TommyHansenHaikjeften
Politikk Anders Lie Brenna

– Oljefondet er ikke stort nok til å føre den politikken MDG ønsker

tjener Norge mer på investeringene i oljefondet enn hva olje- og gassbransjen leverer av direkte av inntekter til staten. Skiftet skjedde i 2016, og kom som en følge av oljeprisfallet. I år går inntektene fra oljebransjen opp, men det er fortsatt fondet som bidrar med mest penger.

Slik blir det trolig i årene fremover også, etterhvert som oljefondet blir større og større. Det eneste som kan hindre det, er en eventuell kraftig prisoppgang på olje.

Dette er et viktig argument for MDG, da de viser til at Norge nå kan begynne å leve av inntektene fra oljefondet. De hevder derfor at vi nå kan gjennomføre en relativt rask nedtrapping av den norske oljevirksomheten. Det avviser interesseorganisasjonen Norsk olje og gass:

– For det første: oljeformuen forvitrer fort. Oljefondet er ikke stort nok i dag til å føre den politikken MDG ønsker, sier Tommy Hansen, direktør for næringspolitikk i Norsk olje og gass, til enerWE.

Han påpeker at Norge trenger mye penger for å få statsbudsjettet til å gå rundt, og at det allerede brukes store summer fra oljefondet.

– I år kom det 138 milliarder inn fra oljevirksomheten, mens det over statsbudsjettet blir brukt 226 milliarder, påpeker Hansen.

Hansen trekker også frem at Norge på tross av de ufattelig store inntektene fra olje og gass faktisk ikke ligger an til å tjene nok penger i årene fremover.

– Den berømte «haikjeften» viser et enormt gap mellom samfunnets utgifter til pensjon og samfunnets inntekter fra olja i årene som kommer, forklarer Hansen.

«Haikjeften» er en figur som viser gapet mellom folketrygdens utgifter og statens kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten. Begrepet ble brukt i stortingsmeldingen om pensjonsreformen for å vise hvor problematisk og farlig dette gapet blir for den norske økonomien i årene fremover.

"Haikjeften" viser
«Haikjeften» viser oljefondet ikke er stort nok til å dekke de fremtidige utgiftene, og at det heller ikke blir det.

– For det andre vil en nedtrapping av oljevirksomheten som MDG få langt større konsekvenser enn frafall av direkte inntekter. Oljevirksomheten henger tett sammen med annen aktivitet og sysselsetting og i fastlandsindustrien, sier Hansen.

Alle vet at oljebransjen er Norges største og viktigste næring, men langt fra alle har fått med seg at den i praksis også finansierer og legger til rette for den nest største.

– Husk at Norges nest største eksportnæring er leverandørindustrien til petroleumsnæringen, sier Hansen.

Aktørene i denne bransjen kan til en viss grad rette seg mot andre bransjer, men det er ikke gjort over natten og det skal mye til for å dekke opp den enorme etterspørselen som olje og gass står for.

– Titusenvis av arbeidsplasser samt skatteinntekter tilknyttet disse næringene vil kunne gå tapt i løpet av få år, sier Hansen.

Det får i såfall store konsekvenser, også for andre yrkesgrupper som er avhengig av at det er en bransje som generer store inntekter for staten, fylkene og kommunene.

– Hvis dette tas ut ved på redusere antall ansatte vil vi i all tid framover ha en plass mellom 100 og 200 tusen færre ansatte i stat og kommuner enn det vi ellers kan ha. Vi snakker blant annet om færre barnehagearbeidere, sykepleiere, leger, lærere, kulturarbeidere og omsorgsarbeidere, sier Hansen.

Foruten den største og nest største bransjen vil en nedtrapping av norsk oljeaktivitet også gå utover andre bransjer som har bygget seg opp takket være krevende, men betalingsdyktige kunder i olje og gass og deres leverandører.

– For det tredje vil MDGs politikk få store konsekvenser for forskning og utvikling av ny teknologi og nye næringer i Norge – en konsekvens det er vanskeligere å sette en pris på. Oljebransjen er Norges fremste teknologidriver for kunnskapen og kompetansen som vil ta oss inn i lavutslipssamfunnet – da er det lite klokt å strupe denne drivkraften, avslutter Hansen.

Les også:

Annonse
Ads banner