De 33 TFO-søkerne skattet i snitt 1,1 milliarder i 2018

33 selskaper venter i spenning på at Olje- og energidepartementet og Oljedirektoratet behandler deres søknader om å få lisens til å lete etter olje og gass i det som kalles TFO 2019.

TFO er en forkortelse for tildelinger i forhåndsdefinerte områder. Det er en av to typer tildelinger av områder hvor olje- og gasselskaper kan søke om å få konsesjon til å lete etter olje og gass. Den andre tildelingen skjer gjennom det som kalles en nummerert runde, og der kan selskapene komme med innspill om hvor de ønsker å få lov til å lete. TFO-lisensene lyses ut hvert år, mens den nummererte runden utlyses annethvert år.

Det koster 123.000 kroner for hver søknad som leveres, og disse pengene går til å finansiere arbeidet som Oljedirektoratet må gjøre for å vurdere selskapenes søknader. Totalt er det trolig snakk en kostnad på godt over 10 millioner kroner som går med til saksbehandlingen, hvis antall søknader er på noenlunde samme nivå som året før.

Beløpets størrelse viser at det er snakk om et omfattende og grundig arbeid som må til for å dele ut letelisenser, men det er uansett små beløp sammenlignet med hvor mye selskapene bringer inn til statskassen i form av skatteinntekter.

Les også:

Så mye koster det å søke en letelisens på norsk sokkel

Det var 33 selskaper som søkte om lisens, og de utgjør dermed listen over det som kan anses som aktive og fremtidsrettede lete- og produksjonsselskaper på norsk sokkel. enerWE har tatt en titt på regnskapstallene for disse selskapene, og sett på hvor mye de betalte i skatt i 2018.

Totalt er de 33 selskapene bokført med en skattekostnad på 38,2 milliarder kroner. Det gir et snitt på 1,16 milliarder per selskap.

Det er imidlertid store forskjeller på selskapene. Klart størst er Equinor Energy AS med en bokført skattekostnad på hele 87,2 milliarder kroner. Dette er datterselskapet til Equinor som håndterer aktiviteten på norsk sokkel.

Totalt var det 17 selskaper som hadde bokførte skattekostnader på over én milliard kroner i fjor.

Her må det også poengteres at det ikke er helt samsvar mellom bokført skattekostnad og faktisk betaling av skatt. Det kan være flere årsaker til at det faktiske innbetalte skattebeløpet er lavere enn det som oppgis i regnskapstallene. Det kan for eksempel være fremførbare underskudd som motregnes mot resultatet eller andre regnskapstekniske regler som fører til at tallene blir annerledes. Det er uansett snakk om betydelige skattebeløp.

Les også:

Så mye har Norge brukt på leterefusjon og opphørsrefusjon

Samtidig er det ikke slik at de som har lavest skattekostnad bare får en skatteregning på null kroner. Når selskapene går i minus blir det også negative skattekostnader.

I vanlige selskaper kan disse bokføres opp mot fremtidige inntekter, men gjennom leterefusjonsordningen kan disse olje- og gasselskapene også få beløpet utbetalt året etter.

Det betyr ikke at det er en kostnad for staten. Leterefusjonsordningen er en såkalt provenynøytral ordning, noe som betyr at den ikke påvirker hvor mye staten får inn av skatter. Det den gjør, er at den gir nyetablerte selskaper en mulighet til å få utbetalt en refusjon for utgifter de har hatt uten at dette må settes opp mot andre inntekter slik en større etablert aktør kan gjøre. Det har således kun en likviditetseffekt.

I denne motsatte enden av listen over TFO-selskapene og deres bokførte skattekostnader finner vi Wellesley Petroleum som hadde en negativ skattekostnad på hele 636 millioner kroner. De ble etterfulgt av Suncor Energy Norge med en skattebelasning på minus 423 millioner kroner. De var to av totalt ni selskaper som leverte et resultat med negativ skattekostnad.

Her er oversikten over skattekostnadene til de 33 selskapene som har søkt om letelisens i TFO 2019-tildelingen:

Les også:

— De som står i kjeledress og jobber på utstyr som tilhører petroleumsindustrien skjønner at hvis vi ikke skal holde på med dette, så må de kle av seg kjeledressen og gå på NAV-kontoret