Polar Pioneer in the Barents Sea
Funn, Operatør, Politikk Redaksjonen Foto: Harald Pettersen - Statoil

Må ut av Catch-22

Dragkamp i Barentshavet.

Dragkampen mellom staten og Statoil om utbyggingen av Johan Castberg-feltet blir avgjørende for oljeaktiviteten i Barentshavet i mange tiår framover.

Mandag kom beskjeden fra Statoil om at de nok en gang skyver beslutningen om å bygge ut ett av tiårets mest attraktive oljefunn ytterligere fram i tid. Det handler ikke om hvorvidt det er lønnsomt å bygge ut Johan Castberg, men om utbyggeren også skal ta høyde for andre ressurser i området når de bygger ut infrastruktur til dette feltet.

På vent

Da Statoil-direktør Øystein Mikkelsen hevet champagneglasset på Veidnes utenfor Nordkapp 27. februar i fjor, var det med forsikringer om at terminalen som skulle bygges her, også hadde kapasitet til å håndtere andre funn. Bare fire måneder senere ble hele utbyggingen satt på vent. Justeringen i oljeskatten var krevende, og eventuelle tilleggsressurser måtte kartlegges. Ett år senere har letekampanjen gitt magre resultater, og Statoil utsetter beslutningen enda et år.

Samlet sett er det ikke påvist nok ressurser i Castberg til at feltet alene kan bære infrastruktur med rør til land og landterminal, sier konserndirektør Arne Sigve Nylund nå.

Sterkt press

Statoil har vært under sterkt press for å se på områdeløsninger, ikke bare hva som lønner seg for selskapet på dette feltet.

Det er bedre med en langsiktig og god løsning på Johan Castberg enn en rask løsning, gjentok en ferierende oljedirektør Bente Nyland mandag.

Statseide Petoro fulgte opp.

Petoro er ikke den som først ber om utsettelser, men her ser vi på det som en mulighet til å få mer ut av Johan Castberg-utbyggingen enn vi ellers ville fått til, sier kommunikasjonssjef Sveinung Sletten i Petoro.

Høna og egget

Rådgiver og oljeanalytiker Hans Henrik Ramm ser det samme Catch 22-dilemmaet her som i spørsmålet om rørledningsnettet skal forlenges til Barentshavet.

Hvis ikke det er rørledning, vil ikke selskapene lete etter gass. Hvis ikke de leter etter gass, blir det ikke lagt noen rørledning. Du har samme problemstillingen på Johan Castberg, sier Ramm til NTB.

Må ta grep

Han tar til orde for at oljeminister Tord Lien (Frp) tar grep som gjør det mer lønnsomt å være først i områder der det ikke er infrastruktur fra før. Dette kan skje ved å gi et produksjonsfradrag mot særskatt for hver produserte enhet.

Lien understreker hvor viktig Castberg er for næringsutviklingen i nord, men han er ikke klar til å følge Ramms oppfordring ennå.

Før fordeler og ulemper med de ulike utbyggingsløsningene samt ressursgrunnlaget i området er bedre forstått, har ikke myndighetene grunnlag for å gå nærmere inn på rammebetingelsene for Castberg, sier oljestatsråden.

Ser håp i utsettelse

Utsettelsen ble ikke møtt med kraftige protester, verken fra Nordkapp-ordfører Kristina Hansen eller styreleder Arvid Jensen i den nordnorske leverandørsammenslutningen Petro Arctic.

Jensen ser det som svært interessant at lisenspartneren nå vil se på om terminalen på Veidnes kan bygges uten rørledning, men med shuttle-trafikk fra flere felt. Ordføreren vet at en beslutning i dag ville bety at terminalen ikke ville bli bygd.

Derfor er det godt nytt for oss at de har utsatt beslutningen. Men det har skapt forventninger som må innfris. Vi har ikke tvunget Statoil til å komme til oss. De kom på eget initiativ med privatfly og champagne i februar i fjor, sier Nordkapp-ordføreren.

Samordning med Gotha

Ett års utsettelse gir også tid til å skaffe mer kunnskap om hvor mye olje og gass Lundin har funnet på nabofeltet til Johan Castberg. Gotha ligger bare 50 kilometer sør for Castberg. Statoil opererer med 400-600 millioner fat olje på Castberg. Før Lundin nå skal lete etter mer på Gotha, lyder anslagene på 144 millioner fat olje og 15 milliarder kubikkmeter gass.

Både Arvid Jensen og Hans Henrik Ramm peker på muligheten for at Statoil og Lundin ser Gohta og Johan Castberg i sammenheng.

Da lysner det for en større utbygging, sier Ramm.

©NTB