- Dette viser at det ikke er grunnrente i småkraften

Småkraften har en høy effektiv skattesats når man tar med skatten som grunneierne betaler, viser ny analyse.

Publisert

Småkraftforeninga er interesseorganisasjonen for de små vannkraftverkene i Norge. Det er kraftprodusenter som produserer strøm fra vannkraftverk i Norges elver, der kraftverkene drives sammen med lokale grunneiere.

I en ny analyse har de sett nærmere på 215 selskaper med ca. 300 småkraftverk som driver med småkraftproduksjon. Det vil si vannkraftverk som har en produksjonskapasitet på inntil 10 MW. For å få så sammenlignbare tall som mulig har Småkraftforeninga utelukkende sett på selskap som ikke har et eneste vannkraftverk med en produksjonskapasitet på over 10 MW. Analysen inkluderer dermed totalt 40 prosent av norske småkraftverk.

I 2019 hadde disse småkraftselskapene en medianavkastning på 1,9 prosent, og i rekordåret 2018 hadde de en totalavkastning på 3,9 prosent. For de analyserte selskapene utgjorde dette et totalt resultat etter skatt på 320 millioner kroner i fjor.

De store vannkraftverkene med produksjonskapasitet på mer enn 10 MW må betale grunnrenteskatt på toppen av den vanlige selskapsskatten - i tillegg til de mange bransjespesifikke skattene og avgiftene. Småkraften slipper denne grunnrenteskatten, men det har vært gjort forsøk på å innføre grunnrentebeskatning også for småkraften. Til sammenligning har den store vannkraften en totalavkastningen på 4,4 prosent i 2019.

Ifølge analysen betalte de 215 småkraftselskapene nesten 230 millioner kroner i skatt i 2019. Det inkluderer selskapsskatten, men også skatten som grunneierne betaler på sine inntekter fra falleien som de får som følge av at vannet renner gjennom deres eiendom.

Av disse 230 millionene går ca. 140 millioner til de lokale kommunene, noe Småkraftforeninga mener viser at småkraften er viktig for distriktskommunene.

Småkraftforeninga har også regnet seg frem til at småkraften hadde en effektiv skattesats på 39 prosent i 2019. Det er inkludert eiendomsskatt og det grunneierne betaler i skatt. Den høye totalsatsen henger sammen med at småkraftverk betaler eiendomsskatt og vanligvis også falleie uavhengig av inntjening. De siste seks årene har den uavhengige småkraftbransjen bidratt med om lag 720 millioner kroner i skattekostnader og skattebetalinger gjennom grunneiere. Sett på denne måten blir effektiv skattekostnad for den uavhengige småkraftbransjen på nesten 70 prosent de siste seks årene.

- Dette viser at det ikke er grunnrente i småkraftselskapene, sier Knut Olav Tveit, daglig leder i Småkraftforeninga til enerWE.

Han peker på at dette var utgangspunktet da det ble satt i gang ordentlig satsing på å bygge ut småkraft i norske lever.

I stedet for grunnrenteskatt til staten betaler grunneierne skatt på inntektene de får for å leie ut egne vannfall

Knut Olav Tveit

- Det var politikernes intensjon da den store småkraftutbyggingen startet på 2000-tallet. I stedet for grunnrenteskatt til staten betaler grunneierne skatt på inntektene de får for å leie ut egne vannfall, sier Tveit.

Grunnrenteskatt er en særskatt som ilegges der det er grunnrente. Det vil si ekstraordinær avkastning på utnyttelse av fellesskapets naturressurser. Per i dag er det bare den store vannkraften og olje- og gassutvinningen som betaler grunnrenteskatt.

En vesentlig forskjell mellom småkraften og den store vannkraften er at småkraften betaler leie av fallet til grunneierne. Ettersom et småkraftverk består av et vanninntak høyere opp i elven, og et uttak der turbinen står lengre nede, vil røret som vannet går gjennom typisk gå gjennom flere eiendommer. Grunneierne vil typisk være bønder, men kan også være andre grunneiere.

Småkraftverkene betaler grunneierne en leie for at vannet ledes gjennom eiendommene, og det er en inntekt som grunneierne må skatte av. De vises imidlertid ikke som skattebelastning i småkraftverkenes regnskap. Der er det bare ført opp hvor mye de har betalt i falleie til grunneierne.

En eventuell meravkastning fra småkraften vil generelt sett gå til grunneierne

Knut Olav Tveit

- En eventuell meravkastning fra småkraften vil generelt sett gå til grunneierne. Det er da også privat eiendomsrett til vannfall i Norge. Ser vi på storkraften så er bildet at vannfallene enten er ekspropriert eller kjøpt billig. Det er slik sett ikke urimelig at storkraften betaler grunnrenteskatt, sier Tveit til enerWE.