Unison enighet om at grunnrenteskatten for vannkraft må endres

Skattenivået hindrer nødvendige investeringer i vannkraften.

Det er mye penger i den norske vannkraften, men den skattlegges også veldig hardt. Det gjør at mange nødvendige investeringer som normalt ville blitt gjennomført ikke blir noe av.

I juni utnevnte regjeringen et eget ekspertutvalg som skal gjennomgå beskatningen av norsk vannkraftproduksjon. Mandag denne uken var det høringsmøte, og der ga interesseorganisasjonen Energi Norge innspill til det videre arbeidet.

– Vi påpekte overfor ekspertutvalget hvor viktig det er at den vurderingen som nå gjøres av skattesystemet fører til at det blir lagt til rette for opprusting av vannkraftverk, sier administrerende direktør Oluf Ulset i Energi Norge, i en kommentar på energinorge.no.

En rekke organisasjoner deltok i innspillmøtet, blant andre NHO, LO, Norsk Industri, El og IT Forbundet, Zero, Distriktsenergi, KS Bedrift, Kraftfylka, Norwea og LVK. Ifølge Energi Norge var det unison enighet om at grunnrenteskatten for vannkraft må endres for å sikre investeringer i selve ryggraden i det norske kraftsystemet.

Sammen med medlemsbedriftene har Energi Norge utarbeidet et skriftlig innspill om grunnrentebeskattningen av vannkraften. Det kan lastes ned og leses her.

Den høye skattebelastningen har lenge vært vannkraftbransjens store frustrasjon, og bransjen mener den hindrer Norge i å utnytte vannkraften fullt ut.

– Vannkraftbeskatningen hindrer i dag viktige investeringer og samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltak i vannkraftsektoren. Grunnrenteskatten har gått fra å være skatt på særskilt høy avkastning, til skatt på helt normal og i noen tilfeller negativ avkastning, sier Ulseth.

Energi Norge peker i innspillet på det de mener er de viktigste virkningene og samfunnsøkonomiske kostnadene dagens skattesystem fører til:

  • Samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer blir ikke gjennomført.
  • Vannkraftens konkurranseevne svekkes vis-á-vis andre teknologier og land.
  • Staten og andre skattekreditorer får store inntekter før investor får tilbakebetalt.
  • Det samlede skattetrykket blir svært høyt og svekker soliditeten og investeringsevnen.
  • Systemet er komplekst og medfører store administrative kostnader.

I mandatet bes utvalget spesielt om å vurdere uheldige vridninger som gjør at samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter ikke blir lønnsomme for selskapene og dermed ikke realisert.

Energi Norge pekte også på fire funksjonskrav som må stilles til et revidert skattesystem:

  • Skattesystemet må sett som helhet ikke påvirke investeringsbeslutninger.
  • Virksomheter og prosjekter med normal avkastning må ikke betale mer enn normal skatt.
  • Normalavkastningen må skjermes fra grunnrenteskatt.
  • Effektiv skattesats må ikke øke med fallende lønnsomhet.

Her kan du laste ned og lese innspillene fra Energi Norge.