– Vi overvurderte Europas ønske om å bli karbonnøytral

Statkraft gikk på en økonomisk smell da de satset på gasskraft i Tyskland i 2005.

Statkraft satset hardt på gasskraftverk i Tyskland fordi de trodde tyskerne med sin vedtatte fornybarpolitikk ville halvere klimautslippene ved å erstatte kullkraft med gasskraft. ABC Nyheter forteller nå at det ble en dyr affære som har kostet Statkraft 4,5 milliarder kroner.

Gass er en fossil energikilde, og den er ikke mye i bruk i Norge ettersom vi er forsynt med tilnærmet 100 prosent fornybar energi fra primært vannkraft, samt noe vind og varmekraft. I Europa er derimot gass et godt miljøvennlig alternativ ettersom den konkurrerer med sterkt forurensende kullkraft.

I 2005 besluttet derfor det norske, statseide Statkraft-konsernet å bygge et gasskraftverk i Tyskland, i Knapsack utenfor Köln.

Tyskland satser hardt på sol og vind, men selv med massiv utbygging har ikke disse energikildene klart å dekke opp for all atomkraften som fases ut. Dermed må andre energikilder trå til når det blåser lite eller når solen ikke skinner. Det burde være perfekt for gasskraft, men fornybar energi i form av sol og vind, som Tyskland har bygget ut mye av, klarer ikke å dekke opp all atomkraften som fases ut, og må suppleres når været svikter. Gasskraftverk gir da mindre klimautslipp enn kullkraftverk.

Alt burde derfor ligge godt til rette for gasskraftverk i Tyskland, men slik gikk det ikke.

– Vi overvurderte Europas ønske om å bli karbonnøytral, sier Stefan-Jörg Göbel, til ABC Nyheter.

Istedenfor å satse for fullt på gassen som et relativt miljøvennlig alternativ når de rene fornybare energikildene ikke strakk til, ble det ny satsing på kull.

– Til vår store overraskelse ble mange nye kullkraftverk bygget, ikke bare i Tyskland men også andre land, som Nederland, sier Göbel til ABC Nyheter.

Statkrafts gasskraftverk ble rett og slett utkonkurrert av billig kull. Det samme skjedde også i nabolandet Polen.

Statkrafts investering ble gjort i 2005, ti år før Paris-avtalen. Mye har endret seg som følge av den, og det kan således tenkes at det blir bedre tider for gasskraftverk i Europa i tiden fremover.

– Vi var rett og slett for tidlig ute med gasskraft, konstaterer Stefan-Jürg Göbel til ABC Nyheter.

På den annen side er det mange i miljøbevegelsen, spesielt i praktisk talt gassfrie Norge, som mener at man bør hoppe over gass og gå rett på de fornybare energikildene. Utfordringen med det er at det bare er vannkraften som har batteriegenskaper, mens sol og vind ikke kan regulere kraftproduksjonen.

Les hele saken på ABC Nyheter.