Det har vært en forsiktig vekst i medieomtalen av solenergi de siste årene, viser en undersøkelse som enerWE har fått utført. Her solceller på et tak i Stavanger.
Det har vært en forsiktig vekst i medieomtalen av solenergi de siste årene, viser en undersøkelse som enerWE har fått utført. Her solceller på et tak i Stavanger.

- Vi drukner i en energidebatt der media går i flokk

Norske medier har publisert over 30.000 nyheter om solenergi de siste fem årene.

Publisert

De siste fem årene har norske medier skrevet rundt 30.000 oppslag knyttet til solstrøm, solenergi og solceller. Det har vært en jevn og forsiktig vekst med 2022 artikler første halvår i 2015 til 3419 artikler første halvår i år. Det var en topp i andre halvår i fjor med 3994 artikler om temaet.

Det viser en måling som medieanalyseselskapet Retriever har utført for enerWE. Nylig ble også tilsvarende tall for strømpriser og elbiler publisert.

Solenergiklyngen: Ble ikke overrasket

I samtale med daglig leder Trine Kopstad Berentsen i Solenergiklyngen, bekrefter hun at trenden med forsiktig økning i medieoppmerksomhet stemmer overens med organisasjonens oppfatning. Solenergiklyngen er en paraplyorganisasjon for aktører innen solenergi.

- Jeg ble ikke veldig overrasket, nei. Mange er interessert i solenergi, men samtidig ser vi at det er store kunnskapshull. Beslutningstakere i politikken og næringslivet mangler oppdatert kunnskap om teknologi og forretningsmuligheter i solbransjen. Akkurat dette gjelder nok veldig mange nye bransjer - det er vanskelig å få oppmerksomhet og å komme til orde. Jeg føler vel at folk ser seg mer bakover enn fremover, sier hun til enerWE.

Medieomtale av solenergi

Periode
2015 H12 022
2015 H22 179
2016 H12 283
2016 H22 325
2017 H12 640
2017 H22 876
2018 H12 602
2018 H22 834
2019 H13 366
2019 H23 994
2020 H13 419

Kilde: Retriever på oppdrag av enerWE

Berentsen opplever at det er større interesse for solenergi i våre naboland.

- Selv om det har vært en jevnt stigende vekst i interesse, er det ikke som i nabolandene våre. Her i Norge har vi ikke spesielt gode insentiver, og det henger jo sammen.

- Opplever dere at nordmenn er interessert i å lese om solenergi?

- Vel, vi opplever at folk er interessert i ny fornybar energi og solstrøm og at det er noe folk opplever som positivt, sier hun.

- Vi drukner i en homogen debatt

Og selv om Solenergiklyngen merker en økt interesse for tematikken etter medieoppslag, føler de at det ikke er så enkelt å komme til orde.

- Det er en økt pågang etter at pressen har skrevet om solenergi, men pressen skriver veldig lite. Selv om vi har en dialog med media, er det vanskelig å komme til og å få oppmerksomhet. Vi drukner i en homogen debatt der media går i flokk. Nå snakker alle om ccs og vind. Vi opplever det som en veldig homogen debatt når det gjelder solenergi, sier Berentsen.

Trine Kopstad Berentsen er daglig leder i Solenergiklyngen.
Trine Kopstad Berentsen er daglig leder i Solenergiklyngen.

Hun mener det burde være gode muligheter for å utnytte solenergi i Norge i større grad enn det som gjøres i dag.

- Det man går glipp av, er en lønnsom, global bransje. Det er få bransjer som skaper så mange arbeidsplasser som sol og vind - etter kroner investert. Selv om Norge har forutsetningene, må man også ha kunnskaper. Det er kanskje den harde nøtten. Nå burde vi virkelig meldt oss på, sier hun.

- Har dere forventninger til at dette blir et tema i valgkampen neste år?

- Ja, og det mener vi selv om vi ikke er en lobbyaktør, men en kunnskapsleverandør. Vi bidrar med kunnskap og for å nyansere debatten, slik at partene får tall og fakta. Vi jobber hardt for å gi orientering for de som burde få det, men er en liten aktør med veldig begrensede ressurser. Solbransjen er heller ikke en bransje med etablerte lobbykanaler - slik som for eksempel oljebransjen er. Bare se på skattepakken de fikk, det har vel noe med ressursene de har å gjøre, tror hun.

Og runder av med en liten runde framsnakk av solenergi;

- Vi ser solenergi som en viktig energiløsning for framtida, som kan gi verdiskaping og arbeidsplasser på linje med hydrogen, CCS, og havvind.

- Markedet modnes

Hos solcelleselskapet Otovo har gründer Andreas Thorsheim merket seg at medienes interesse har endret seg de siste årene.

- I 2015 og 2016 kom hvert solcelleanlegg i avisen. Da var det «Mads fra Moss har fått seg solceller» og «Trude lader elbilen på hjemmelaget strøm». Nå som det er blitt flere solceller har vi ikke lenger disse sakene, for det er ikke nyheter lenger. Det betyr at markedet modnes. Det er positivt, sier han til enerWE.

Andreas Thorsheim er én av gründerne av Otovo
Andreas Thorsheim er én av gründerne av Otovo

Men likevel har omtaleveksten en liten bismak, mener Thorsheim.

- Nå er mye av omtalen dessverre knyttet til rammevilkår, der 2019-20 har bydd på mye uklarhet. Enova-støtten er varslet redusert og NVE har varslet en svekkelse av rammevilkårene for enøk og solenergi, sier han.

Fremover har Thorsheim forventninger til at politikere vil engasjere seg i solstrøm.

- Forhåpentligvis vil det neste året by på mye spennende omtale av partiprogrammene. Der har Høyre nå åpnet for mer solenergi og det kan bli et større tema i valgkampen, sier han.

Fagmedier skriver mest

Analysesjef Sigmund Wøien i Retriever sier til enerWE at det i første rekke er fagmedier som skriver om solenergi.

- Det er også tydelig at store deler av omtalen knyttet til solceller og solstrøm publiseres i fagmedier. Her finner vi Teknisk Ukeblad på topp, og videre Byggeindustrien, Bygg Fakta, VVS Aktuelt og Fremtidens Byggenæring på topp ti-listen. Av tradisjonelle nyhetsmedier ser vi at det er Aftenposten, Fædrelandsvennen og Finansavisen som oftest skriver om solstrøm, sier han.

Fakta

Retriever har utført målingen på oppdrag av enerWE. Det er søkt i Retrievers database av redaksjonelle medier. Det vil si alt som skrives i norske papir- og nettaviser, i tillegg til de viktigste og mest toneangivende nyhetssendingene på tv og radio. Det er søkt på ord knyttet til solenergi, solstrøm og solceller. Perioder: Første og andre halvår 2015, 2016, 2017, 2018 og 2019, og første halvår i 20120.