Foto: Anders Lie Brenna, enerWE
Foto: Anders Lie Brenna, enerWE

- Oljeprognosene er alltid gale

- Du ser verden fra der du sitter, så hvis du sitter i Oslo er ditt syn formet av det du ser her hver dag.

Publisert

På Energy:connected-konferansen som arrangeres på Fornebu uten for Oslo denne uken holdt Kenneth B. Medlock III fra tenketanken Baker Institute onsdagens åpningsforedrag.

Han starter sitt foredrag med å vise en graf som viser oljeprisens utvikling sammen med hvordan de amerikanske myndighetene på forskjellige tidspunkter anslo at den kom til å utvikle seg. Det er tydelig at de så og si konsekvent bommer, og ikke med så rent lite heller.

- Oljeprognosene er alltid gale, sier Medlock.

Han er likevel klar på at det uansett er en god idé å bruke tid på å utarbeide analyser for å prøve å se hvordan prisen på olje og andre faktorer vil kunne gå i fremtiden.

- Vi forstår risikoen og hvorfor ting går annerledes. Det gjør oss bedre i stand til å tilpasse oss, sier Medlock.

Oljeprisens faktiske utvikling vises i den svarte linjen, mens de andre fargede linjene viser hvordan amerikanske myndiigheter i sine offisielle prognoser anslo at den kom til å utvikle seg på forskjellige tidspunkter.
Oljeprisens faktiske utvikling vises i den svarte linjen, mens de andre fargede linjene viser hvordan amerikanske myndiigheter i sine offisielle prognoser anslo at den kom til å utvikle seg på forskjellige tidspunkter.

Verden trenger mer lys

Medlock viser så et litt mørkt bilde av jorden som er satt sammen av mange forskjellige satelittbilder av planeten vår på nattestid. På bildet er det et tydelig skille mellom landene og stedene der det er mye aktivitet i form av at de er markant mer opplyst enn andre deler av verden.

- Det lyser der OECD-landene er, sier Medlock.

Kartet viser hvor i verden det er lys når satelittene fotograferer jorden om natten.
Kartet viser hvor i verden det er lys når satelittene fotograferer jorden om natten.

OECD-landene er de mest velstående landene i verden, men antall innbyggere utgjør bare omlag 1,3 milliarder av verdens totalt 7,7 milliarder innbyggere.

- I Afrika er det ikke mørkt fordi det ikke er folk der. Det er over en milliard innbyggere der, sier Medlock.

Poenget hans er at det er mange milliarder mennesker som ikke har tilgang til ting vi i den vestlige verden tar for gitt, og at de trenger mer energi hvis de skal få lys til å lyse opp sine hjem og sine byer.

- Økonomisk vekst er den høyeste prioriteten i disse landene, sier Medlock.

Det betyr ikke at de på noen måte ignorerer problemet med klimagassutslipp, men at det rett og slett ikke har deres førsteprioritet når det gjelder energitilgang.

Tidkrevende energiovergang

- Folk bytter ut mobilen hvert andre år, men ingen gjør det på energisystemer eller biler, sier Medlock.

Han mener derfor at energiovergangen vil gå mye tregere enn det mange fra for eksempel IT-bransjen er vant til. I tillegg til at det tar tid å bytte ut energisystemer er det også svært krevende selv om man bestemmer seg for å gjøre det.

Når man først har investert i infrastrukturen for en energikilder kreves det ganske mye å bytte den ut selv om det kommer en ny, mer klimavennlig og kanskje også billigere energikilde etterhvert. Dette er da også en av miljø- og klimabevegelsenes beste argumenter for å gå direkte over til fornybare energikilder som sol- og vindkraft.

Så er det ikke så enkelt likevel.

- Du ser verden fra der du sitter, så hvis du sitter i Oslo er ditt syn formet av det du ser her hver dag. Sitter du i Beijing eller et annet sted i verden ser det imidlertid annerledes ut, sier Medlock.

Vi som lever i Norge, Europa og den vestlige verden har vi tilgang på det meste av det vi trenger, og dermed klarer vi å fokusere på mer krevende og langsiktige problemstillinger som klimaproblemet.

- I Europa er fokuset på klimaendringer, men det er ikke det viktigste i en del utviklingsland. De må forstå at i den utviklede verden er tak over hodet tatt for gitt. I utviklingsland er det ikke det, sier Medlock.

I en slik situasjon er det lett å ty til det billigste og enkleste energialternativet, selv om det samtidig er det mest forurensende.

Medlock påpeker da også at det var det USA gjorde den gangen de satset på kull.

- Kull er billig og lett tilgjengelig. Det var det som skapte USAs avhengighet av kull, sier Medlock.

Nå har imidlertid kull en kraftig tilbakegang i USA, mens naturgass er på fremmarsj. Det er en utvikling som går fort nettopp fordi gassen er så billig i USA nå for tiden.

- Beslutningen er enkel. Det er en økonomisk beslutning. Kull har tapt på økonomiske parametere, ikke på politiske tiltak, sier Medlock.

Rask vekst, men lavt volum

Han peker på at fornybare energikilder først og fremst løftes frem av politiske beslutninger, men at det er markedet som til syvende og sist avgjør i energispørsmål.

- Prosentvis vokser fornybart raskest, men ikke bland sammen prosentvis vekst med volumvekst. Du må også forstå skalaen. Skalaen definerer hvilket nivå du må levere energi på, sier Medlock.

Medlock mener at det rett og slett er så store energimengder det er snakk om at selv om solenergi er den raskest voksende energiformen så vil det likevel ta mange år før det virkelig monner rett og slett fordi de andre energiformene vokser fra et mye høyere volum.

Han påpeker også at solkraft ikke er en ny idé eller teknologi, og viser viser frem forside av Popular science fra 1981. Der står er det bilde av en solcelle og en stor tittel med teksten: "Sunshine into electricity".

Det er lenge siden 1981, og det er først de siste årene at solenergi har tatt skikkelig av.

Det er mange år siden solcellepaneler var en nyhet, og selv om teknologien var tilgjengelig allerede tilbake i 1981 tok det mange år før den praktiske bruken tok skikkelig av.
Det er mange år siden solcellepaneler var en nyhet, og selv om teknologien var tilgjengelig allerede tilbake i 1981 tok det mange år før den praktiske bruken tok skikkelig av.

- Verden er annerledes i dag. Den gangen dreide det seg om forsyningssikkerhet, sier Medlock.

Den gangen var imidlertid ikke klimagassutslipp et problem som sto på samfunnsagendaen. Det er en viktig grunn til at solenergien vokser så raskt, i tillegg til det faktum at teknologien har blitt veldig mye bedre og billigere siden den gangen.