– Vi mener det ikke må skapes usikkerhet om hvem som skal omfattes av lav elavgift

– Vi venter et kraftoverskudd i Norden på 30-50 TWh, så her er det god plass til flere store investeringer.

Det har oppstått en diskusjon om hvorvidt det er fornuftig å gi alle datasentre med mer enn 0,5 MW uttak den reduserte elavgiften som i utgangspunktet ble opprettet for å gi tradisjonell kraftkrevende industri tilgang til billigere strøm. Det at mange av disse datasenterne satser på kryptovalutaer som har fått flere til å reagere negativt.

Det norske miljøet rundt kryptovalutaer mener imidlertid at det blir helt feil, og at Norge må se på kryptovalutaer som en god mulighet.

– Kryptomining er en fantastisk mulighet for kraftbransjen i Norge, sa Stephan Nilsson i Norges Bitcoin- og Blockchainforening, til enerWE i et tidligere intervju om denne saken.

Han argumenterte med at elavgiften ikke gikk til spekulanter, men til de som i praksis drifter kryptovalutaene og infrastrukturen basert på blockchain-teknologien som ligger til grunn.

Bransjeorganisasjonen Energi Norge mener også at aktørene innen kryptovalutaer ikke må fratas den lave elavgiftssatsen bare fordi de driver med kryptovalutaer.

– Vi mener det ikke må skapes usikkerhet om hvem som skal omfattes av lav elavgift, for alle de aktørene som nå vurderer datasenterinvesteringer i Norge, sier Oluf Ulseth, administerende direktør i Energi Norge, til enerWE.

Den lave satsen er forøvrig på 0,48 øre/kWh mot den vanlige satsen på 16,58 øre/kWh.

Ulseth og Energi Norge påpeker også at det ikke er så lett å skille mellom hva slags tjenester som driftes i et datasenter, og at dette også er noe Finansdepartementet har sett på.

– Vi merker oss også at Finansdepartementet mener det i praksis vil være krevende med en begrensning for bitcoin, sier Ulseth.

For Energi Norge har det vært en ønsket utvikling å tiltrekke utenlandske IT-giganter til Norge. Tidligere var det gjerne våre naboland Danmark og Sverige som lokket til seg IT-giganter som for eksempel Facebook, for så å selge de «ren strøm» gjennom kjøp av opprinnelsesgarantier. Inntil nylig gikk Norge glipp av disse avtalene, men nå er det i ferd med å løsne.

– Interessen fra mange globale datasenteraktører er jo et resultat av et langvarig arbeid fra både politikere og næringsliv for å tiltrekke oss disse til Norge. Microsoft har for eksempel nylig besluttet å etablere to store datasentre i Norge, sier Ulseth.

Flere datasentre vil øke strømforbruket i Norge. I teorien kan det bli så mye som 60 TWh hvis alle forespørsler til Statnett ender med å realiseres. Det er imidlertid ikke sannsynlig, men hvis det blir mange datasentre vil det gi et merkbart økt forbruk.

Energi Norge mener imidlertid at det er nok strøm.

– Vi venter et kraftoverskudd i Norden på 30-50 TWh, så her er det god plass til flere store investeringer, sier Ulseth.

Energi Norge representerer kraftbransjen, men de har fått med seg at det er mye spennende som kan gjøres med blockchain. Samtidig har de medlemsbedrifter som ikke ønsker å jobbe med bitcoinminere.

– Jeg synes heller ikke vil skal avvise at blokkjedeteknologi kan representere spennende muligheter også i Norge. Samtidig fremstår bitcoinmarkedet som ganske volatilt, og vi ser at enkelte norske datasenteraktører sier at de ikke vil tillate bitcoingraving i sine datasentre, sier Ulseth.

For Ulseth og Energi Norge er det viktigste uansett at rammevillkårene er stabile, og at de ikke bare endres over natten.

– Det viktigste nå er å ikke skape usikkerhet rundt rammevilkårene for datasentre, sier Ulseth.

Les også: