Stortinget
Politikk Redaksjonen Foto: enerWE

Klar Utsira-beskjed til Statoil

KrF krever at Statoil lytter.

Statoil fikk nærmest åpen lommebok og frie tøyler fra staten i Mongstad-saken, mener KrF. Partiet krever at Statoil lytter til Stortinget om strømløsning for Utsira.

I kjølvannet av Mongstad står staten foran et nytt enormt industriprosjekt og spørsmålet om hel eller delvis elektrifisering av oljefeltene på Utsira-høyden.

Mens Stortingets flertall krever at hele Utsira-høyden må forsynes med strøm fra land fra dag én, går Statoil inn for en todelt løsning. Selskapet varslet sist uke at ett års utsettelse vil bety et tap på 20 milliarder kroner før skatt.

Jeg stiller meg undrende til den type utspill. Her har et samlet Storting gått inn for full elektrifisering. Jeg synes ikke veldig mye om den måten å presse myndighetene på i forhold til Utsira-saken, sier KrFs Hans Fredrik Grøvan.

Her må en ta innover seg de målsettingene som en har for staten Norge, sier han til NTB.

Både Ap, SV, KrF, Venstre og Miljøpartiet De Grønne krever en ny utredning om at all elektrisitet skal forsynes fra land.

Krever bedre kontroll

Et fullskala renseanlegg for CO2-utslipp fra oljeraffineriet og varmekraftverket på Mongstad ble skrinlagt i september i fjor.

KrF mener Mongstad-saken danner skole for ettertiden for hvordan politiske hestehandler ikke skal gjennomføres, og hvordan avtaler mellom staten og kommersielle selskaper ikke skal utformes.

Det er behov for et styrket kontrollorgan og utvikling av bedre insentiver for å holde prosjektet på sporet og gi et større ansvar til selskapet en inngår avtalen med, sier Grøvan.

Han sitter i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité og var med på å vedta den ramsalte kritikken av den avgåtte rødgrønne regjeringens håndtering av Mongstad-saken.

Savner muskler

Stortingsflertallet kritiserer blant annet manglende kostnadsstyring, uthulede utslippstillatelser, skrinleggingen av prosjektet og tidspunktet for denne.

Grøvan mener et kontrollorgan må tilføres større ressurser og kompetanse til å gjøre sin jobb fra dag én når staten inngår slike enorme avtaler med private aktører.

Det er åpenbart at staten har manglet et kontrollorgan som har hatt kapasitet og kompetanse til å kunne foreta det som har vært å ivareta statens interesser i forhold til et så ambisiøst prosjekt som Mongstad var. Gassnova var gitt rollen, og det som også kommer tydelig fram i Riksrevisjonens rapport og høringen, er at Gassnova ikke hadde muskler til å kunne påta seg den rollen fullt ut, sier han.

Åpen lommebok

Det andre Grøvan er opptatt av, er at risikoen for Statoil var altfor liten da avtalen om Mongstad ble inngått. Hans parti tok derfor uten hell til orde for en reforhandling av avtalen underveis.

Statoil har hatt få insentiver i forhold til det å få til denne løsningen, at dette månelandingsprosjektet skulle bli en suksess. Det betyr ikke at de ikke har hatt vilje, men det har ikke vært noe ris bak speilet. De kunne operere i forhold til en åpen lommebok fra statens side, sier han.

KrF-politikeren varsler at disse momentene vil stå helt sentralt i hans innlegg i stortingsdebatten om Mongstad torsdag.

Hvis en skal inngå en avtale med en kommersiell aktør, må det også være en risikodeling i forhold til oppnåelsen av suksess, legger han til.

(©NTB)