Foto: Becour
Foto: Becour

Vil gjøre det mulig å betale ekstra for å få strømmen fra vann istedenfor vind

- Jeg jobber med å sette smak, lukt og farge på strømmen.

Publisert   Sist oppdatert

Opprinnelsesgarantier er en merkeordning for å vise strømkunder at en gitt mengde kraft er produsert fra en spesifikk energikilde.

Det handler om å gjøre folk flest i stand til å velge hvilke energikilder de skal bruke til å produsere strømmen sin

Hans Petter Kildal

- Det handler om å gjøre folk flest i stand til å velge hvilke energikilder de skal bruke til å produsere strømmen sin, sier Hans Petter Kildal.

Han er gründer og daglig leder i Becour, et selskap som jobber med løsninger knyttet til opprinnelsesgarantier.

Hans Petter Kildal har jobbet med opprinnelsesgarantier helt siden starten.
Hans Petter Kildal har jobbet med opprinnelsesgarantier helt siden starten.

enerWE treffer Kildal på et kurs om nettopp opprinnelsesgarantier som arrangeres i regi av interesseorganisasjonen Energi Norge, og vi benyttet anledningen til å spørre hva dette egentlig går ut på og hvordan det kan påvirke norske strømkunder.

- Jeg jobber med å sette smak, lukt og farge på strømmen, sier Kildal til enerWE.

Det sier han med et glimt i øyet vel vitende at strøm består av elektroner som beveger seg og som skaper energi som blant annet kan brukes til å lyse opp, drive motorer eller skape varme.

Vi har ikke et fysisk system som gjør det mulig å dokumentere opprinnelsen

Hans Petter Kildal

- Vi har ikke et fysisk system som gjør det mulig å dokumentere opprinnelsen, sier Kildal.

Strømsystemet er veldig komplisert, og det består av en rekke forskjellige kraftprodusenter som produserer strøm som mates inn i et gigantisk strømnett, og forbrukere som bruker den strømmen. Rent fysisk er det umulig å vite hvilke elektroner som går fra hvilken strømprodusent til hvilken strømforbruker, men det er mulig å si noe om nøyaktig hvor mye som går inn i systemet og hvor mye som går ut.

Dette danner grunnlaget for et system med opprinnelsesgarantier der forbrukere med sikkerhet kan vite at de har betalt for en spesifikk mengde strøm fra an spesifikk produsent eller kilde.

- Hvert eneste sertifikat har et nummer og representerer én GWh, sier Kildal.

Han sammenligner dette med pengesystemet der man vet hvor mye penger som settes inn på en konto og hvor mye som tas ut. Det er aldri snakk om de samme sedlene eller myntene, men man kan slå fast at man kun får tatt ut det man faktisk har fått inn på kontoen.

- Vi snakker om immatrielle rettigheter med økonomisk verdi, sier Kildal.

Ifølge den offisielle varedeklarasjonen kommer 58 prosent av det norske strømforbruket fra fossile energikilder og 33 prosent fra kjernekraft.
Ifølge den offisielle varedeklarasjonen kommer 58 prosent av det norske strømforbruket fra fossile energikilder og 33 prosent fra kjernekraft.

Her i Norge er det ikke så mange som er opptatt av disse opprinnelsesgarantiene, og det har ført til en noe absurd situasjon der det norske strømforbruket i praksis kommer fra tilnærmet 100 prosent fornybar energi som vannkraft og litt vindkraft, mens vi i teorien på papiret har en offisiell varedeklarasjon for 2018 som slår fast at 58 prosent av strømmen vår kommer fra fossile energikilder som f.eks. kull og gass.

Dette er selvsagt kontroversielt da vi som en følge av dette er mye dårligere enn mange av landene i resten av Europa.

- Det er en persepsjon om at man har fornybar energi uten at man kan dokumentere det, sier Kildal.

Kildal mener at strømselskapene må ta på seg noe av skylden for at det har blitt slik.

- Strømselskapene i Norge har ikke tatt dette på alvor. De snakker om spot med påslag og snakker om pris hele tiden, sier Kildal til enerWE.

Han forteller at de har kommet mye lengre i andre land, og at de der også legger tilrette for at kundene kan spesifisere hvor strømmen skal komme fra på et helt annet detaljnivå.

Hele poenget er at det du skaffer deg er informasjon om hvordan kraften er produsert

Hans Petter Kildal

- Hele poenget er at det du skaffer deg er informasjon om hvordan kraften er produsert, sier Kildal.

Det betyr for eksempel at de istedenfor å bare spesifisere om de vil betale litt mer for at strømmen skal komme fra en fornybar energikilde, kan de konkretisere det helt ned til et spesifikt kraftverk, og gjerne også med krav til selskapet som eier det. Det kan for eksempel være at strømmen skal komme fra et kraftselskap som ikke er involvert i kjernekraft eller for den saks skyld vindkraft.

enerWE spør derfor om slike opprinnelsesgarantier kan brukes av vindkraftmotstandere som ønsker å sikre seg mot at strømmen de får kommer fra vindkraft.

Det bekrefter Kildal, og han forteller også at dette både kan og også har gått den andre veien. Han viser til et mindre vindkraftprosjekt i Nederland der det var stor motstand mot å bygge en liten vindkraftpark, samtidig som det var stort behov for den hos noen aktører som trengte strømmen.

- Prosjektutviklerne gikk ut til lokalbefolkningen og sa at hvis dere inngår en avtale med å kjøpe fornybar kraft med garantert opprinnelse så skal vi bygge vindkraftparken, sier Kildal.

Det gjorde de. Gjennom spesifikke opprinnelsesgarantier betalte de ekstra for å få sikret byggingen av den lokale vindkraftparken.

- Mange nok var villig til å betale for det, sier Kildal.

enerWE spør om det samme kan skje i Norge.

- Det er vel en oppoverbakke i Norge akkurat nå, sier Kildal og viser til den massive motstanden som vindkraft på land har møtt.

Samtidig kan dette også gå den andre veien. Mange vindkraftmotstandere har for eksempel tatt til orde for at det er bedre å ruste opp og øke kapasiteten på eksisterende vannkraftverk.

Med detaljspesifikke opprinnelsesgarantier kan man se for seg at vannkraftverkene klarer å finansiere disse oppgraderingene selv hvis de er dyrere enn å bygge ut ny vindkraft.

- Så får vi se om det bare er prat eller om dere faktisk er villig til å betale for det, sier Kildal.

Kildal forteller at denne mer avanserte tilnærmingen til opprinnelsesgarantier allerede er aktivt tatt i bruk i land som Tyskland, Nederland, Sveits og Sverige.

- Mange bedrifter kjøper dette, og de begynner å bli veldig spesifikke i hva de kjøper, sier Kildal.

På spørsmål om hva vi snakker om av pris, forteller Kildal at det er store variasjoner, og at jo mer spesifikke krav man har, jo dyrere blir det.

- En sluttkunde i Europa betaler fort 1,5 til 2 ører mer per kWh. Hvis du blir veldig spesifikk kan du komme opp i 8 øre mer, sier Kildal til enerWE.

I Norge har det som nevnt vært liten interesse for opprinnelsesgarantier så langt, og det er også mange som tar til orde for at det bør droppes helt. Det begrunnes ofte med at det er en ekstrakostnad på toppen av strømprisen, og at det kan føre til at norsk industri mister et konkuransefortrinn til utenlandske konkurrenter som kjøper seg en opprinnelsesgaranti for å fremstå som klimavennlige.

Kildal påpeker at opprinnelsesgarantier er en frivillig ordning.
Kildal påpeker at opprinnelsesgarantier er en frivillig ordning.

Kildal mener på sin side at opprinnelsesgarantier er en mulighet som det norske markedet bør bli flinkere til å utnytte.

- Dette er frivillig. Det er ingen som tvinger noen, sier Kildal.