Bilde av Eldar Sætre
Økonomi og Finans Redaksjonen Foto: Harald Pettersen, Statoil

Hvordan møte framtidig etterspørsel?

Olje- og gassinvesteringer nødvendig.

Klimautfordringens omfang krever ikke bare at vi spør hvordan vi kan gjøre mer, men hvordan vi kan oppnå mest. Klimaendring stopper ikke ved grenser – og det bør heller ikke våre løsninger, sier konsernsjef Eldar Sætre under Statoils Høstkonferanse.

Vi trenger en global satsing som stimulerer teknologisk innovasjon, sier Sætre videre.

I energiprognosen 2014 World Energy Outlook presenterer Det internasjonale energibyrået (IEA) “New Policies” som hovedscenario. I dette scenariet stiger etterspørselen med 37 prosent fram mot 2040, melder Statoil.

Innen 2040 består verdens energiforsyningsmiks av fire nesten like deler: olje, gass, kull og lavkarbonkilder.

Uansett hvilken retning miljøpolitikk og tiltak tar, blir det fremdeles behov for enorme olje- og gassinvesteringer i årene framover for å sikre energiforsyning, ifølge IEA.

Det blir behov for olje- og gassinvesteringer på hele 18,5 billioner dollar fra 2014-2035 for å møte forsyningsbehovet for IEAs “450-Scenario”, som angir en energilinje i samsvar med målet om å begrense den globale temperaturøkningen til 2 grader.

Utfordringen er enorm. Selv i IEAs 2-grader-scenario må bransjen erstatte fire ganger Saudi-Arabias produksjon av olje og ti ganger Norges gassproduksjon – bare for å motvirke naturlig nedgang, sier Sætre.

EUs klimamål

EU kunngjorde nylig sin målsetting om å kutte karbonutslippene med 40 prosent innen 2030, noe som også er i tråd med Statoils anbefalinger.

Avtalen er et viktig steg i riktig retning, oppgaven nå er å sikre at løftene omsettes i praktisk politikk, og ambisjoner i handlinger. Hvis EUs ambisjoner støttes opp av effektive tiltak, vil dette understreke rollen til gass i europeiske markeder, erstatte kull og redusere utslipp, sier Sætre.

Statoil er en sterk pådriver for en global satsing på en mye høyere karbonpris – og har sett resultatene i praksis. Med bakgrunn i at Norge har en av verdens høyeste avgifter på karbonutslipp, har Statoil verdens mest karboneffektive olje- og gassproduksjon.

Statoils satsing på og bidrag til å takle klimaendring går utover det å være en pådriver for en høy karbonpris og fremme økt bruk av gass.

Vi arbeider for å gjøre produksjonen vår mer energieffektiv. Vi bidrar som bransje og som selskap for å redusere utslipp som en del av Klimaforliket. Og vi arbeider for å oppnå mer, sier Sætre.

Statoil fortsetter å vektlegge utvikling av karbonfangst og –lagring, og karbonfangst og -bruk, som en del av en mer langsiktig løsning.

Statoil og hele oljeindustrien har siden begynnelsen av 1990-årene forpliktet oss til ikke å benytte fakling i rutineoperasjoner på norsk sokkel.

Globalt er vi nå også med i en samarbeidsprosess for å redusere fakling gjennom the Global Gas Flaring Reduction Partnership, sier Sætre. Dette er et Verdensbank-tiltak med sikte på å fjerne fakling globalt innen 2030.

Under FNs Klimatoppmøte i New York i september lanserte Statoil og partnerne Koalisjonen for klima og ren luft (CCAC).

Hensikten er å finne effektive løsninger for å oppdage og redusere metanutslipp, som utgjør en betydelig, men undereksponert andel av klimagassutslippene.

Energibehov i Afrika

Et av de viktigste fokusområdene under årets Høstkonferanse og World Energy Outlook-rapporten er økonomisk utvikling, bærekraft og energibehov i Afrika – med spesiell fokus på regioner sør for Sahara.

Mens nesten 30 prosent av verdens olje- og gassfunn er gjort i subsaharisk Afrika de siste fem årene, mangler fremdeles to tredjedeler av befolkningen tilgang til elektrisitet.

Statoil har de siste årene gjort betydelige gassfunn utenfor kysten av Tanzania, og ser spennende muligheter for gass- og LNG-utbygging. Vi opplever allerede at forventningene til Statoils bidrag er betydelige. I et land der bare 15 prosent av befolkningen har tilgang til elektrisitetsnettet er ikke dette vanskelig å forstå, sier Sætre.

IEA-rapporten fremhever tre tiltak som, sammen med mer generelle reformer av styresett, kan styrke den sub-sahariske økonomien med ytterligere 30 prosent i 2040: en oppgradert kraftsektor, sterkere regionalt samarbeid, og bedre styring av energiressursene og inntektene gjennom effektivitet og åpenhet om finansiering.

Det følger derfor et stort ansvar med vår sterke tilstedeværelse. Det dreier seg om å utvikle en sunn, bærekraftig og lønnsom virksomhet som gir myndighetene de nødvendige inntektene for økonomisk vekst og utvikling. Det dreier seg også om å bidra til lokal kapasitetsbygging og til åpenhet og innsyn, sier Sætre.