Koronapandemien rammer statens oljeinntekter hardt

Petoro med stor nedgang i kontantstrømmen andre kvartal.

Publisert Sist oppdatert

Det statlige aksjeselskapet Petoro, som ivaretar statens direkte eide andeler i norsk olje- og gassvirksomhet (SDØE), leverte en kontantstrøm til staten på 34 milliarder kroner per første halvår 2020. Dette er en nedgang på 43 prosent sammenlignet med samme periode i 2019. det kommer frem i en pressemelding fra Petoro.

Petoros eierandeler i SDØE omfatter en tredel av Norges olje- og gassreserver og tilhørende anlegg.

Petoros kontantstrøm for andre kvartal er kraftig redusert og endte på 7 milliarder kroner, den laveste siden opprettelsen av Petoro i 2001. Fallet i prisene på olje og gass skyldes først og fremst en sterk reduksjon i etterspørselen som følge av covid-19-pandemien og de betydelige konsekvensene dette har fått for verdensøkonomien, heter det i meldingen.

- Nedgangen i kontantstrømmen er en direkte konsekvens av de globale utfordringene for olje- og gassindustrien. På kort sikt får dette umiddelbar virkning på inntektene til staten fra vår portefølje. Selv om olje- og gasselskapene var bedre rustet til å møte krisen nå enn ved forrige prisfall i 2014, skaper dagens situasjon stor usikkerhet om hvilke langsiktige konsekvenser pandemien vil få for industrien. Å styrke attraktiviteten til norsk sokkel har derfor aldri vært viktigere, sier administrerende direktør Grethe Moen i Petoro.

I meldingen heter det videre at Petoros mål er å sørge for å realisere høyest mulig verdi fra SDØE-porteføljen. Faktorer som spiller inn, er tid, teknisk levetid, trykkutvikling i reservoarene og kostnadsnivå påvirker lønnsomheten til gjenværende ressurser. Reserver nær eksisterende felt er avhengig av at vertsplattformene er i drift, og vertsfeltene er avhengig av ny produksjon for å kunne opprettholde lønnsom drift, skriver selskapet.

- Derfor er vi opptatt av å øke produksjonen på alle felt innenfor de muligheter som finnes på og nær feltene i dag, sier Moen. Det viktigste virkemidlet er stadig påfyll av nye produksjonsbrønner, noe som forutsetter en kontinuerlig forbedring av boreeffektiviteten. Samtidig er en fortsatt høy leteaktivitet sentralt for å sikre at eventuelle funn kan komme i produksjon mens infrastrukturen fremdeles er i drift, sier Moen.