– Vi har hatt forbindelser på strøm til landene rundt oss fra 60-tallet

Energi Norge arrangerte frokostseminar for å forklare og diskutere EUs energipolitikk, og hvordan det påvirker Norge.

Interesseorganisasjonen Energi Norge arrangerte i dag et frokostseminar om ACER, vinterpakken og debatten som har vært og som sannsynligvis kommer rundt dette i tiden fremover.

Energi Norge’s avtroppende leder, Oluf Ulseth, innledet seminaret med et hjertesukk om debatten som har vært i vinter og i vår.

– Kunnskapen om både innholdet og prosessene i EU er mangelfull, sier Ulseth.

Han opplevde det også som at mange så på dette som en mulighet for å ta en ny kamp mot EUs lover, regler og forskrifter.

– Blir det nok leven er det mulighet for å hive inn andre spørsmål, sier Ulseth.

Ulseth viser til at de som tar til ordet for proteksjonisme har medvind for tiden, og at vi ser dette spesielt tydelig i USA og med Brexit-diskusjonen i Storbritannia. Her i Norge mener han at vi ser noe av det samme med de som jobber for å stanse Norges eksport av strøm.

– Motstand mot EU og EØS står sterkere enn noen gang, sier Ulseth.

Han mener at energidebatten lider under dette, og at spørsmål om utenlandskabler og regulering av kraftmarkedet fort blir en større kamp om for eller mot EU og europeisk samarbeid.

– Hvem er det som blir sterkere økonomisk av å stå alene? Ifølge økonomifaget er det ingen. For et lite land som Norge er det vanskelig, sier Ulseth.

Han er kritisk til at mange av de som går høyt ut på banen og argumenterer for at Norge må bestemme mer selv, samtidig presenterer det som en løsning at Norge ikke bør være tilstede der avgjørelsene faktisk tar.

Han viser til at utenlandskabler ikke er noe nytt, og at vi er en integrert del av det nordiske kraftnettet.

– Vi har hatt forbindelser på strøm til landene rundt oss fra 60-tallet, sier Ulseth.

Den norske energibransjen er tilsynelatende unisont enige om de store energipolitiske spørsmålene, og det er i hvert fall vanskelig å finne interne bransjeaktører som er skeptiske til ACER, utenlandskablene og den energipolitiske integrasjonen med resten av Europa.

Kritikken kommer stort sett utenfra, enten det er fra enkeltpersoner eller organisasjoner som er skeptisk til EU og EØS, eller sluttbrukere og industriaktører som er redde for høyere strømpriser.

For å bøte på det forsøker energibransjen å stille med kompetanse og forklare hvordan ting henger sammen. Det er imidlertid ikke så enkelt, noe frokostseminaret i seg selv også ble et eksempel på.

Gjennom tre faglige foredrag fra Olje- og energidepartementet, FNI og Statnett fikk tilhørerne en gjennomgang av EUs klima- og energipolitikk, ACER og regelverket for mellomlandsforbindelser.

Olav Boge fra olje- og energidepartementet fortalte at EUs energi- og klimamål har blitt strammet opp, og at de tre hovedmålene nå er at EU skal klare følgende innen 2030:

  • 40% kutt i klimagassutslippene
  • 32% fornybar energi
  • 32,5% energieffektivisering

De har også satt opp et eget mål for «interconnection», altså koblingen til andre lands strømnett. Det ble opprinnelig satt til 10 prosent, men ble så økt til 15 prosent.

– Det er 11 medlemsland som ikke oppfyller dette måler pr. 2017, sier Boge.

Doktorgradsstipendiat Torbjørg Jevnaker tok en gjennomgang av hva ACER egentlig er. Det er en forkortelse for Agency for Corporation of Energy Regulators, og de har følgende oppgaver:

  • Bidra til harmonisering av teknisk regelverk
  • Føre tilsyn med energimarkeder
  • Tilrettelegge for utbygging av nytt strøm- og gassnett, inkludert mellomlandsforbindelser

Merk at det siste punktet går på tilrettelegging, ikke det å bestemme hva eller om det skal bygges utenlandskabler.

– Det går ikke mot en sterk myndighet for ACER, sier Jevnaker.

De får myndighet til å justere på tekstene når reguleringsforskriftene skrives, og de får tilsynsoppgaver.

Det er da også hvert enkelt lands egne reguleringsmyndigheter som utgjør styret i ACER, og vedtak krever 2/3 flertall der hvert land har 1 stemme.

Den opphetede diskusjonen i vår tok utgangspunkt i det som gjerne kalles vinterpakken. Det er en samling med flere lovforslag.

– En pakke vil si at det er flere lover som legges frem samtidig der det har vært gjort en konsekvensutredning på tvers, sier Jevnaker.

Anne Elisabeth Bjellum Wedum i Statnett tok så en gjennomgang av arbeidet med mellomlandsforbindelser, og regelverkene som skal sikre at alt fungerer som det skal. Det er nok mer komplisert enn den jevne forbruker kanskje ser for seg.

Hun viser et bilde av forslaget, og det er en bunke med papirer som langt overgår størrelsen på telefonkatalogene som folk fikk i gamle dager. Totalt er det snakk om mer enn 5000 sider med foreslåtte regler.

– Det er mange regler, og de blir litt vanskelig tilgjengelige, sier Wedum.

Hun uttrykte bekymring for at dette kan gjøre det vanskelig å forutse alle konsekvensene når det blir så detaljert som er har blitt.

Samtidig er det nødvendig da det er ganske komplisert å holde et strømnett i balanse til enhver tid. Med full integrasjon mot resten av Norden, samt utenlandskabler til andre land i Europa, er det nødvendig for Norge å ha regelverk som er harmonisert med våre naboland. Statnett er da også positivt innstilt til dette integrasjonsarbeidet.

– Statnett er grunnleggende positive til internasjonalt samarbeid, sier Wedum.

Det er kanskje lett å forstå når man sitter like dypt inne i materien som de og resten av bransjen gjør, men temaet er komplisert og frokostseminaret synliggjorde hvor krevende det vil bli å forklare dette i tiden fremover.