– Vi er heldige som har et strømnett som er dimensjonert så stort at alle i Norge kan bruke så mye strøm de ønsker

KRONIKK: Investeringer på 140 milliarder kroner i strømnettet kan reduseres om vi raskere tar i bruk smartere teknologi.

KRONIKK av Jon Helsingeng, administrerende direktør for Eaton i Norge

Vi er heldige som har et strømnett som er dimensjonert så stort at alle i Norge kan bruke så mye strøm de ønsker: Som på juleaften kl. 16.00 da alle steker ribba og alle lys i hjemmet tennes.

Slik skal vi naturligvis fortsatt ha det, men det er viktig å forstå at mye er i endring. Situasjonen der alle bruker strøm samtidig kalles en effekt-topp, og det koster enormt å bygge infrastruktur som skal takle noen få slike topper i året. Det er som at vi skal bygge firefelts motorvei til Holmenkollen fordi det arrangeres ski- og hopprenn noen søndager om vinteren.

Effekttoppene er også grunnen til at NVE planlegger investeringer på 140 milliarder kroner de neste ti årene. I tillegg kommer nye tariffer der vi får en «rushtidsavgift» på strøm.

Prisen på strøm vil i større grad minne om en auksjon: Når alle vil ha varen er prisen høy, og tilsvarende mindre når ingen «kjøper».

Vi har nok, vi bruker det bare feil

Strøm vil bli dyrere og tilgangen mer ustabil. Dette er viktig å vite nå som 60 prosent av nybilsalget går til kjøretøy som helt eller delvis bruker strøm. Selv om dette er en positiv utvikling, er det viktig å påpeke at energinettet ikke er bygd for at norske hjem også er bensinstasjon og storkjøkken.

Utfordringen er ikke mangel på strøm, det er forbruksmønsteret. Om alle norske biler går på strøm (2,1 millioner), økes ikke det nasjonale strømforbruket mer enn fem prosent. Det vi må ordne er bedre lastdeling på energien slik at vi kan få bukt med effekt-toppene.

Det blir som en nattklubb som er tom hele dagen, men har lange køer på fredag kveld. Heldigvis slipper alle inn i det norske strømnettet, men «cover-chargen» er høyere når alle vil inn samtidig.

Teknologi er løsningen

Det er mye som kan gjøres og teknologi er fellesnevneren.

  • Det er relativt billig å gjøre husets varme- og energikilder smartere. Forbrukere må være mer bevisst på forbruket og gjøre seg kjent med ny teknologi. Flere hjem må produsere egen energi i form av sol, og investeringsprisen går ned i takt med utbredelsen. I tillegg finnes nå batteripakker der man kan kjøpe strømmen på natten når den er billig, og bruke på morgenen når alle andre betaler fullpris.
  • Norske bygg og hjem har aldri vært mer energieffektive per kvadratmeter, og stadig flere produserer mer strøm enn de bruker. Derfor må det nå legges til rette for lastdeling slik at boenheter og bygg kan fordele energien mellom seg
  • Næringsbygg bør ha egne batterianlegg, i tillegg til å fortsatt fokusere på energieffektivitet som en av de beste virkemidlene til å redusere driftskostnader
  • Borettslag kan drive opp verdien på fellesområdene med å legge til rette for elbil-lading. Her er energilagring viktig for å sikre at alle beboere får nok strøm til bilene sine
  • For kraftprodusentene handler mye om dimensjonering. Det må graves ned færre kabler, og innføres sterkere infrastruktur nærmere boligområdene. Dessuten må det gjennomføres holdnings- og kunnskapskampanjer rundt «hvordan bruke energi smartere»
  • Nettselskap bør utrede nye finansieringsmodeller som belønner kundene som er smartest i bruken. Dessuten må det bygges nett som tåler mer spenning, fordi distribusjonen går begge veier når plusshus selger strøm tilbake i nettet
  • Myndighetene må endre regelverket. I dag har ikke nettselskap lov til å lagre strøm. Med energilagring kan de avlaste infrastrukturen slik at man slipper å bygge et strømnett som er dimensjonert for julaften.

Om alle skal ha elbil må vi alle bidra. Vi kommer langt med å endre vaner, og husk at til syvende og sist så er det forbrukere som plukker opp strømregningen.