– Vi bør ta mål av oss å eksportere havvind for minst 50 milliarder i 2030

ABB og Zero ser for seg 3 GW med flytende havvind i Norge i 2030.

Flytende havvind er et spennende område der Norge har mange konkurransefortrinn takket være den lange og omfattende erfaringen fra offshore olje- og gassvirksomhet. I motsetning til bunnfast havvind og vindkraft på land er ikke prosjektene helt i pluss ennå, men bransjen tror det bare er et spørsmål om kort tid før også flytende havvind kan leveres til en kostnad som gjør det lønnsomt.

Zerokonferansen i Oslo som arrangeres onsdag og torsdag denne uken presenterte Zero og ABB en ny rapport der de tar for seg potensialet som ligger i å satse på flytende havvind. De mener at tre GW med flytende havvind i Norge kan redusere utslippene fra olje- og gassvirksomheten med en tredjedel, samtidig som det kan skape norsk teknologieksport for hele 50 milliarder kroner i 2030.

– Med storskala havvindproduksjon i Norge kan vi få både i pose og sekk. Med en visjon om tre GW havvind i 2030 kan vi både kutte store utslipp av skadelige miljø- og klimagasser samt skape betydelige næringsmuligheter for eksport av teknologi, og dermed bidra til en global klimaløsning, sier Marius Holm, daglig leder i ZERO.

Det tilsvarer i såfall rundt 10 prosent av verdensmarkedet i dette segmentet.

Visjonen om 3 GW forutsetter følgende fordeling:

  • 1 GW vindkraft ved å elektrifisere sokkelen, kutte klimagassutslipp og åpne de første områdene for havvindparker.
  • 1 GW vindkraft ved å utnytte eksisterende og fremtidige kraft-fra-land-kabler til olje- og gassinstallasjoner, samt knytte sammen offshore strømnett.
  • 1 GW vindkraft ved å knytte ytterligere norsk havvind til land og til kontinentet.

Potensialet for utslippsreduksjon fra norsk offshorevirksomhet med delelektrifisering fra havvind er anslått til 1-3 millioner tonn CO2 årlig, noe som tilsvarer utslippene fra en halv til halvannen million bensin- eller dieseldrevne biler.

På presentasjonen av rapporten tok Tor-Eivind Moen fra ABB for seg dagens og fremtidens marked for flytende havvind. Han slo raskt fast at potensialet er stort.

– Vi bør ta mål av oss å eksportere havvind for minst 50 milliarder i 2030, sier Moen.

Flytende vindkraft er et segment der skalering blir viktig. I motsetning til på land, kan en flytende vindkraftpark skaleres opp i bredden uten å måtte ta store hensyn til området rundt.  Det er snakk om store turbiner, men der oljevirksomheten gjerne har krevd avanserte spesialtilpasninger, kan flytende vindkraftparker gjenbruke mye av de samme løsningene når de setter opp mange vindturbiner.

– Skal du få ned kostnadene må du ha et visst volum, sier Moen.

Mye av det initielle potensialet kommer fra elektrifiseringen av norsk sokkel. Istedenfor at oljeinstallasjonene generer kraft fra gass, kan elektrisitet fra flytende vindkraft bidra til store kutt i utslippene fra utvinningen av olje og gass. Disse utslippene utgjør en stor del av klimagassutslippene som Norge har forpliktet seg til å redusere.

– Ikke bare har utslippene økt, de har også økt andelen av Norges utslipp. En større og større andel av klimagassutslippene kommer fra olje- og gassnæringen. Dette må vi gjøre noe med, sier Moen.

Den første gigawatten med flytende havvind vil gå med til å dekke elektrisitetsbehovet på sokkelen. Den neste kan bidra med mer strøm til land, og den tredje gigawatten kan bidra til strømeksporten.

Alt ligger egentlig tilrette for at dette kan bli et nytt norsk energieventyr, men som med alt annet som er nytt trengs det støtteordninger og finansierinsløsninger i starten.

Hvis Equinor går videre med sitt prosjekt kan de få støtte fra Enova, men det er en engangsstøtte. Det betyr at det neste prosjektet vil få nei fra Enova.

– For at en visjon der Norge utvikler en flytende havvindnæring skal lykkes er vi nødt til å ha en ordning på plass. Vi trenger en annen støtteordning som får opp volumet, sier Moen.

Arne Eik i Equinor.

Arne Eik er forretningsutvikler innen flytende havvind i Equinor.

– Jeg vil påstå at flytende vind er «the new kid on the block». Vi skal klare å få ned kostnadene og få opp volumet på samme måte som bunnfast havvind, sier Eik.

Han er helt overbevist om at også flytende havvind vil bli konkurransedyktig med andre energiformer.

Hywind Tampen er et flytende vindkraftprosjekt som Equinor annonserte tidligere i år. Beslutningen er ikke tatt ennå, men Eik håper og tror at det går rette veien.

– Vi håper å kunne ta en positiv investeringsbeslutning på dette neste år. Isåfall vil det være oppe og stå i 2020, og bli verdens største flytende havvindpark, sier Eik.

Dagens største flytende havvindpark er Hywind Skottland, som eies og driftes av Equinor. Forskjellen er at Tampen blir enda større, samt at den blir på norsk sokkel. Dermed kommer CO2-kuttene den vil bidra med også tilgode for Norges CO2-regnskap.

– Dette prosjektet alene vil redusere CO2-utslippene med ca 200.000 tonn pr. år, sier Eik.

Erfaringene fra Tampen kan selvsagt brukes i flere prosjekter, men det er ikke bare å kopiere en havvindpark og gjøre det samme på den neste.

– Kabelkostnadene er høye hvis man skal gjøre det over lange avstander, og det kan være interessant å bruke eksisterende infrastruktur på kabler som allerede finnes, sier Eik.

Han mener at det er mange spennende muligheter for flytende havvind i Norge, men at det er avhengig av et tett og godt samarbeid mellom aktørene, myndighetene, leverandørene og forskerne.

– Vi må ha en diskusjon rundt finansieringsordningene. Vi snakker om en overgangsperiode. Flytende havvind blir konkurransedyktig med strømprisene i 2030, sier Eik.

Jon Dugstad i Norwegian Energy Partners

Jon Dugstad fra Norwegian Energy Parners, Norwep, fokuserte i sin presentasjon på at dette er et marked i eksplosiv utvikling, men at vi ta tak og utnytte muligheten nå når den byr seg.

– Vi omsatte fra Norge for 7-8 mrd i fjor. Derfra skal vi til 50 milliarder i 2030, sier Dugstad.

Han viser til at det er mange som satser, og at investorene ser stort potensiale i havvind.

– Avkastningen i offshore vind er bedre enn vind og sol på land, sier Dugstad.

Samtidig er det mange konkurrenter som vil ha en bit av kaken.

– Flytende vind kommer, men vi skal ikke tro at vi er alene. Vi må henge i for å ta en posisjon, sier Dugstad.

Her kan du laste ned og lese rapporten.