– For investorene vil det være mer lønnsomt å plassere pengene i nye vindkraftverk

Energi Norge la frem ny rapport som viser at vannkraften er for hardt beskattet.

Publisert

Fredag i forrige uke sendte bransjeorganisasjonen Energi Norge ut en pressemelding der de skriver at vannkraftverkene har den hardeste skattebelastningen i Norge.

– For investorene vil det i mange tilfeller være mer lønnsomt å plassere pengene i nye vindkraftverk, eller å sikte mot det svenske markedet. Det gir norsk vannkraft en betydelig konkurranseulempe i kampen om kapitalen, og gjør at de beste fornybarprosjektene med minst miljøkonsekvenser ikke nødvendigvis blir bygget ut, sier administrerende direktør Knut Kroepelien i Energi Norge.

Dette er et syn Energi Norge har kjempet for å fremme i mange år, men foreløpig uten resultat. Vannkraften er en av to næringer i Norge som er ilagt grunnrenteskatt i tillegg til den ordinære selskapsskatten.

For mens alle andre bedrifter må betale 22 prosent av overskuddet i skatt, må vannkraftverkene og oljebransjen betale en grunnrenteskatt i tillegg.

Oljebransjen har en grunnrenteskatt på 56 prosent, og kommer dermed opp i 78 prosents skatt på overskuddet. Vannkraftverkene må på sin side betale en grunnrenteskatt på 37 prosent. Dermed kan man tro at de betaler 59 prosent i skatt, men så enkelt er det ikke.

Det er fordi skattereglene er langt mer komplisert enn som så. For mens overskuddsskatten på 22 prosent betales ut fra det regnskapsførte overskuddet, betales grunnrenteskatten i henhold til et komplisert og detaljert regelverk. Å forklare det krever en hel utredning, men kortversjonen kan oppsummeres med at vannkraftverkene må betale skatt for det de «burde ha tjent» - ikke det de faktisk tjente.

Noe av det som gjør dette så vanskelig å sette opp på en god måte, er at vannkraftverkene har så enormt lang holdbarhet. et vannkraftverk kan stå i over 100 år, og det går lang tid mellom hver gang det er noe som må skiftes ut. Det har stor påvirkning på verdsettelsene og beregningene.

I tillegg er det også mange andre skatter og avgifter som påvirker kostnadsbilde. Det er for eksempel egne regler for eiendomsskatt på vannkraftverk, samt at det må avgis konsesjonskraft. Utover det er det også regler for konsesjonsavgifter og naturressursskatt.

Resultatet er at nye prosjekter risikerer å betale mer i skatt enn de har i overskudd. Det er ikke et ukjent problem, og oljeselskapet Aker BP opplevde også det i et kvartal. Utfordringen for vannkraften er at de kan komme så skjevt ut at hele overskuddet over hele vannkraftverket eller oppgraderingsprosjektet kan ende opp med å betale mer i total skatt enn det totale overskuddet.

Energi Norge har som kjent jobbet med denne problemstillingen i flere år, og selv om de ennå ikke har fått gjennomslag kan det være at det nå er i ferd med å skje. Flere politiske partier har tatt til orde for å endre på innrettingen, og det kommer også et stort press fra vindkraftmotstandere som helst ser at potensialet i vannkraften utnyttes fullt ut. Energi Norge har derfor tro på at det nå kanskje kan skje noe.

De argumenterer ikke for at vannkraften skal slippe grunnrenteskatt, men at det gis et skjermingsfradrag for å sikre lønnsomhet i praksis - og ikke bare på papiret.

– Ved å øke skjermingsfradraget i grunnrenteskatten, vil det bli lønnsomt å utvide produksjonen i mange vannkraftverk uten nye, store miljøinngrep. Det vil gi oss mer fornybar energi som vi trenger i elektrifiseringen av Norge, samt økt verdiskaping og nye arbeidsplasser, sier Kroepelien.

I pressemeldingen som gikk ut i forrige uke viser Energi Norge til utregninger som konsulentselskapet Thema Consulting har gjort. Der har de tatt utgangspunkt i noen standardiserte parametere, som for eksempel et universalt avkastningskrav på seks prosent.

I sine regnestykker kommer Thema Consulting frem til at vannkraftverkene belastes hardere enn oljebransjen og vindkraften, og også hardere enn vannkraften i Sverige.

Det forklares med at selv om oljebransjen har høyere skattesats, så har de gunstigere avskrivningsregler.

- Resultatet skyldes kombinasjonen av kort avskrivningstid i forhold til prosjektenes levetid, høyere friinntekt enn for vannkraften og fradrag for faktiske gjeldskostnader, skriver Energi Norge.

Her kommer oljebransjen ekstra gunstig ut som følge av de midlertidige avskrivningsreglene. Samtidig må det påpekes at også oljebransjen har en rekke skatter og avgifter som kommer i tillegg til grunnrenteskatten. Det er derfor nødvendig å ta beregningen med en klype salt.

Det som imidlertid er ubestridt, er at vannkraftverkene beskattes hardt, og at det fører til at mange investeringer legges bort fordi de ikke blir lønnsomme for i praksis.

Her kan du laste ned og lese notatet som Thema Consulting har utarbeidet på vegne av Energi Norge.