Eldar Sætre,  president and CEO
Offshore Eldar Sætre Foto: Harald Pettersen, Statoil ASA

Fra oljeselskap til bredt energiselskap

Kronikk av Eldar Sætre, konsernsjef i Statoil

Skal et selskap lykkes over tid, må det endre seg minst like fort som omgivelsene. Statoil er ikke noe unntak, og tre områder er sentrale:

  • Vi vil produsere olje og gass verden trenger på en konkurransedyktig måte, med stadig lavere klimagassutslipp.
  • Vi vil vokse betydelig innenfor fornybar energi med en ambisjon om å investere rundt 100 milliarder de neste årene.
  • Vi vil aktivt bruke stresstesting av vår virksomhet for å sikre at vi er konkurransedyktige også i en lavkarbonfremtidarbonfremtid

I snart 50 år har Statoil skapt store verdier og bidratt til samfunnsutviklingen. I dag leverer vi energi til mer enn 170 millioner mennesker.
Statoils strategi beskriver en videreutvikling fra et fokusert olje- og gasselskap til et bredt energiselskap. Vi er godt i gang, og i større endring enn kanskje noen gang før. Det er nødvendig, det er ikke forbigående, og endringstakten vil øke. Noen vil alltid si det går for sakte, men det er som med en supertanker. Brå bevegelser kan være forhastede og risikofylte. Med kontinuerlig justering av kursen ender du likevel opp et annet sted enn om du hadde fortsatt rett frem.

En pådriver for endring
De globale energimarkedene står foran store endringer. Statoil ser dette som en mulighet. Vi skal være en pådriver for viktige endringer verden trenger; mer klimaeffektiv olje- og gassproduksjon og sterk vekst i lønnsom fornybar energi.

Skal målene fra Paris-avtalen nås, må etterspørselen ned og mye fossile ressurser forbli i bakken. Først og fremst kull, men også olje og gass. Da er det ikke uvesentlig hva som produseres, hvordan det gjøres, og hva som blir liggende. Vi er avhengige av ny produksjon med lave utslipp for å unngå alternativ produksjon med høye utslipp. Derfor er det viktig at vi fortsetter å gjøre lønnsomme funn som kan produseres med lave utslipp. Som i Norge.

Statoil leter ikke etter tungolje, og det er uaktuelt å gå inn i ressurser som oljesand. Vi gjør det vi kan for å finne og produsere nye ressurser med stadig lavere CO2-utslipp. Her er vi blant de ledende i verden. Lykkes vi ikke med å dekke oljeetterspørselen med CO2-effektiv produksjon, blir det vanskeligere å nå Paris-målene.

Hva brukes olje til?

Stadig flere kjører elektriske biler, særlig i Norge, men også i andre land. Det er bra, men da må vi unngå at elektrisiteten produseres fra f.eks. kull. Elektrifisering av bilparken kan gå fort, mens det vil ta lengre tid å finne alternativer for økende tungtransport, skipsfart og flytrafikk. Oljeetterspørselen fra petrokjemisk og annen industri vil også øke, og vi er alle avhengige av tjenester og produkter som lages fra olje og gass. Bare vel halvparten av oljeforbruket går til drivstoff, resten går til produkter og tjenester vi alle bruker, og der etterspørselen øker: oppvarming, plastprodukter, medisiner, rengjøringsprodukter, asfalt, klær, kunstgjødsel, for å nevne noe.

Sterk vekst i fornybar energi

I Statoil er vi godt i gang med å etablere fornybar energi som en viktig og lønnsom del av vår virksomhet. Vi har begynt med havvind. Våre prosjekter gir oss en fornuftig avkastning og er i rute til å levere fornybar strøm til mer enn én million husstander i Europa.

I høst starter vi en park av flytende vindmøller utenfor Skottland. God mediedekning verden rundt skyldes at dette kan åpne muligheter der det i dag er for dypt for bunnfaste vindmøller. Igjen er vi faktisk verdensledende, teknologien kommer fra vår erfaring med flytende plattformer, og mange av leveransene fra norsk leverandørindustri.

Nylig gjorde vi vår første investering i solenergi med Scatec Solar i Brasil. Et lite steg som vi håper gir grunnlag for et nytt vekstområde for Statoil.
Vår ambisjon er å investere i størrelsesorden 100 milliarder kroner i ny fornybar energi frem mot 2030. Det vil ikke stå på vilje til å satse. Utfordringen er å finne gode, lønnsomme prosjekter.

Teknologiske kvantesprang

Historien om vår industri er historien om innovasjon og teknologiutvikling. Nye ressurser kan utvinnes på stadig bedre måter. Vi er nå i gang med et teknologisk skift som vil endre vår bransje for alltid.

De neste tre årene vil Statoil bruke én til to milliarder kroner for å ta et globalt lederskap innenfor digitalisering. Vi er forberedt på å øke dette fremover. De store plattformenes dominans kan snart være forbi. Fremtidens utvinning vil i stadig større grad være drevet fra havbunnen, med lettere installasjoner, ubemannet, robotisert, fjernstyrt og standardisert. Sikrere, mer lønnsomt og med lavere utslipp. Vi bruker teknologi fra andre bransjer, og vi bidrar med å investere og utvikle teknologier videre til glede både for oss og andre industriklynger.

Muligheter og utfordringer

Klimaendringer er ikke et spørsmål om tro. Dette er vitenskap. Menneskeskapte klimaendringer skjer, og det vil få dramatiske konsekvenser dersom vi ikke klarer å stoppe dem. Denne konklusjonen er basis for våre beslutninger og investeringer. I Statoil har vi kunnskap, kloke hoder og kapital for å bidra til å utvikle fremtidens løsninger.

Vi har sett tiltakende debatt om stresstesting av norsk økonomi mot lavkarbonscenarier. I Statoil gjør vi dette allerede, og vi hilser velkommen at Norge nå velger å gjøre det samme. Våre tester har vist at Statoil er robust. Energieffektivitet, olje- og gassleveranser med lave utslipp, satsing på karbonfangst og -lagring, teknologiutvikling og fornybar energi er viktige deler av svaret både for Statoil og for Norge. Og det vil også være Norges viktigste bidrag til å løse den globale klimautfordringen. En lønnsom olje- og gassindustri vil også være motor for teknologi- og kompetanseutvikling som har betydning langt utenfor vår industri, og for den kontinuerlige omstillingen Norge trenger.

Skal vi lykkes i nye 50 år, må vi være en del av svaret på de store utfordringene verden står overfor. Derfor vil vi fortsette å omgjøre naturressurser til energi for mennesker og bærekraftig fremgang for samfunnet vi er en del av.

Kronikken ble opprinnelig publisert i Aftenposten. Gjengitt med forfatterens tillatelse.

Annonse
Ads banner