Grunnloven_Arktis
Offshore, Politikk Mari Kihle Foto: Wergeland/Glenn Beltz

Er oljeutvinning i Arktis i strid med Grunnloven?

Greenpeace varsler mulig søksmål, Tord Lien besvarer miljøvernernes spørsmål i enerWE. 

Storstilt utvinning av olje og gass i nord vil bryte med Grunnloven. Denne konklusjonen fattes i Norsk Klimastiftelses nye rapport som stiller spørsmål ved det rettslige grunnlaget for ny oljeutvinning i Arktis, hvorav Norge utgjør ett av åtte land. Nå varsler en rekke aktører om mulig klimasøksmål mot regjeringen.

Rapporten «Er olje- og gassutvinning i Arktis lovlig? Norge som case.» er utarbeidet av professor ved Det juridiske fakultets Institutt for privatrett (UiO), Beate Sjåfjell og Anita Halvorsen, professor ved University of Denver. I rapporten heter det blant annet: «Videreføring av norsk fossilindustri vil på sikt gjøre det umulig for Norge å oppfylle forpliktelsen om å sikre et levelig miljø for sine innbyggere. Med utgangspunkt i våre konklusjoner vil den norske regjeringens 23. konsesjonsrunde måtte anses uforenlig med den norske Grunnloven. »

23. konsesjonsrunde planlegges i juli den kommende sommeren, og er en formell fordeling av utvinningslisenser for nye boringsprosjekter i Arktis/Barentshavet.

Hevder Grunnlovens § 112 brytes

Rapporten henviser spesifikt til Grunnlovens § 112, en paragraf som Stortinget skjerpet ved å presisere hva politikere kan, og ikke kan gjøre innenfor miljøpolitikk. Paragrafen spesifiserer nå at den norske stat plikter å:

  • Sikre enhver rett til et sunt miljø og til en natur som ivaretar artsmangfold og naturens reproduserende evne.
  • Sikre denne retten også for kommende generasjoner.
  • Hedre sin informasjonsplikt ovenfor borgerne vedrørende naturmiljøets tilstand og virkningene av planlagte/eksisterende inngrep i naturen.

Rapporten konkluderer videre med at «regjeringens konsekvensutredning for ny boring i Barentshavet ikke er i samsvar med Grunnloven § 112 annet ledd, ei heller med Norges EØS- og folkerettslige forpliktelser.»

Frykter verdens dyreste olje midt i matfatet

Truls Gulowsen er leder for Greenpeace Norge, og kan fortelle enerWE at Greenpeace og en rekke andre organisasjoner stiller seg bak rapporten.

— Grunnlovsbestemmelsen skal sikre miljøet. Dette er noe regjeringen plikter å etterleve, spesielt i lys av den nysignerte klimaavtalen i Paris. Den praktiske politiske konsekvensen er da at man ikke kan åpne nye oljefelt på rullende bånd, som om ingenting har hendt.

Det er snakk om utvinning i områder hvor hensynet til fiskebestanden er viktig, noe Gulovsen mener er risikabelt.

—  Forurensningsulykker ved boreriggene kan få store konsekvenser for havmiljøet, og utvinning ved slike felt er derfor en dårlig beslutning. Vi vil sitte igjen med verdens dyreste olje midt i matfatet – i sårbare områder, langt fra land.

Greenpeace varsler mulig klimasøksmål 

Gulowsen på vei til Statoils generalforsamling. Greenpeace eier fire aksjer i selskapet, og han skal ved forsamlingen varsle regjeringen om et mulig klimasøksmål dersom konsesjonsrunden går som planlagt.

— Klimasøksmål er en økende trend verden over. Feltene som tildeles i 23. konsesjonsrunde vil ikke komme i drift før om tjue år, et tidspunkt hvor raten for klimautslipp skal være lik null. Vi ville aldri vurdert et sånt søksmål for fem år siden, men ser nå at advokater og jurister kommer til oss. De sier at dette er en god sak, og vil bidra med ekspertise.

Han forteller at støtten fra organisasjoner og forskere vil bli viktig i et mulig søksmål, men at man nå venter til konsesjonsrunden er over før kursen videre stakes ut.

Tord Lien svarer Greenpeace

Gulowsen legger til at det er mye hemmelighold rundt prosessen fra regjeringens side, og forteller at forespørsler om innsyn i sentrale dokumenter avslås.

— Korrespondansen mellom Olje- og energidepartementet (OED), Oljedirektoratet (Oljedir) og de interesserte utvinningsselskapene er hemmeligstemplet, så vi vet per dags dato svært lite om hva som foregår.

— La oss si du kunne spurt olje- og energiminister Tord Lien om en ting direkte, hva ville det vært?

— Da ville jeg spurt: På hvilken måte mener olje- og energiministeren at tildelingen av nye blokker i Barentshavet er i tråd med Paris-avtalen?

enerWE videreformidlet spørsmålet til olje- og energiminister Tord Lien, som ga følgende svar til Greenpeace:

— En politikk forenlig med klimamålene vedtatt i Paris tilsier at det over tid vil måtte gjennomføres stadig dyrere klimatiltak. Resultatet vil bli at EUs kvotepris vil øke over tid. Denne prisøkningen vil oljeselskapene ta inn over seg når de beslutter seg for å lete, bygge ut og produsere olje og gass på norsk sokkel. Dagens virkemidler er derfor i tråd med målene satt i Paris.

— Og hvordan stiller OED seg til den nye rapporten, samt forskernes konklusjoner om mulige brudd på Grunnloven dersom oljeutvinningen i nord går videre etter planen? 

— Oljevirksomhet i nord er langt fra noe nytt, verken globalt eller i Norge. Slik aktivitet har pågått i 100 år globalt og i norsk del av Barentshavet i snart 40 år. Stortinget åpnet i 2013 nye områder, som nå er utlyst i 23. konsesjonsrunde. Rammene for 23. konsesjonsrunde ligger fast, og har bred støtte i Stortinget. Vi har registrert påstanden om at 23. runde er grunnlovsstridig. Et eventuelt søksmål forholder vi oss til dersom det skulle komme.

Vil bruke domstolen som politisk tvangsmiddel

Advokat Pål W. Lorentzen er en av de store initiativtagerne bak bevegelsen for å benytte domstolene i klimakampen. Han har lang juridisk fartstid innen menneskerettigheter og ytringsfrihet, og bekrefter overfor enerWE at en utredning pågår for å analysere sakens eventuelle holdbarhet i retten.

—Mange har bevitnet krenkelser av 112 i lang tid, men ser at politikken kommer til kort. Det synes nå klart at regjeringen vil tildele de utlyste blokkene i Barentshavet og åpne for oljeboring i Arktis, stikk i strid med vitenskapelige og juridiske råd om overholdelse av togradersmålet og våre grunnlovsfestede rettigheter.

Lorentzen sitter i det juridiske rådet i Foreningen Grunnloven § 112, en base for alle interesserte i saken. Målet er å stanse den 23. konsesjonsrunden i Barentshavet.

—Kortsiktige økonomiske interesser taler for at man kjører på som før, men paragraf 112 har nå fått et tydelig innhold som åpner for å bruke domstolen til å tvinge politikerne til en annen type adferd. På verdensbasis pågår nå rettsprosesser mot en rekke stater som ikke oppfyller sine forpliktelser mot eksisterende og kommende generasjoner, men dette vil kunne bli første gang et slikt søksmål reises i Norge.

Hvilken motstand har der møtt så langt i prosessen?

—  Motstand møter vi nok dersom saken når retten, da vil vi få sterk motstand. Men det får vi ta om vi kommer dit!

*Illustrasjonsbildet i saken er utformet i tråd med Creative Commons

Stikkord: , , , , , , , , , , , , ,

Annonse
Ads banner