- Hvis fornybart byr på fornuftig avkastning, vil våre penger finne veien inn dit uansett, sier sjeføkonom Øystein Dørum i NHO. Foto: NHO/Moment Studio
- Hvis fornybart byr på fornuftig avkastning, vil våre penger finne veien inn dit uansett, sier sjeføkonom Øystein Dørum i NHO. Foto: NHO/Moment Studio

- Begge har litt rett

Sjeføkonom Øystein Dørum om Erna Solberg og Jonas Gahr-Støres debatt om oljefondet.

Publisert   Sist oppdatert

Som enerWE kunne melde denne uken, diskuterte statsminister Erna Solberg og Arbeiderparti-leder Jonas Gahr-Støre i går bruken av oljefondet på fornybar energi. Støre tok til orde for en politisering av pengebruken i fondet - der man aktivt styrer investeringer inn mot fornybar energi. Solberg på sin side, advarte mot en slik politisering av pengebruken og mente at dette ville være å ta risiko med pengene vi forvalter for kommende generasjoner.

Sjeføkonom Øystein Dørum i NHO mener man ikke kan si at det er kun ett riktig svar på denne problemstillingen.

- Her har begge litt rett. Støre har rett i den forstand at oljefondet er det norske folks penger, og derfor må Stortinget bestemme hvordan pengene forvaltes, sier han til enerWE.

Likevel er det en viktig distinksjon Dørum gjør oppmerksom på.

- I mitt hode er det en vesensforskjell på det passive og det aktive. Det passive betyr at vi selger oss ut og trekker oss ut av det vi ikke har «samvittighet» til å investere i, som tobakk, cannabis, kull og liknende. Sånn må det nesten være, siden det er sparepengene til folket.

På den andre siden av skalaen, har man en aktiv tilnærming til investeringene, trekker han frem.

- En aktiv strategi er å si at vi skal bruke pengene til spesifikke, politiske formål. Det er fremdeles litt uklart for meg hvor langt Støre ønsker å gå, men han viser til at to prosent av fondet skal settes til fornybar i dag og at den andelen kan økes, sier Dørum.

Hvis fornybart byr på fornuftig avkastning, vil våre penger finne veien inn dit uansett.

Øystein Dørum

Og en slik tilnærming er ikke uproblematisk, fremholder han.

- Hvis fornybart byr på fornuftig avkastning, vil våre penger finne veien inn dit uansett. Problemet oppstår dersom fornybart ikke byr på avkastning. Hvis vi sier at «dette skal du gjøre uansett», kludrer man til oppgaven som forvalteren er satt til å gjøre med å sikre høyest mulig risikojustert avkastning, sier han.

Dette vil også skape problemer om man skal kontrollere og evaluere resultatene, dersom enkeltinvesteringer er styrt politisk.

Kan åpne for press

Dørum sier at også Erna har litt rett i sine innvendinger mot Støres argumentasjon.

- Nå fungerer oljefondet som en finansiell investor der vi plasserer pengene bredt. Hvis vi sier at vi skal spisse pengebruken, vil vi få både krav og kritikk. Vi vil møte «dette er også et godt formål, hvorfor satser dere ikke pengene her?» Som en liten, åpen økonomi er Norge tradisjonelt en lojal tilhenger av et globalt handelssystem bygget på klare, forutsigbare regler, sier han.

Om andre land oppfatter at Norge går utenom handelssystemet og bruker sin sterke finansielle posisjon til å realisere politiske formål i andre land, vil de land som «rammes» kunne svare med handelspolitiske mottiltak.

Øystein Dørum

Og han fortsetter;

- Men om andre land oppfatter at Norge går utenom handelssystemet og bruker sin sterke finansielle posisjon til å realisere politiske formål i andre land, vil de land som «rammes» kunne svare med handelspolitiske mottiltak, så som sanksjoner mot norske bedrifter, eller boikott av norske varer. Nå tror nok verken statsministeren eller jeg at dette er noe som vil skje over natten, men poenget er at denne type mottiltak er vi mye mindre utsatt for som en ren finansiell investor, advarer Dørum.

Da bør AS Norge heller sluse penger inn på områder man synes er viktig, på en annen måte, mener han.

- Vi har allerede et statsbudsjett der vi kan bruke penger på det som vi mener er viktig og der pengebruken blir underlagt normale prioriteringer. Jeg tenker at et av de viktigste bidrag til vekst, er tilgang på energi. Klimaendringene rammer dessuten i første omgang de fattigste innbyggerne i de fattigste landene. I den grad en annen bruk av bistandsmidler kan forhindre det, bør vi se nærmere på løsninger der, sier Dørum avslutningsvis.