Vannkraften er en viktig bidragsyter til energiomstillingen i Europa

– Dersom man regner veldig grovt så har den norske vannkraften en fremtidig nåverdi for det norske samfunnet på nesten 1000 milliarder kroner.

Statkraft har de siste årene tatt en tydeligere stemme i samfunnsdebatten, og de har også blitt mer interessert i offentlig å dele sine tanker om de enorme endringene i det globale energimarkedet.

Jeg ønsker å forstå mer om hvordan Europas største produsent av fornybar energi tenker, og tar turen til selskapets hovedkontor på Lysaker for å treffe Henrik Sætness, SVP Corporate Strategy & Analysis.

Vi har hatt noe kontakt på Linkedin og Facebook, men det er første gang vi treffes i samme rom.

Jeg innleder med å spørre han om bakgrunnen for at han nå farter land og strand rundt, fra Arendalsuka til ONS for å fortelle om Statkraft sitt optimistiske syn på Parisavtalen og 2-gradersmålet.

Ønsker en tydelig rolle i samfunnsdebatten

– Det er viktig for oss å kommunisere den virkelighetsoppfatningen vi har i Statkraft for å sørge for at vårt fagmiljø fremstår som relevant i samfunnsdebatten, svarer han.

Jeg ber han utdype litt.

– Det er sånn at energiverden gjennomgår fundamentale endringer. Vi har brukt 100 år på å bygge opp et kraftsystem basert på store ting som går rundt, og store ting som brennes. Nå prøver man på noen få tiår å gjøre noe helt annet. Det å forstå den utviklingen, og det å kommunisere den utviklingen til ulike stakeholders rundt oss, det tenker vi er både nyttig og verdifullt.

Jeg tenker at de enorme endringene i energimarkedet også medfører del utfordringer for en organisasjon med røtter 100 år tilbake i tid.

– Har Statkraft rett bemanning for å kunne takle morgendagens utfordringer, eller er det mange ansatte som har utdatert kompetanse?

– Statkraft har 100 års erfaring med vannkraft, men vi har også 20 års erfaringer med vindkraft, og vi har jobbet med sol i 10 år. I tillegg har vi også mer enn 30 års kunnskap fra handel i kraftmarkedet. Alle er også enige om at verden skal elektrifiseres, så elektrisitetsselskapene øker i relevans og vår kompetanse blir bare mer og mer interessant for alle sektorer.

Jeg forstår svaret hans, men tenker samtidig at jeg må huske å spørre om beslutningen om å legge ned satsningen på offshore vind, en beslutning som resulterte i nedbemanning. Dette kommer vi tilbake til litt senere i intervjuet.

Eksport av teknologi for vannkraft

Gjennom tiår har petroleumsindustrien dominert norsk eksport.

Til tross for at strømproduksjonen på det norske fastlandet er tilnærmet 100 % fornybar gjennom vannkraften vår, så er eksport av teknologi for vannkraft minimal.

Jeg spør Henrik Sætness om det er mulig for Norge å bygge opp en eksportindustri innen dette segmentet.

– Det er jo sånn at vi noen ganger tenker at vind og sol er umodne og fremvoksende. Med all respekt å melde så er dette bare tøys og tull. Det investeres mer i vind og sol enn i annen kraftproduksjonsteknologi.

Han understreker at leverandørindustrien her i relativt stor grad  er tatt av kineserne.

– Så er det jo sånn at Norge er ett av åtte land som har en 100% fornybar kraftforsyning i dag. Vi er større enn alle de syv andre til sammen. Dersom vi skal kutte utslipp i Norge må man gjøre noe med transport og industri. Vi har allerede masse fornybar kraft som vi kan bruke til å dekarbonisere transport og industri. Her vil det oppstå muligheter for å utvikle bransjer og også eksport.

Verden ser ikke på vannkraft som grønn energi

Randulf Grotle i Microsoft kunne på Arendalsuka forteller at for Microsoft er grønn energi viktig.

– Utfordringen er at verden ikke ser på vannkraft som grønn energi. Vi har brukt mye tid på å overbevise våre egne om at vannkraft er noe annet enn oppdemning av Nilen, sa Randulf Grotle.

Jeg synes dette er pussig, og spør Henrik Sætness om hvorfor ikke verden ser på vannkraft som grønn energi.

– Det er ulike perspektiver på grønnhet, svarer han. Objektiv sett så har vannkraft et veldig lavt CO2-avtrykk. Samtidig er det sånn at hele verden nå jobber med å omstille kraftsektoren sin. Dersom man er i en slik situasjon så ønsker man å bygge eller å kjøpe grønn strøm som bidrar til omstillingen. Dermed må det være ny grønn strøm.

Thor Bjørn Omnes, kommunikasjonssef i Skagerak Energi sa tidligere på enerWE Communication Conference at vannkraftens rolle i det grønne skiftet var underkommunisert. Det er Henrik Sætness enig i.

– Dersom man googler «renewables» så får man bilder av solceller og vindmøller, men ikke av vannkraftverk.

Han legger til at det også har vært mye diskusjon rundt vannkraft og naturvern.

I tillegg til at Microsoft og andre internasjonale aktører har problemer med å forstå at norsk vannkraft er grønn energi, så har norsk vannkraft også flere utfordringer.

– I Norge så er det et kontinuerlig press på vannkraften. Den er en av de hardest beskattede næringene. Så har vi en prosess som heter Vilkårsrevisjoner.

Hovedformålet med vilkårsrevisjon er å kunne iverksette miljøforbedrende tiltak for å bøte på skader og ulemper av miljømessig karakter som ikke ble vurdert på konsesjonstidspunktet, eller hvor forholdene har utviklet seg annerledes enn man forutsatte da konsesjonen ble gitt.

– Fremveksten av ny fornybar subsidiert energi i Norden setter også press på vannkraften, og gjør rommet til vannkraften mindre. I Norge handler det om å beholde det vi har, og om ikke å bygge det ned. Vilkårsrevisjonene er prosesser som kan lede til at det settes harde restriksjoner på vannkraften. Det gjør den mindre fleksibel og vi får mindre produsert energi.

Norsk vannkraft som Europas grønne batteri

– Det er en hel rekke Europeiske land som har signert en avtale om å gå ut av kull, forteller Henrik Sætness. Britene er i ferd med å kvitte seg med alt kullet. Samtidig bygges det mye sol og vind i Europa.

Vannkraft er regulerbar og vannmagasinene fungerer som batterier. Henrik Sætness forklarer at vind og sol er uregulerbar kraft som kun produserer strøm når det blåser eller når solen skinner.

– Den norske vannkraften bidrar allerede til å balansere ut den vinden og solen vi har i Europa. I så måte fungerer norsk vannkraft som et grønt batteri. Sol og vind skal vokse mye mer. Man skal legge ned mer kull og også kjernekraft. Mellomlandsforbindelser er derfor et veldig viktig bidrag for å få systemet til å gå opp.

Henrik Sætness understreker at den norske vannkraften med alle sine fortrinn ikke er nok til å løse problemet alene, men at vi er en viktig bidragsyter.

På Arendalsuka snakket enerWE med Jan Pedersen, Head of Office i Brussel i Agder Energi. Han kunne fortelle at det er utfordrende å løfte norsk vannkraft opp på agendaen i EU.

Jeg spør Henrik Sætness om han kjenner seg igjen i denne beskrivelsen.

– I Europa er vannkraft et spill for de spesielt interesserte, og fleksibel vannkraft ikke minst, svarer han. Det er Norge, Sverige, Frankrike, Østerrike og Sveits. Det er det som er vannkraftgjengen i Europa, og langt fra alle er medlem i EU. Vannkraften har ikke mange venner i Europa. Det er ikke mange som snakker den norske vannkraftens stemme i Europa.

– Hvor mye går vi glipp av dersom vi ikke får godt nok betalt for fleksibiliteten som norsk vannkraft gir?

– Dersom man regner veldig grovt så har den norske vannkraften en fremtidig nåverdi for det norske samfunnet på nesten 1000 milliarder kroner. Dersom vi klarer å riste ut noen prosentpoeng så er det veldig mye penger for det norske samfunnet. Det blir fort fem til ti prosent.

Tredoble strømpriser uten utenlandskabler

Anne Vera Skrivarhaug, energidirektør i NVE kunne nylig fortelle til enerWE at uten utenlandskabler så ville strømprisene kunne vært tre ganger så høye.

– Slike regnestykker krever mange forutsetninger, forklarer Henrik Sætness. Men under et relativt aggressivt sett med forutsetninger så kjenner vi oss igjen i den beskrivelsen. Dersom du tar bort alle mellomlandsforbindelsene så ville det vært perioder med rasjonering av strøm i Norge.

– Kan den sommeren vi har hatt nå kan knyttes til menneskeskapte klimaendringer?

– Vi i Statkraft er overbevist om at det er menneskeskapte klimaendringer på gang. Det betyr at du vil få mer ekstreme utfall i alle retninger, og det er godt konsistent med at du vil få sånne type værhendelser som vi har sett i sommer. Men så er ikke vær det samme som klima. Du kunne også fått en sånn sommer selv om det ikke var menneskeskapte klimaendringer. Det er bare mindre sannsynlig.

– Gitt at det blir mer og mer variasjon i været så betyr vel det at det blir mer og mer behov for import og eksport av kraft?

– Det er riktig. Det å planlegge vannkraftproduksjon er ekstremt krevende. Vi har i ti år korrigert for forventede klimaendringer når vi jobber med dette. Det vi ser er at det er mer ekstreme utfall. I perioder har vi langt tørrere vær enn det vi har sett historisk, men kanskje enda oftere langt våtere vær enn det vi har sett historisk. Vannkraftens verdi som energiprodusent er topp, men i tillegg får den økt verdi som flomdempingstiltak. I vassdrag med vannkraft har du mindre og sjeldnere flomskader enn i vassdrag uten vannkraft.

Solceller på eget tak er ikke lønnsomt

– Har du vurdert solceller på eget tak?

– Ja, men jeg har kommet frem til at det ikke vil lønne seg.

Han forteller om en utvikling som vil gjøre businesscaset med sol på eget tak enda dårligere.

– Det som i dag er rart er at folk som fortsatt er avhengig av nettet skal betale langt mindre nettavgift og elavgift dersom de har solceller på taket sitt. Dette er en situasjon som regulatorer og politikere er fullt klar over. Her vil det komme endringer. NVE har allerede diskutert ulike måter å tariffere nettet på som går mer på effekt enn energi. Så regnestykket for solceller på taket er enda verre enn nå. Man kommer ikke til å spare så mye som man sparer nå de neste årene.

Samtidig understreker Henrik Sætness at han er overbevist om at solceller kommer for fullt.

– Folk må gjerne kjøpe solceller istedenfor flatskjerm, for å si det sånn. Men jeg tror ikke at for eksempel 50 % av alle eksisterende hus vil bygge solceller på taket. Det er ikke en god idé for den enkelte husholdningen, og i hvert fall ikke for samfunnet.

Han løfter frem det han kaller et mer interessant sidespor.

– Vi i Statkraft har mer tro på bygningsintegrert sol. Hvis du i dag bygger et hipt kontorbygg så er det billigere å bruke solceller enn den dyreste glassfasaden. Dette er før du har begynt å tenke på at du kommer til å tjene penger på strømmen. Jeg tror det kommer en del sol i Norge i forbindelse med bygninger, og det tar vi med inn i våre modelleringer.

– Vil vannkraft være størst i Statkraft i 2040, eller vil sol og vind være større?

– Vi lager ikke 20 års strategiplaner. Vi lager fem til syvårs planer. Om fem år er vannkraften fortsatt størst. Vi er Europas største produsent av fornybar energi, i all hovedsak basert på vannkraft. Det skal litt til å bygge et tilsvarende stort volum på fem år. Dersom du tar veksttakten så kan det være at vind og sol vil være større enn vannkraft i 2040. Men det har ikke vi noen modellering eller strategi for. Vi har en strategi for å vokse i alle tre teknologiene.

Kill your babies

– Hvordan opplevdes det å trekke seg ut av havvind.

– Det var en vanskelig beslutning som medførte at vi måtte tilpasse organisasjonen og kutte kostnader. Dette var en satsning som stort sett foregikk i Storbritannia. Her gikk nesten alle de ansatte over til de ulike partnerne våre. I Norge måtte vi redusere bemanningen en del, og det føltes ikke godt i det hele tatt. Men det var slik omstendighetene var, og vi måtte fatte en beslutning. Vi tror fortsatt det var den riktige beslutningen.

Er det helt sikkert at verdens energibehov øker?

enerWE har tidligere publisert en sak om at anerkjente forskere mener at energiforbruket kan reduseres med 40 % innen 2050. Vi spør Henrik Sætness om hva han tror?

– Det kommer an på hvordan du måler energi. I dag er alle opphengt i å måle primærenergi, og primærenergiforbruket i verden kan meget vel finne på å gå ned. Jo mer elektrifisering, jo lavere priærenergiforbruk. For kraftsektoren er det 50-70% nedgang i bruk av primærenergi ved å gå over til fornybar. For varme er det mellom 60-70 % nedgang, og for transport mellom 70 % og 80 %.  Men hvis du går fra primærenergi og over til den energien folk bruker, slik som varme, lys og ting som går rundt, dette er en form for energi som der energiforbruket kommer til å øke.

Equinor + Statkraft?

Da Statoil og Hydro fusjonerte var argumentet at selskapene alene ikke var store nok til å spille på den internasjonale arenaen. Nå er Equinor på vei til å bli et bredt energiselskap som også satser på fornybart. Jeg stiller spørsmål om når Equinor og Statkraft skal fusjonere for å bli en enda større spiller ute i verden.

– Vi svarer vanligvis ikke på det, sier Henrik Sætness. Det er et eierspørsmål. Men det er lov å stille spørsmålet, svarer han og smiler.

Vi sporer samtalen tilbake til noe han kan og vil prate om.

FN mener at menneskeskapte klimaendringer vil drive mer enn 200 millioner mennesker på flukt innen 2050 dersom vi ikke når 2-gradersmålet.

– Hvordan ser du på 2-gradersmålet?

– Alle har bommet på hvor fort fornybarutviklingen har gått. I vårt lavutslippsscenario så får du en bane som treffer togradersbanen.

– Dere er mer optimistiske enn mange andre aktører i industrien. Mange forskere mener det ikke er mulig å nå togradersmålet. Hva er det dere har sett som ikke de har sett?

– Vi tar i bruk alt det vi kan om energimarkedet, og ser at det er grunn til mer optimisme, svarer han.

– Hvor viktig er politiske beslutninger for Statkraft?

– Det var viktigere for noen år siden enn i dag. For fem år siden hadde Trump vært en skandale for kampen mot klimaendringer. Men politisk lederskap er viktig. At de står frem og sier at dette skal vi gjøre. Det er ikke tvil om at kullobbyen i Tyskland har vært og maset mye på tyske politikere. Men politikerne kan stå rakt i ryggen og si at de har sagt i ti-femten år at vi skal ha et energiwende.

Henrik Sætness mener det også har en betydning at fornybarbransjen har blitt mer kommersiell.

– Det blir mer kommersielle beslutninger og færre beslutninger drevet av subsidier. Da blir du desto mer avhengig av å kunne lage fornuftige forventninger av rammebetingelsene. I Norge ser det fredelig ut, men i Europa har industrien mer svidde fingre. I Tyskland har aksjekurser i de tyske energiselskapene gått ned 70-80 prosent og titusenvis av mennesker har blitt sagt opp.

Behov for mer gass i Europa

Henrik Sætness er optimistisk med tanke på to-gradersmålet. Samtidig tror han at gass har en plass i energimiksen de neste 20 årene.

– Her vil vi se en svak vekst. Men kullforbruket skal raskt ned, sier han. Den raskeste måten å få ned CO2-utslipp er å bytte ut kull med gass sporentsrekst. Vi ser også en CO2-pris som er på vei til å krabbe opp dit der dette kommer til å trigges.

Sterk konkurranse om hydrogen

Han forteller videre at det er mange land som har en tydelig agenda for hydrogen fra fornybar.

– Eksempelvis har Chile store solressurser i høyt beliggende ørken. Det er fantastisk der det er sol og kaldt på en gang. Chile har en plan om å bli en hydrogeneksportør. Det er ikke bare å knipse med fingrene og si at Norge ønsker å lage hydrogren, samme hvordan pris, verden kommer til å trenge det. Her kommer det til å bli et konkurransefelt.

– Frederic Hauge i Bellona sa på Arendalsuka at batterirevolusjonen kommer til å bli større enn revolusjonen fra skrivemaskin til PC. Hvordan vil du beskrive batterirevolusjonen?

– Batteriutviklingen domineres av bilindustrien. Dette kommer til å fortsette og bli mye sterkere. Dersom du tar 10 % av bilparken i Tyskland og gjør disse bilene om til elbiler, så har du 420 Gigawatt med elbilbatterier. Makslasten i Tyskland er 85 Gigawatt. Bilindustrien kommer til å dominere batterimarkedet i volum.

Han beskriver videre et stort prisfall som følge av stort volum.

– Det vil trigge et tempo for overgangen til elbiler. Dersom det først er billigst å kjøpe elbil, så er det kun én grunn til å ikke kjøpe, og det er at det tar tid å lade.

Men så avslutter han med å si at batterier ikke kan løse alt.

– Den underliggende egenskapen til batteriene egner seg ikke til å dekke alle behovene til kraftsystemet. Når du skal lagre strøm i mange dager fordi vinden har sluttet å blåse eller fordi solen ikke skinner så har du fort et problem. Her vil ikke batterier kunne egne seg. Du kommer til å trenge mange ting, batterier, forbruksfleksibilitet, mellomlandsforbindelser, fleksibel vannkraft og så finnes det sikkert en joker her. I tillegg må man kjøre kull og ideelt sett gass for å få dette til å gå rundt.