– Vi kan og bør høste av våre verdifulle naturressurser, men vi må gjøre det på en skånsom måte

– Det er ingen motsetning mellom å bygge ut norsk kraft og ta vare på naturen, sa statssekretæren på åpningen av Energidagene.

Torsdag og fredag denne uken arrangerer NVE sitt årlige seminar Energidagene, og det åpnes vanligvis av sittende olje- og energiminister. Det skulle skje også i år, men Kjell-Børge Freiberg måtte melde frafall og dermed måtte statssekretær Toril Charlotte Ulleberg Reynolds steppe inn i hans sted.

Hun tok en omfattende gjennomgang av spørsmålene kraftbransjen står overfor i dag, og gjorde et poeng av hvor viktig energibransjen er for alle andre bransjer.

– Endringene i energibransjen påvirker hele samfunnet, sier Reynolds.

Når alt skal elektrifiseres får energibransjen en enda viktigere posisjon enn den allerede har i dag, og samtidig er det mange endringer også i selve bransjen. Det går for eksempel på innføringen av mer fornybar energi i form av vindkraft, utrulling av automatiske strømmålere, skatteregimet for kraftselskapene, utbygging av strømnettet og hvordan kostnadene skal fordeles gjennom effekttariffer mer mer.

Samtidig er det også oppdateringer på gang for noe av det mest bestående i bransjen, vannkraftprodusentene.

– Vi er på vei inn i en periode der mange vannkraftkonsesjoner skal oppdateres, sier Reynolds.

Her påpekte statssekretæren at konsekvensen for hele kraftsystemet vurderes, og at man samtidig må ha i bakhodet hvor viktig nettopp vannkraften er for å kunne stabilisere strømnettet. Dette er viktig for Norge i seg selv, men det er også et aspekt at dette er et område der Norge som nasjon kan hente ut handelsgevinster ved å selge deler av denne regulerbarheten til utlandet. På den måten kan vannkraften også bidra til at annen fornybar kraftproduksjon kan skape verdier.

– Når vindkraftproduksjonen er stor kan vi utsette vannkraftproduksjonen til senere periode. Vi må ikke ta dette bidraget for gitt, sier Reynolds.

Selv om både vannkraft og vindkraft er fornybare energikilder, så påvirker de også naturen.

– Det er ingen motsetning mellom å bygge ut norsk kraft og ta vare på naturen, sier Reynolds.

Hun trekker frem vannkraftverkene innerst i Trollfjorden der den sittende olje- og energiministeren kommer fra. Der klager ikke turistene ikke over at de er der, og hvis man ikke vet det er det heller ikke så lett å se de.

– Vi kan og bør høste av våre verdifulle naturressurser, men vi må gjøre det på en skånsom måte, sier Reynolds.

Vindkraft får mye oppmerksomhet i årets program på Energidagene, og statssekretæren erklærer seg som en tilhenger av vindkraftutbygging

– Jeg er begeistret for vindkraften, og mener det er et godt bidrag til vannkraften, sier Reynolds.

Hun er også spent på mulighetene for havvind.

– Vindkraft til havs åpner spennende muligheter for Norge som havnasjon og energinasjon, sier Reynolds.

Selv om Norge har gode vindforhold mange steder i landet, så er det ikke bare vindforholdene som avgjør hvor det kan og bør bygges vindkraft.

– For at hvis skal få mest mulig nytte av vår kraft må vi ha et nett som får strømmen frem til forbrukerne. Det koster å forbedre systemet vårt, og de kostnadene må deles på fornuftig vis, sier Reynolds.

Her kommer effektprising inn som et viktig element, og statssekretæren er klar på at hun og departementet mener dette er en vei utviklingen må gå.

– Jeg mener det er viktig at vi innfører effekttariffer. Vi må finne tariffmodeller som gir forbrukerne riktige intensiver, sier Reynolds.

Det skjer mye i kraftbransjen for tiden, og det kan til tider fremstå som at det meste av det som skal skje, skjer i fremtiden. Noen ting er imidlertid i ferd med å ferdigstilles, og det gjelder for eksempel implementeringen av automatiserte strømmålere i alle hjem.

– Jeg er overbevist om at de nye strømmålerne vil være til fordel for både forbrukerne og aktørene i kraftsystemet, sier Reynolds.

Hun mener at strømmålerne vil bidra til lavere kostnader fordi de vil bidra til mer effektiv drift, samt at de sørger for at nettselskapene mer treffsikkert kan bestemme seg for hvilke oppgraderingstiltak de setter i gang.

– Når kostnadene i nettet går ned, går også nettleien ned, sier Reynolds.

Blant folk flest er det mange som har tatt høylytt til ordet mot Norges integrering med det europeiske lovverket for kraftmarkedet. Departementet ved statssekretæren mener derimot at dette er bra for Norge.

– Jeg mener tilknyttningen med EU har tjent Norges interesser. Samtidig må vi være bevist på at vi ikke alltid har sammenfallende interesser, sier Reynolds.

Hun argumenterte derfor for at det var viktig at Norge og norske aktører kjenner sin besøkelsestid i EU, og at de må delta aktivt i arbeidet.

– Et aktivt engasjement i Brussel blir bare mer og mer viktig, sier Reynolds.

Et viktig tema nå er vinterpakken, som den kalles i Norge, men som i EU har navnet: «The Clean energy for all europeans package»

Forhandlingen rundt dette omfattende regelverket går mot slutten i EU, men arbeidet slutter ikke når pakken vedtas. Da er det fortsatt mulig for Norge å gjøre justeringer i selve implementeringen av regleverket.

Avslutningsvis kommer statssekretæren med en oppfordring til bransjen om å engasjere seg mer i samfunnsdebatten rundt politiske energispørsmål.

– Acer-striden ble en viktig påminnelse om at det er viktig å forklare det vi gjør. Her oppfordrer jeg bransjen til å være med i samfunnsdebatten, sier statssekretæren.