– Vi kan bli sett på som generasjonen som unnlot å gjøre noe mens det fremdeles var muligheter til å snu irreversible klimaendringer

– Vi må arbeide for å ta den sjansen og kunne se våre barn i øynene når generasjonsregnskapet skal gjøres opp.

FNs klimakonferanse COP24 arrangeres 2. til 14. desember i Katovice i Polen. Målet er å få på plass konkrete regler for å gjennomføre Parisavtalen bestemmelser om utslippskutt.

Nils Røkke er direktør for bærekraft i SINTEF. I tillegg leder han en energiforskningsallianse i Europa som består av 175 forskningsinstitutt-  og aktører. Denne uken setter han kurs mot Polen for å delta på COP24, og enerWE tok en prat med han før avreise.

– Har du troen på at landene vil klare å enes om konkrete regler som er så gode at vi klarer å nå 1,5-graders målet?

– Jeg håper det selv om Paris avtalen så langt er en frivillig avtale. Jeg tror alle ser at 1.5 graderen er svært vanskelig å nå med dagens utslippstakt og nyheter om at vi fortsetter å sette nye utslippsrekorder. Men det må ikke forhindre oss i å forsøke.

– Menneskeskapte klimaendringer er i følge FN vår tids største trussel. Hvor alvorlig er denne trusselen for Norges befolkning, og for verdens befolkning?

– Klimaendringer er ikke demokratisk anlagt. Det rammer de fattigste og de som har lite fra før. Det rammer de som ikke kan midlertidig kjøpe seg ut av krisa.

Nils Røkke forteller at han tror IPCC-rapporten om betydningen av 1.5 grad kontra 2 grader oppvarming er en vekker.

– Dersom valget vårt er 2 grader istedenfor 1.5 grad så går biodiversitet tapt og kloden blir forandret i forhold til det vi er vant med. Alle seriøse studier konkluderer med at en proaktiv holdning til klimaendringene er bedre enn å bare fortsette slik vi gjør i dag. For eksempel konkluderer EU-kommisjonen med at vi må øke våre investeringer i energisektoren med 0.8% av BNP i EU for å nå klimanøytralitet i 2050.

Han mener dette virker oppnåelig når man i samme åndedrag tilføyer at BNP vil øke 2% på grunn av omleggingen til det grønne skiftet.

– Norge vil også kjenne på endringene – vi er jo på en måte en kanarifugl på global oppvarming all den tid vi har ca en dobling av oppvarmingen her i nord kontra mildere globale temperaturøkning. Vi ser kostnadene ved ekstremvær øker og vi blir mer utsatte fordi vår infrastruktur ikke er dimensjonert for slike klimaendringer.

«Jeg skulle ønske jeg var The Terminator i virkeligheten, slik at jeg kunne reist tilbake i tid og stanset funnet av fossilt brennstoff«, sa Arnold Schwarzenegger på åpningen av klimakonferansen.

– Hvordan tror du verden ville sett ut dersom vi ikke hadde funnet fossilt brennstoff? Er det realistisk at vi da ville gått rett på et fullelektrisk samfunn?

– Elektrisitet fra bærekraftige kilder er utmerket, men kan ikke avkarbonisere samfunnet helt. Vi trenger i tillegg utslippsfrie elektroner og utslippsfrie molekyler slik som hydrogen.

Samtidig mener Nils Røkke at tankeeksperimentet til Arnold er interessant.

– Veksten i verdensøkonomien har vært drevet av fossile brensler. Jeg er i hvert fall trygg på at man da ville fått gjennombruddene på fornybare energikilder tidligere.

«Sivilisasjonen vår kan kollapse dersom vi ikke gjør noe med klimaendringene«, sa programlederen Sir David Attenborough da klimatoppmøtet COP24 åpnet i Polen.

– I hvilken grad deler du denne oppfatningen?

– Uten kontroll så kan dette skje. Men jeg tenker at vi må ta tak i problemstillingen fra den positive siden. Tiltak på teknologi, forskning og utvikling, utdanning samt et klimavennlig regelverk og lover kan endre veien slik at vi ikke ender opp i Attenborough sitt mulige fremtidsbilde. Vi trenger et positivt narrativ.

I forkant av klimakonferansen oppfordret FN-sjef António Guterres verdensledere til å trappe opp innsatsen for å nå målene i Parisavtalen.

– Hva betyr det for forhandlingene at Donald Trump ikke tror klimeandringene er menneskeskapte?

– Det er selvsagt uheldig. I møte med John Podesta i Oslo forrige uke snakket han om bekymringsfulle trekk ved satsingen på å fremskaffe klimadata, deling og kommunikasjon rundt problemet i USA. Men byer i USA tar initiativer og Trump kan ikke stoppe markedskreftene i USA. Fornybar energi er god forretning, og innovasjonsmotoren i USA er uslåelig på nye teknologier og innovasjoner innen området. Jeg ser næringslivets respons bidrar godt fra USA, det er marked for rimelige bærekraftige løsninger og da responderer markedet.

– Hva er de tre viktigste tiltakene Norge kan igangsette for å bidra på veien for å nå Parisavtalens mål?

– Alt er viktig. Jeg kunne ramset opp 10-talls tiltak som er viktige. CO2-fangst, transport og lagring (CCS), Hydrogen og satsing på nullutslippsmobilitet. Det blir avgjørende å satse på disse, men det er ingen uttømmende liste. I tillegg trenger vi karbonnegative teknologier slik som BioCCS eller lignenede. Jeg tror også havet kan spille en rolle i å redusere våre klimautslipp.

– Du reiser ned til Polen denne uken. Hva skal du gjøre der?

– Jeg skal holde innlegg om hydrogen med CCS, og så ønsker jeg å komme i kontakt med andre som arbeider med karbonnegative teknologier. Jeg har også en rekke møter med folk fra EU-kommisjonen og andre viktige grupperinger innenfor energi og klima.

– Jeg har to små barn på 2 og 3 år. Bør jeg være bekymret for deres fremtid med tanke på menneskeskapte klimaendringer?

– Vi kan bli sett på som generasjonen som unnlot å gjøre noe mens det fremdeles var muligheter til å snu irreversible klimaendringer. Vi må arbeide for å ta den sjansen og kunne se våre barn i øynene når generasjonsregnskapet skal gjøres opp. Brundtlandkommisjonens budskap om bærekraftig utvikling er mer aktuell enn noensinne.