretørke og usikker fremtid.

Clemens Kraft AS er en av småkraftutbyggerne som har satt bremsene på. Clemens har i egen utviklingsportefølje 16 nye småkraftprosjekter med en investeringsramme rundt en milliard kroner.

– Får vi grunnrenteskatt blir alle disse i utgangspunktet lønnsomme utbyggingene ulønnsomme. Det er en risiko vi ikke kan ta. Dermed går også 240 GWh fornybar kraft tapt, sier administrerende direktør Børge Edvardsen Klingan i Clemens Kraft.

Småkraftforeninga har undersøkt sårbarheten hos 27 bedrifter som er helt eller delvis avhengige av leveranser til småkraftutbyggere.

Eksempelbedriftene omsetter for 1,345 milliarder kroner og har 261 årsverk relatert til småkraft årlig. Et av disse, Brødrene Dahl Vasskraft, i den lille bygda Dale i Sunnfjord måtte før helgen avlyse et lenge planlagt kjøp av kontorbygg for sine 30 ansatte fordi risikoen ble for stor.

– Vi leverer vannrør til de fleste småkraftprosjektene i Norge og snakker med alle. Meldingene fra utbyggere og leverandører er entydige. Frykten for grunnrenteskatt gjør at det meste går i stå. Da kan vi ikke bruke et tosifret millionbeløp på et bygg vi i løpet av neste år ikke vet om vi trenger lenger, sier direktør Bjarte Skår i Brødrene Dahl Vasskraft.

Skår er ikke alene om å være bekymret. Småkraftforeninga får samme tilbakemelding fra hele leverandørkjeden. Det vil si alt fra lokale entreprenører som graver grøfter til leverandører av turbiner og generatorer.

– Våre tall viser at to TWh småkraft ikke blir bygget de neste to til tre årene med grunnrenteskatt. Da forsvinner investeringer på 8-9 milliarder kroner. Dette er som å trekke ut proppen i badekaret for leverandørindustrien. Selv om grunnrente på småkraft bare er et forslag bærer en NOU så mye vekt at effekten slår inn nå, sier daglig leder Knut Olav Tveit i Småkraftforeninga.

To TWh tilsvarer fornybar strøm til 100.000 husstander.

Nye tall fra Thema Consulting viser at Norge går glipp av et bidrag til BNP på ca. 50 milliarder og 7100 årsverk, hvorav de fleste vil bli utført i distriktene, om kraftverkene ikke blir bygget. Dette over en levetid på seksti år. Halvparten av årsverkene kommer hos leverandørene i forbindelse med utbyggingen.

Også i småkraftbransjen for øvrig gir Sanderud-effekten stor usikkerhet. I 2016 ville eksempelvis 140 av 200 enkeltverk gått med et gjennomsnittlig underskudd på 640.000 kroner med grunnrenteskatt.

Grunnrenteskatt er slutten for småkraftbransjen slik vi kjenner den

Knut Olav Tveit

– Grunnrenteskatt er slutten for småkraftbransjen slik vi kjenner den. Her blir det stopp i utbygging, konkurser og avvikling om Per Sanderud og ekspertene i utvalget får det som de vil, sier Tveit.

Småkraftforeninga organiserer den uavhengige småkraftbransjen. Foreningas medlemmer har mellom 400 og 500 småkraftverk. Dette dreier seg om vannfall eid av lokale grunneiere og bønder som så enten leier ut fallretten på tidsavgrenset kontrakt eller har bygd sitt eget kraftverk.