Vindmøller - Energi Norgep å Flickr
Energi, Politikk Redaksjonen Foto: Energi Norge

Regjeringen foreslår endringer i lovverket for kraftbransjen

Mange av Energi Norges medlemsbedrifter opplever deler av forslaget er byrdefullt og kostnadsdrivende.

Regjeringen fremmet forslag om flere endringer i energiloven i forrige uke. Endringene vil blant annet medføre et tydelig skille mellom monopol- og konkurransevirksomhet i kraftnæringen. Energi Norge er kritisk til forslaget om endret definisjon av transmisjonsnett (sentralnett), opplyser de i en pressemelding.  

Monopolbedrifter og konkurranseutsatte virksomheter kan ikke ha samme styreleder

Regjeringen vil innføre såkalt selskapsmessig og funksjonelt skille for alle nettselskaper. I dag gjelder dette kun for selskaper som har mer enn 100.000 kunder – det vil si under ti av Norges rundt 130 nettselskaper. Enkelt forklart betyr lovendringen at nettmonopoler og konkurranseutsatt virksomhet (kraftproduksjon, strømsalg, installasjon etc.) ikke kan drives av samme juridiske enhet, eller ha samme leder/styreleder.

– Det er svært bra at vi nå får avklart hvilke spilleregler nettselskapene skal forholde seg til fremover. Forutsigbare rammebetingelser er avgjørende for at hvert enkelt selskap skal kunne komme videre i vurderingen av hvordan de skal organisere seg i fremtiden, sier administrerende direktør Oluf Ulseth i Energi Norge i meldingen.

Medlemsbedriftene opplever ny løsning som en byrde

Han medgir at det har vært delte meninger blant medlemsbedriftene om innføring av funksjonelt skille, ettersom mange opplever dette som byrdefullt og kostnadskrevende. Samtidig uttalte Energi Norge i høringsrunden om lovforslaget at hensynet til likebehandling mellom aktørene veier tyngst.

– Et tydelig skille mellom monopol og konkurranseutsatt virksomhet vil både tilfredsstille myndighetenes økte krav til nøytralitet og bidra til at nettselskapene fokuserer på sin kjernevirksomhet. Nå er det viktig at myndighetene finner fleksible og attraktive løsninger for innføring av nye krav, sier Ulseth. 

Regjeringen viderefører også forslaget fra høsten 2013 om å introdusere systemoperatører for distribusjonsnettet – såkalte DSO-er. Utformingen av innholdet vil bli fulgt opp i et eget forskriftsarbeid.

Kan miste regionalnett

Norge er pålagt å redusere dagens strømnettnivåer fra tre til to, i tråd med EUs elmarkedsdirektiv 3. Regjeringen går inn for å definere sentralnett fra og med 200 kV og høyere. Definisjonen inkluderer også 132 kV av betydning for driften av førstnevnte. Energi Norge mener dette er uheldig, fordi flere av dagens regionale netteiere kan bli tvunget til overdra sine nettanlegg til Statnett.

Olje- og energidepartementet forutsetter at utenlandsforbindelser inngår i transmisjonsnett (sentralnett) dersom de har en spenning på minst 200 kV – noe som isolert sett betyr at de må eies av Statnett. Det fremgår ikke av lovforslaget hvordan dette henger sammen med nylig fremlagt høring om gjenåpning for kommersielle kabler.

Svekker forutsigbarheten

Regjeringen åpner også for en egen forskrift som gir NVE fullmakt til å omgjøre vedtak om nettselskapenes inntektsramme. En slik regelendring kan medføre at inntektsrammene for et år kan bli endret flere ganger for de ulike nettselskapene, ettersom feil i data til ulike nettselskap blir oppdaget og avgjørelser skjer hos NVE.

– Dette vil svekke forutsigbarheten for det enkelte nettselskap, idet regulatormyndigheten får en utvidet adgang til å omgjøre vedtak til nett­selskapers ugunst sammenliknet med dagens klage- og omgjøringsregler, påpeker Ulseth.

Stikkord: , ,

Annonse
Ads banner