FILE - This combination of file photos show U.S. President Donald Trump, right, in a meeting at the White House in Washington, on March 31, 2017,  and China's President Xi Jinping  in a meeting at the Great Hall of the People in Beijing, on Dec. 1, 2016. President Xi probably won Äôt give President Trump a round of golf during their first face-to-face meeting on April 6-7, but may find it worthwhile to ensure his American counterpart does not feel like he Äôs leaving empty-handed. Some analysts believe Xi might be willing to hand Trump a symbolic victory on trade to put a positive spin on the meeting. (AP Photo/File)
Politikk NTB Foto: NTB Scanpix / AP Photo

Trumps trusler åpner for Kina

President Donald Trump truer med å rive Parisavtalen i filler og skrote handelsavtaler. Det vil ikke Kinas president Xi Jinping, som nå møter Trump i USA.

Toppmøtet i USA skjer samtidig med at statsminister Erna Solberg (H) er i Kina for å møte kinesiske ledere.

Bakteppet for møtet mellom Xi og Trump torsdag og fredag, på sistnevntes landsted Mar-a-Lago i Florida, beskrives som surrealistisk.

– I løpet av Trumps første 40 dager har Kina overtatt USAs rolle som forsvarer av verdens handelssystem og tatt globalt lederskap i å håndtere klimaendringene, skriver Financial Times’ kommentator Edward Luce.

Erik Solheim, leder for FNs miljøprogram UNEP, sier det slik:

– Vi håper alle at USA vil lede. Men hvis USA ikke vil lede, er kineserne beredt til å fylle tomrommet.

– Det skjer dramatiske endringer i Kinas egen politikk, og Kina er for første gang i moderne tid også beredt til å ta globalt lederskap, konstaterer den tidligere norske utviklingsministeren overfor NTB.

Løftene fra Paris

Trump varslet nylig at han innen mai vil beslutte om USA skal trekke seg fra Parisavtalen, som forplikter verdens nasjoner til store utslippskutt. USA og Kina er verdens to største utslippsnasjoner. Trump har også opphevet flere av forgjengerens viktigste klimatiltak og avsluttet «krigen mot kull».

Men Kina har lovet å stå ved sine løfter om utslippskutt.

– Den viktigste drivkraften for Kina er den hjemlige forurensningen, som er det suverent viktigste temaet for den enorme kinesiske middelklassen, sier Solheim.

– I tillegg har alt en så enorm skala i Kina, og det bringer ned prisen. Sol og vind er nå konkurransedyktig med kull alle steder i verden.

Han peker på at Kina de siste årene har bygget 20.000 kilometer med høyhastighetstog, innført el-drosjer i millionbyer, skrinlagt mange kullprosjekter og bygd ut fornybar energi i stor skala. Likevel er mye fortsatt ugjort.

– Den største utfordringen er at landet er en kullbasert økonomi. De nest største er å gjøre noe med biltrafikken, sier Solheim.

Problemsaker i kø

Verdens to største økonomier er på kollisjonskurs også på en rekke andre områder.

Trump har anklaget Kina for å skape urettferdig konkurranse ved å holde sin valuta kunstig lav og har truet med straffetoll på kinesiske importvarer.

En viktig årsak til Trumps kritiske holdning er USAs handelsunderskudd på nesten 4.300 milliarder kroner i fjor. Handel med Kina utgjør rundt to tredeler av beløpet.

Noe av det første Trump gjorde som president var å skrote frihandelsavtalen TPP for stillehavsområdet. Nærmest samtidig understreket Xi under Verdens økonomiske forum sin motstand mot proteksjonisme og betydningen av frihandel.

Krise rundt Nord-Korea

Sikkerhetspolitisk har Trump anklaget Kina for ikke å gjøre nok for å få Nord-Korea til å stanse sitt atomvåpenprogram.

Samtidig skaper Kinas krav på mesteparten av Sør-Kinahavet konflikter med mange av nabolandene. USA har kritisert at Kina har bygget opp kunstige øyer og militære installasjoner i havområdet og er bekymret for at kineserne vil bruke disse til å begrense ferdselen.

Trump har imidlertid varslet at han respekterer «ett Kina»-politikken, som har vært rådende siden USA i 1979 formelt anerkjente at Taiwan er en del av Kina.

(©NTB)

Annonse
Banner