Anette Jacobsen
Industri, Offshore Mari Kihle Foto: Jan Kenneth Vik

– Teoretiske fag er i ferd med å kvele selvstendig kreativ tenking og industrien i seg selv

Ingeniør og prosjektleder Anette Jacobsen ber politikerne redefinere mastergraden.

Anette Jacobsen er mamma, ventilspesialist, prosjektleder, dataingeniør, og en av få nordmenn som har velsignet norske reality-konsepter med sin deltagelse to ganger på rad. Hun har selv erfart viktigheten av yrkesfaglig grunnkompetanse i sin karriere. Nå mener hun politikerne må revurdere mastergraden.

– Vi lever i et samfunn med latterlig mye fokus på mastergrader. Teoretiske fag er i ferd med å kvele effektiviseringsprosesser, selvstendig kreativ tenking og industrien i seg selv. Det hjelper ikke å bade i organisasjonspsykologi om det ikke genererer vekst i bedriften.

Jacobsen begynte på yrkesskole for mekaniske grunnfag etter gymnaset, men tok fagbrev i sveising før hun startet studenttilværelsen. Hun er nå utdannet dataingeniør, et valg hun tok godt plantet i sykesengen etter en treningsskade.

– Ja, jeg lå med brukket kne på Haukeland Sykehus etter marinekamp-trening i Sjøforsvaret. Full av morfin fikk jeg min far til å oppsøke Høgskolen i Bergen og forandre opptaksvalget mitt fra maskiningeniør til dataingeniør. Tittelen høres kanskje ikke ideell ut med tanke på hvor jeg jobber idag, men det illustrerer hvordan høyere utdannelse er en formell utdannelse. Selve jobben læres i en stilling hvor man bruker fagkunnskap som basis.

Fagarbeidere sparer selskapene for millioner

Ingeniøren jobber nå som prosjektleder på Mongstad. Hun opplever gang på gang at flinke fagarbeidere er uvurderlige i felten.

– Fagarbeidere har rett og slett en egen evne til å se de åpenbare, enkle løsningene som sivilingeniører ikke fanger opp. Jeg har sett dette med egne øyne, men også selv opplevd hvordan min fagkompetanse genererte store besparelser for min tidligere arbeidsgiver.

Hendelsen inntraff da hun som ventil-ansvarlig i et stort offshoreselskap hadde kjøpt inn ventilpakker til 2,7 millioner. Etter kort tid gikk ventilene i stykker.

– Ingen forstod årsaken, og jeg ble innkalt i krisemøte med plattformen. Min sveiseerfaring gjorde at jeg umiddelbart identifiserte at problemet gjaldt direkte kontakt mellom bruksmaterialer med ulike varmeutvidelser. Jeg kontaktet en metallurg som påviste trykkraft på 70 tonn internt i ventilen, og fikk slik bekeftet at leverandøren hadde sjanset på at det hele skulle gå bra. Leverandøren seg langflat og leverte vederlagsfritt nye ventiler til hele linjen.

Synkende teknisk kunnskapsnivå

NHO’s Kompetansebarometer avdekker betydelig mangel på fagarbeidere i Norge. Jacobsen mener det er et stort problem at Norges tekniske kompetansenivå er synkende.

– De siste fem årene har jeg sett at den tekniske kunnskapen i bransjen er på vei nedover, samtidig som antallet fagarbeidere er synkende. Vi kan se budsjettsprekk etter budsjettsprekk i prosjekter hos de store offshoreselskapene. Da bør man kanskje stille seg spørsmålet; mangler vi den totale oversikten og den nødvendige kunnskapen?

Sosial dumping skaper problemer

Kunnskapsdepartementets «Tilstandsrapport for høyere utdanning» viste at antallet studenter ved norske universiteter og høyskoler har økt med 21 prosent siden 2005. Sosiologiprofessor Ottar Brox sier til enerWE at problemet er i ferd med å vokse seg stort.

– Vi risikerer inflasjon av overutdannede i Norge, og noe må gjøres for å få flere til å velge fagutdannelse. Utviklingen skyldes sosial dumping grunnet økt tilgang på billig arbeidskraft gjennom EØS-avtalen.

Han mener det er uheldig at fenomenet forekommer i yrkesgrupper hvor Norge burde ha nok fagarbeidere til å fylle stillingene innenlands.

– Problemet har vært åpenbart i flere tiår, og vil ramme alle ungdommer i fremtiden. Vi kan snu utviklingen, men da må vi utjevne skillet mellom akademikere og fagarbeidere.

Ber politikerne redefinere mastergraden

Det etterspørres tiltak for å utjevne skillet mellom fagarbeidere og høyt utdannede, et problem som ifølge Jacobsen kan løses.

Selskapene fokuserer til stadighet på konsulenthjelp og nye prosesser, men man ser at tiltakene blir ikke implementert. Det er verdt å spørre seg hvorfor dette skjer gang på gang. Kan løsningen være at flere fagarbeidere får prøve seg i stillingene som nå er forbeholdt dem med tradisjonell mastergrad?

Løsningen krever at mastergraden innen yrkesfag må renoveres .

– Mastergraden bør redefineres slik at fagbrev i bunnen med en bachelor på toppen kvalifiserer som mastergrad. Dette bør gjelde alle fag som er avhengige av praktisk kunnskap for å øke forståelsen for yrket. Høyere utdannelse er en formell utdannelse, men selve jobben læres i en stilling hvor man bruker fagkunnskap i praksis. Jeg vet med sikkerhet at det fins mye dyktig teknisk fagpersonell som kunne gjort en formidabel jobb i høyere stillinger, men på nåværende tidspunkt begrenses de av kravet om formell utdannelse.

– Hva tenker du om den unge generasjonen som nå står klare til å velge studievei?

– Jeg håper virkelig politikerne gir den fremtidige generasjonen muligheten til å klatre i gradene basert på sin praktiske erfaring. La oss redefinere mastergraden, og gi de unge sjansen til å løfte industri-Norge inn i en ny vekstperiode.

– Og helt til sist: hvordan gikk det med livet som reality-kjendis?

– Haha, godt spørsmål. Jeg var med i 71 grader Nord i 1999, og senere takket jeg også ja til å bli med i Fear Factor. Det var kort fortalt to utrolig lærerike eventyr. En stund fikk jeg også erfare på kroppen hvordan det var å bli kjent igjen på gaten. Reality-livet var alt i alt en underholdende affære, men det er ingenting som slår livet som prosjektleder på Mongstad.

Stikkord: , , , , , , , ,