Foto: Anders Lie Brenna, enerWE
Foto: Anders Lie Brenna, enerWE

- Slik jeg ser det er det ingenting i utvalgets sine forslag som hindrer at kraftinntektene til kommuner og fylker kan holdes ved lag

Finansminister Siv Jensen mener at vertskommunene ikke har grunn til å frykte tap av skatteinntekter fra vannkraftverkene.

Publisert

Kraftskatteutvalget har levert sitt forslag til endringer av skatteregimet for vannkraften. Det har ikke blitt godt mottatt av verken kraftbransjen eller kraftkommunene, men utvalgets leder Per Sanderud har forsvart forslagene og mener de rydder opp i et uoversiktlig skatteregime og at at forslagene fjerner de skattene som er hindrer nødvendige og ønskelige investeringer.

I korte trekk tar kraftskatteutvalget til orde for å fjerne konsesjonskraft og konsesjonsskatt for så å heller øke grunnrenteskatten fra 37 til 39 prosent. De foreslår også at småkraftverk med kapasitet under 10 MW også ilegges grunnrenteskatt så lenge de har en produksjonskapasitet på mer enn 1,5 MW.

Interesseorganisasjonen Energi Norge mener at det er grunnrenteskatten som er problemet, og at den i praksis ilegges på en slik måte at enkelte prosjekter også betaler mer enn 100 prosent av det reelle overskuddet i skatt.

Kraftkommunene på sin side er negative til at de kommunale skattene og avgiftene fjernes, og at de dermed blir avhengig av overføringer fra staten for å bli kompensert.

I et skriftlig spørsmål har stortingsrepresentant Marit Knutsdatter Strand spurt finansminister Siv Jensen om hvorfor vertskommunene skal legge tilrette for kraftverk som krever store naturinngrep når de ikke er sikret inntekter:

Eg viser til brev av 11. oktober 2019 frå Stortingets president vedlagt følgjande spørsmål frå stortingsrepresentant Marit Knutsdatter Strand til skriftleg svar:

«Kraftskatteutvalet har tilrådd regjeringa å endre høve for inntektene frå vasskraftverk som no går direkte til kommunane. I Oppland fylke kan for eksempel Skjåk kommune miste 27 mill. kr og 39 årsverk eller 20 pst. av sysselsettinga, og Vang kommune kan miste 34 mill. kroer og 16 pst. av sitt budsjett.

Kva for motivasjon skal lokalsamfunn ha for å vere vertskap for kraftanlegg som fører med seg store naturinngrep og forsyner storsamfunnet og eksportkablar med straum, utan å vere sikra inntektene?»

Finansminister Siv Jensen mener imidlertid at det ikke er noe i veien for at disse kommuneinntektene opprettholdes med det nye forslaget.

- Slik jeg ser det er det ingenting i utvalgets sine forslag som hindrer at kraftinntektene til kommuner og fylker kan holdes ved lag, skriver finansminister Siv Jensen i sitt svar.

Hun forklarer også at utvalget i mandatet fikk beskjed om at de kunne se bort fra fordelingen av skatteinntektene mellom staten, kommunene og fylkeskommunene da det er en politisk beslutning.

Kraftskatteutvalgets utredning er nå sendt på høring, og høringsfristen er 1. januar 2020.

Her er svaret i sin helhet:

«Kraftskatteutvalet fekk mandat om å gjere ei heilskapleg vurdering av skattlegginga av kraftverk. Hovudoppgåva var å vurdere om gjeldande skattlegging av vasskraft hindrar at samfunnsøkonomisk lønsame tiltak i vasskraftsektoren vert gjennomførte.

Det gjekk fram av mandatet at utvalet kunne sjå bort frå verknaden av forslaga på fordeling av skatteinntekter mellom skattekreditorar (staten, kommunar og fylkeskommunar) og at departementet ville kome tilbake til dette etter at forslaga frå utvalet er vurderte. Utvalet leverte si innstilling 30. september 2019, jf. NOU 2019: 16 Skattlegging av vannkraftverk. Rapporten er send på høyring med frist for å sende høyringssvar 1. januar 2020.

Regjeringa er oppteken av at vasskrafta også i framtida skal gje positive ringverknader for lokalsamfunna. Slik eg ser det, er det ingenting i utvalet sine forslag som hindrar at kraftinntektene til kommunar og fylker kan verte haldne ved lag.»