Erik Røysem Sterud Småkraft, Finansdirektør i Småkraft. De eier 111 småkraftverk i Norge.
Erik Røysem Sterud Småkraft, Finansdirektør i Småkraft. De eier 111 småkraftverk i Norge.

- Bonden får halvparten av det vi tjener i 40 år, og etter 40 år får han kraftverket tilbake

Finansdirektøren i Småkraft AS forteller hvordan kraftskatteutvalgets forslag ga full stans i småkraftutbyggingen.

Publisert   Sist oppdatert

På et ettermiddagsarrangement i regi av PIES og Norsk Forening for Energiøkonomi der temaet var rammevilkår for investeringer i fornybar energi var Erik Røysem Sterud, finansdirektør i Småkraft AS, en av foredragsholderne.

Han fortalte hvordan det fungerer i den delen av kraftbransjen som driver med små kraftverk, og da primært vannkraftverk.

Disse vannkraftverkene står for en årlig produksjon av omtrent 11,1 TWh med strøm. Det er mer enn vindkraften som står for omlag 7,7 TWh, men markant mindre enn de store vannkraftverkene som totalt produserer omlag 124,5 TWh.

Småkraft har investert en halv milliard kroner i småkraft.

- Vi har 111 småkraftverk spredd over hele landet, sier Sterud.

Disse vannkraftverkene utnytter elvene og fallet de har for å generere strøm, og har ikke vannmagasiner. Småkraft inngår en langsiktig avtale med grunneierne om å utnytte det til strømproduksjon. Disse grunneierne er som regel bønder.

Han har en elv, men han har ikke 40 millioner til å bygge et kraftverk

Erik Røysem Sterud

- Vi eier ikke fjellet og vi eier ikke elven. Det er bonden som bor der. Det er hans eiendom og han lever av det. Han har en elv, men han har ikke 40 millioner til å bygge et kraftverk, sier Sterud.

40 millioner er en typisk kostnad for et slikt småkraftverk. Det er mye penger for en bonde, men relativt lite sammenlignet med store vannkraftverk.

- Vi deler 50 prosent av overskuddet med ham. Bonden får halvparten av det vi tjener i 40 år, og etter 40 år får han tilbake kraftverket, sier Sterud.

Det er en relativt enkel forretningsmodell, men den er veldig avhengig av stabile rammevillkår. Det tar lang tid å tjene inn de 40 millionene.

- I år 18 krysser linjen nullpunktet, og da har du fått tilbake det du la ut, sier Sterud.

Det er imidlertid før man ser på rentekostnaden og inflasjonen. Når man tar de med i beregningene går det ytterligere år før investeringen er tilbakebetalt i sin helhet, og den gir overskudd.

Da Sannerud-utvalget la frem sitt forslag til nytt skatteregime for vannkraften i høst ble det brått fullt kaos i småkraftbransjen. Der ble det foreslått at grensen for når småkraftverk skulle ilegges grunnrentebeskatning skulle senkes fra 10 MW til 2,5 MW.

- Det første som skjedde var at hele småkraftbransjen hadde en kollektiv investeringsstopp, sier Sterud.

Han forteller at det over natten ble full stans i alle investeringer, og også i alle påbegynte prosjekter.

Alle leverandører som leverer til småkraftbransjen hadde plutselig ingenting å gjøre

Erik Røysem Sterud

- Alle leverandører som leverer til småkraftbransjen hadde plutselig ingenting å gjøre. Det er distriktsarbeidsplasser som er spredd over hele landet, sier Sterud.

Det skjedde på tross av at Sannerud-utvalget "kun" er en NOU (norsk offentlig utredning), og således et sett med forslag. Den politiske behandlingen er ikke gjennomført ennå.

Likevel ble konsekvensene så store at opposisjonen, og etterhvert også regjeringen, skjønte at signaleffekten fikk så store konsekvenser at det måtte gjøres noe. Før jul gikk de ut og gjorde det klart at forslaget om å redusere innslagsgrensen ikke skulle endres.

Det sørget for ro i småkraftbransjen, men resten av vannkraftbransjen venter fortsatt spent på hva som blir resultatet av Sannerud-utvalgets utredning for finansdepartementet.