Gro Brekken
Politikk Redaksjonen Foto: Norsk olje og gass

Ambisiøst, men fallgruver

Frykter at målene kan konkurrere med hverandre.

EU vedtok i dag sin nye klimapolitikk frem mot 2030. Foruten ett ambisiøst utslippsmål, vil det bli krav om fornybarandel og energieffektivisering. Norske politikere advarte EU mot å innføre flere mål, slik de nå gjør. Det skriver Norsk olje og gass i en pressemelding.

Vi vil rose EU for å være ambisiøse, men frykter at målene kan konkurrere med hverandre slik at vi ikke får til de varige samfunnsendringene vi trenger, sier Gro Brækken.

I natt vedtok EU-landenes stats- og regjeringssjefer i Brussel nye klimamål for 2030. EU-landene vedtar flere mål enn det Norge har anbefalt.

Applauderer EU

EU-landene går inn for at utslippene av klimagasser skal reduseres med 40 prosent innen 2030 sammenliknet med 1990-nivå. I tillegg setter EU-landene et mål om en andel fornybar energi på 27 prosent som er bindende på EU-nivå og et krav om 30 prosent energieffektivisering. For å realisere det indre energimarked skal Kommisjonen sikre 15 % ekstra kapasitet i eksisterende elektrisitetsnettverket. Dette er godt nytt for Norge, fordi det viser at EU satser på utbygging av infrastruktur. Også teknologi for karbonfangst- og lagring (CCS) styrkes gjennom målene.

EU viser at de vil gjøre alt for å bidra til å løse klimautfordringene, og det står det respekt av. Det har ikke vært enkelt å få disse målene gjennom. Vi applauderer at EU med dette ruster seg godt mot klimatoppmøtet i Paris 2015. Samtidig er det viktig å nå sikre at de ulike målene ikke konkurrerer med hverandre slik at det viktigste ikke oppnås: Å redusere klimautslippene, sier administrerende direktør i Norsk olje og gass Gro Brækken.

Dette er nemlig erfaringen fra EUs 2020-mål, og en av årsakene til at norske politikere og Norsk olje og gass advarte mot å innføre flere enn ett hovedmål. Norges holdning har vært at mange mål kan redusere teknologiutvikling og markedets evne til å få frem de beste løsningene.

Kvotesystemet styrkes

Med EUs nye mål styrkes det europeiske kvotesystemet ETS. Det er svært positivt. For å redusere overskuddet av kvoter går den årlige utslippstillatelsen opp til 2,2 % fra tidligere 1,74 % fra 2021. I tillegg vil de eksisterende tiltakene for å få bukt med krasjet i karbonmarkedet vedvare etter 2020 for å unngå karbonlekkasje. Dette vil forhåpentligvis også bidra til at kvoteprisen økes og at overskuddet av kvoter i EU minker, hvilket er positivt for norsk petroleumsindustri. I et velfungerende kvotesystem vil den oljen og gassen med minst utslipp få styrket konkurransekraft.

Norsk olje og gass – som norske politikere – mener at ETS skal fortsette å være det viktigste klimapolitiske verktøyet. ETS dekker nesten 50 prosent av Norges utslipp og det er viktig at systemet strammes inn og omfatter flere sektorer – at transport inkluderes i ETS er vi svært glade for, sier Brækken.

Kommisjonen har også fått i oppgave å se på tiltak og instrumenter for å redusere utslipp i transportsektoren. Medlemsstater kan i dag selv, under eksisterende lovverk, velge at transportsektoren skal omfattes av ETS. Norsk olje og gass håper at flere sektorer, deriblant transport som er en stor bidragsyter til utslipp, også blir omfattet av ETS de kommende årene for å styrke den beste markedsmekanismen vi har for å redusere utslipp.

Utfordring for energisikkerheten

Målet om 27 prosent fornybar energi er kun bindende på EU-nivå – det vil si at noen medlemsstater fortsatt vil «henge etter» og selv kunne bestemme i hvor stor grad de ønsker å bidra til å innfri fornybarmålet. Dette kan komme i konflikt med energisikkerheten – som har vært et stort problem i EU over lang tid: At medlemsstater er mer opptatt av å sikre nasjonale interesser enn å innfri energipolitiske målsetninger i EU.

Det siste målet er å øke energisikkerheten med 27 prosent innen 2030. Dette vil bli svært dyrt, og er anslått å koste rundt 2000 milliarder euro. Regningen vil skattebetalerne i EU få. Med et Europa som fortsatt sliter etter finanskrisen kan dette bli en stor utfordring.

Det positive for Norge er at EU ønsker å forsterke sitt partnerskap med Norge, særlig innen utbygging av mer infrastruktur til gass. Jeg registrerer at Bellona-leder Frederic Hauge brukte denne anledningen til å påstå at EU med dette ikke vil trenge eller ønske norsk naturgass, men der tar han grundig feil. Også innenfor rammene av EUs nye mål vil norsk gass være en viktig del av energimiksen og er en del av løsningen mot fornybarsamfunnet i Europa. Og løsningen ligger ikke bare i at overgang fra kull til gass bidrar til utslippskutt, en stor fordel er også at norsk petroleumsnæring bidrar med verdiskapning og arbeidsplasser inn i EU, sier Brækken.