Bendik Solum Whist i Energi Norge er sterkt kritisk til forslaget fra kraftskatteutvalget og Per Sanderud. Foto: Øystein Andreas Bjerke, Energi Norge / Anders Lie Brenna, enerWE.no
Bendik Solum Whist i Energi Norge er sterkt kritisk til forslaget fra kraftskatteutvalget og Per Sanderud. Foto: Øystein Andreas Bjerke, Energi Norge / Anders Lie Brenna, enerWE.no

- Når virkeligheten ikke stemmer med det teoretiske rammeverket så blir det feil

Dette er feilen som Energi Norge mener at kraftskatteutvalget har basert sitt forslag på.

Publisert

Skattelovgivningen er for spesielt interesserte, men den er samtidig veldig viktig for oss alle. Jo mer skatt staten, kommunen og fylkeskommunen drar inn, jo mer kan brukes på velferdssamfunnet.

Samtidig er det viktig at beskatningen er rettferdig, og at den ikke hindrer samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter i å bli realisert fordi den er feil utformet.

Nettopp dette er nå et stort stridstema i den delen av den norske energibransjen som dreier seg om vannkraften. Her har det i flere år vært en stor frustrasjon over at skattereglene fungerer dårlig, og det trekkes frem som begrunnelse når folk lurer på hvorfor det ikke investeres mer i å oppgradere og utvide de eksisterende vannkraftverkene.

Det har derfor vært store forventninger til kraftskatteutvalget som siden 22. juni i fjor har jobbet med en utredning av hvordan skattesystemet fungerer i dag, og hvordan det bør endres i årene fremover.

Mandag 30. september la kraftskatteutvalget frem sin utredning, og skuffelsen var enorm i vannkraftbransjen. Interesseorganisasjonen Energi Norge var raskt på banen, og de slo fast at ekspertutvalget foreslo feil medisin, og at de rett og slett har bommet på oppgaven de ble satt til å gjøre.

Bakgrunnen for dette var at kraftskatteutvalget i all hovedsak vil videreføre utformingen av dagens grunnrenteskatt og øke satsen fra 37 til 39 prosent.

Denne grunnrenteskatten kommer i tillegg til den vanlige selskapsskatten på 22 prosent som alle bedrifter må betale på sitt overskudd.

I utgangspunktet kan man litt forenklet si at man får skattesatsen ved å legge sammen den vanlige selskapsskatten med grunnrenteskatten, og da kommer man frem til en total skattesats på 59 prosent. Eller 61 prosent hvis kraftskatteutvalgets forslag blir en realitet.

Fullt så enkelt er det ikke.

Det er fordi grunnrenteskatten ikke tar utgangspunkt i selskapets regnskapsførte resultat, men isteden tar utgangspunkt i hva vannkraftverket burde tjent gitt investeringer, driftskostnader og spotprisen på strøm slik den handles på kraftbørsen Nord Pool gjennom året.

Konsekvensen av det er at vannkraftverkene blir ilagt en grunnrenteskatt med basis i hva myndighetene mener at du burde ha tjent, ikke hva de faktisk tjente.

Dermed blir skattesatsen høyere hvis vannkraftverket tjener mindre enn det, og ifølge Energi Norge er det flere tilfeller der skattesatsen i praksis ender opp med å være over 100 prosent.

Uenigheten mellom kraftskatteutvalget og Energi Norge går i korthet ut på at kraftstøtteutvalget mener at grunnrenteskatten baserer seg på korrekte antagelser, mens Energi Norge mener at praksis viser at det ikke er tilfelle.

I utredningen skriver kraftskatteutvalget (side 90) at det ved utforming av nøytrale skatter legges til grunn 3 forutsetninger:

  1. Rasjonelle, profittmaksimerende aktører. Forutsetningen innebærer blant annet at selskapene verdsetter kontantstrømmer på en fullstendig og korrekt måte.
  2. Velfungerende kapitalmarkeder med veldiversifiserte investorer uten eierskapsbegrensninger.
  3. Ingen risiko for mislighold fra staten og sikkerhet for full verdi av investeringsfradragene.

Kraftskatteutvalget mener at disse forutsetningene er oppfylt.

- Grunnrenteskatten er en god skatteform fordi den ikke vrir investeringen. Vi mener grunnrenteskatten er en fornuftig skatt som bør videreføres, sa Per Sanderud da han la frem utredningen.

Det mener ikke Energi Norge, og når enerWE snakker med myndighetskontakt Bendik Solum Whist mener han at utvalget selv skriver at punkt 2 er brutt.

- Forutsetningen om "velfungerende kapitalmarkeder med veldiversifiserte investorer uten eierskapsbegrensninger" er ikke tilfelle for norsk vannkraft. Den er underlagt strenge eierskapsbegrensninger, og de færreste har eiere som kan skyte inn midler av betydning, sier Whist.

Han viser til at ca 90 prosent av vannkraften i Norge eies av staten, fylkeskommunene og kommunene, og at spesielt kommunene ikke har midler til å gå inn og investere. De må i såfall lånefinansiere, og det blir dyrt. Selskapene får ikke fradrag for faktiske lånekostnader ved beregning av grunnrenteskatten, kun et beskjedent skjermingsfradrag.

- De må låne penger til en mye høyere rente enn skjermingsrenten i grunnrenteskatten, sier Whist.

Skjermingsrenten har i flere år ligget godt under 1 prosent og var i 2018 på 0,7 prosent.

Energi Norge mener også at forutsetningene for punkt 3 (ingen risiko for mislighold fra staten) ikke er fullt ut oppfylt. For selv om Norge er et land med stabile rammebetingelser, så er det en risiko for at nye regler og vedtak kan endre rammebetingelsene i løpet av levetiden for et vannkraftverk (ca. 60- 70 år). Det har da også blitt gjort ved en rekke anledninger siden grunnrenteskatten ble innført i 1997.

Skattereglene for vannkraftverk er omfattende og kompliserte, og for uforstående er det krevende å sette seg inn i de uten å måtte lene seg tungt på partene som argumenterer for sitt syn på saken.

Energi Norge mener at de kan vise til historisk praksis, og at det er nettopp på grunn av grunnrenteskatten at vannkraftverkene ikke blir oppgradert i tråd med det som er potensialet. Whist mener derfor at det må få konsekvenser for utformingen av grunnrenteskatten.

- Når virkeligheten ikke stemmer med det teoretiske rammeverket så blir det feil, sier Whist.

De tror at grunnrenteskatt er en skatt på superprofit. Det var tilfelle før, men det er ikke tilfelle nå. I dag grunnrentebeskattes alle inntektene

Bendik Solum Whist

Grunnrenteskatten skulle være en beskatning av superprofit som tas ut fra en felles eid naturressurs. Det er ikke meningen at den skal beskatte vanlig ordinære inntekter, men det gjør den, ifølge Whist.

- Flere politikere er ikke klar over det. De tror at grunnrenteskatt er en skatt på superprofit. Det var tilfelle før, men det er ikke tilfelle nå. I dag grunnrentebeskattes i praksis alt overskudd, sier Whist.