Foto: Anders Lie Brenna, enerWE / Småkraftforeninga
Foto: Anders Lie Brenna, enerWE / Småkraftforeninga

- Mange vil få en skattesats på over 100 prosent

Småkraftforeninga går hardt ut mot kraftskatteutvalget forslag.

Publisert   Sist oppdatert

Mandag denne uken overleverte tidligere NVE-sjef Per Sanderud kraftskatteutvalgets utredning til finansminister Siv Jensen.

I utredningen tas det til ordet for store endringer av skatteregimet for vannkraften. Det inkluderer blant annet å øke grunnrentesatsen fra 37 til 39 prosent, avvikling av konsesjonskraft og konsesjonsavgift, og pålegge også små vannkraftverk med produksjonskapasitet på mellom 1500 kVA og 10.000 kVA å betale grunnrentesats.

Det får Småkraftforeningen til å steile. De mener dette vil ramme småkraften ekstremt hardt.

- Det er fordi småkraften gjennomgående ikke har økonomi til å betale den typen skatt. Man har bygd småkraftverk under andre forutsetninger, sier Knut Olav Tveit, daglig leder i Småkraftforeninga, til enerWE.

Han påpeker at dette vil få så store konsekvenser at det blir helt umulig å drive småkraftverk hvis forslaget blir implementert.

- Mange vil få en skattesats på over 100 prosent, sier Tveit til enerWE.

Han forklarer det med at grunnrenteskatten, som i dag er på 37 prosent, men som kraftskatteutvalget ønsker å øke til 39 prosent, ikke tar høyde for helt sentrale kostnader som småkraftverkene må betale for.

- Man får ikke fradrag for leie av fallhøyde, sier Tveit.

Småkraftverkene må som regel betale en leie til bøndene som eier elven eller fossen der småkraftverket settes opp, og når man ikke får fratrukket den kostnaden på grunnrentesatsen, så blir det en skattlegging som blir langt høyere enn en tilsvarende beskatning på ytterligere 37 eller 39 prosent av overskuddet.

Småkraftverk må som alle andre bedrifter betale 22 prosent skatt på overskuddet sitt, og når man snakker om grunnrenteskatt så tenker man som regel at dette er en ekstrabeskatning på toppen som gjør at den totale skattesatsen blir 59 eller 61 prosent. Det ville vært korrekt hvis grunnrentesatsen og overskuddet var basert på samme regnestykke, men når det ikke er slik blir skatten i praksis høyere enn det.

Finansdepartementet mener på sin side at grunnrenteskatten er finansieringsnøytral, men det er noe som både Småkraftforeningen, Energi Norge og vannkraftbransjen ellers mener er en total misforståelse av hvordan grunnrenteskatten faktisk fungerer i praksis.

- De mener det er finanseringnøytralt, men det er det ikke, sier Tveit til enerWE.

Et annet moment han trekker frem, er at grunnrentesatsen tar utgangspunkt i spotprisen på kraftbørsen Nord Pool når den regner ut hva kraftselskapene bør ha tjent i løpet av et år. Det betyr at Småkraftprodusenten ikke kan inngå langsiktige avtaler med for eksempel industrien fordi de da risikerer å måtte skatte for en høyere inntekt enn det de faktisk oppnår.

- De store vannkraftselskapene er i større grad i stand til å håndtere den risikoen, sier Tveit.

Han er også kritisk til forslagene om å fjerne skattene som går direkte til kommunene og fylkeskommunene, for så å øke grunnrenteskatten som går til staten. Den kan i såfall brukes til å kompensere kommunene og fylkeskommunene, men Tveit mener at også dette blir feil måte å gjøre ting på.

Dette er det samme som legge ned småkraftbransjen slik vi kjenner den i dag

Knut Olav Tveit

- Det er en sentraliseringstankegang der all skatt skal inn sentralt, og så dryppes det litt ut, sier Tveit.

Han og Småkraftforeninga jobber fortsatt med å sette seg ordentlig inn i utredningen og forslagene, men så langt er de ikke i tvil om hva som blir konsekvensene hvis politikerne vedtar det som foreslås.

- Dette er det samme som legge ned småkraftbransjen slik vi kjenner den i dag. Det er det absolutt ingen tvil om, sier Tveit.