hero_trump_pence_flag
Politikk NTB Foto: Foto: trumppence.com

Trump eier aksjer i Dakota Access-selskap

Donald Trump eier aksjer i selskapet som bygger den omstridte oljerørledningen Dakota Access. Ledningens motstandere frykter eierinteressene kan påvirke avgjørelser Trump tar som president.

USAs neste president eier aksjer for mellom 130.000 og 430.000 kroner i Texas-firmaet Energy Transfer Partners, samt mellom 860.000 og 2,1 millioner kroner i Phillips 66, som eier en firedel av Dakota Access.

Trump sier eierandelen i oljerørledningselskapet er beskjeden sammenlignet med hans andre aktiva, mens etikkeksperter sier den er av flere potensielle konflikter som kunne vært løst ved å la uavhengige forvaltere i et såkalt «blind trust» ta ansvar for eiendelene.

Sammenstøt

Bekymringene om Trumps mulige interessekonflikter kommer samtidig som det er demonstrasjoner daglig i North Dakota. Miljø- og urfolksaktivister nekter å gi opp kampen og har vært i harde sammenstøt med politi. Søndag hevdet politiet at demonstranter kastet stein og brennende vedkubber mot dem, mens demonstrantene anklager på sin side politiet for å ha brukt vannkanon mot dem til tross for kuldegrader i luften. Siden august er 528 demonstranter blitt pågrepet.

I grenseområdet mellom North og South Dakota skal rørledningen etter planen legges under Missouri-elven tett ved siouxreservatet i Standing Rock. Urbefolkningen frykter at lekkasjer skal forurense den viktigste drikkevannskilden deres og hevder også at rørledningen vil krysse områder som har stor historisk og kulturell betydning for dem.

Norske interesser

Den nærmere 2.000 kilometer lange Dakota Access-rørledningen strekker seg fra Bakken-feltet i North Dakota, via South Dakota og Iowa til Illinois. Statoil er tungt inne på eiersiden i Bakken-feltet, som ble oppdaget på gården til den norskættede bonden Henry Bakken i 1951, men selskapet er ikke involvert i byggingen av rørledningen.

DNB-fondene solgte nylig sine eierandeler i ett av selskapene som bygger rørledningen, men har bidratt med rammelån på til sammen 2,8 milliarder kroner til prosjektet. Dette låneengasjementet er nå til vurdering.

Statens pensjonsfond utland har investert 6,7 milliarder kroner i de tre selskapene som bygger, eier og skal drifte rørledningen. Disse investeringene er til vurdering i Etikkrådet, som er oppnevnt av Finansdepartementet. (©NTB)