Strømmen har sin pris

KRONIKK: Derfor må vi betale for strømmen, skriver Tom Nysted, administrerende direktør i Agder Energi.

KRONIKK av Tom Nysted, administrerende direktør i Agder Energi

Prosessindustrien, oljebransjen, kraftbransjen og befolkningen: Alle har sterke meninger om hva vi bør gjøre med den fantastiske vannkraften vår, men meningene er ganske ulike.

Og debatten rundt EUs tredje energimarkedspakke og ACER viser hvor høy temperaturen kan bli når vannkraften blir diskusjonstema.

En spørsmålsrunde vi nylig gjennomførte til femten toppledere i prosessindustri, olje- og gassindustri og kraftindustri om bruk av vannkraft, viste ulikheter som i og for seg ikke er særlig overraskende. Ledere i prosessindustrien vil bruke vårt kraftoverskudd til ny prosessindustri i Norge, ledere i kraftbransjen ønsker flere mellomlandskabler og mer strømeksport, og ledere i oljebransjen skulle gjerne elektrifisert virksomheten mer, men mener det koster for mye å koble på strøm fra land. Også i prosessindustrien mener man at ytterligere elektrifisering blir for dyrt. Ikke på grunn av strømprisene, men fordi kostnadene ved å investere i mer elektrifisering blir for høye.

En parallellbefolkningsundersøkelse viste at folk flest mener kraftoverskuddet bør bidra til at strømmen blir billigere. Det mener om lag halvparten av respondentene. Den andre halvparten fordeler seg jevnt mellom eksport for å avhjelpe klimautfordringene i Europa og støtte til å bygge ny, kraftintensiv industri i Norge.

At debattene om vannkraften ofte foregår på et høyt temperaturnivå og et tilsvarende lavt saklighetsnivå, må vi i kraftbransjen selv ta mye av ansvaret for. Vi har ikke vært flinke nok til å kommunisere om kraftsystemets rolle og kompleksitet, og dets betydning for verdiskaping i landet. Det er egentlig ikke så rart at folk flest tenker lavere strømpriser når den eneste kommunikasjonen fra vår side er strømregninger.

Når det er sagt: I den grad det ikke etableres ny prosessindustri i Norge har det ikke noe å gjøre med mangel på kraft, slik det skapes inntrykk av i debattene. Strømprisen er heller ikke en mulig forklaring, den er og vil fortsatt være blant de laveste i Europa. Vi har heller ikke hatt noen problemer med å øke leveransene av strøm til kraftintensiv industri, som økte forbruket signifikant fra 2016 til 2017. Vi har strøm nok til både nåværende og ny industri, i tillegg til kraftutveksling med Europa.

Jeg vet ikke helt om jeg skal le eller gråte når jeg hører at Rødt-lederen Bjørnar Moxnes påstå at mellomlandskabelen North Connect til Skottland blir en «gigantkabel som støvsuger kraften på Vestlandet». Kanskje Moxnes og alle andre som mener vannkraftmangel truer industriutvikling i Norge, burde starte opp et smelteverk eller to. Da vil de raskt oppdage at vannkraftmangel og strømpriser ikke er problemet.

Når det gjelder oljeselskapene på norsk sokkel ser vi en interessant utvikling. Det er en gryende og viktig erkjennelse i bransjen at oppstrøms olje- og gassvirksomhet må redusere klimaavtrykket. Elektrifisering av sokkelen er et av virkemidlene. Den kan skje gjennom kraft fra land, og den kan skje gjennom havvindparker nær plattformene. Men oljeselskapenes eiere må ta inn over seg at dette har en kostnad. Det er en kostnad de har råd til å bære, selv med en mer moderat pris på olje og gass enn de har vært vant til.

Tilbake til kraftbransjen: Kraftmarkedet i Europa er i rask endring. Uregulerbare energikilder som sol og vind kommer til, og norsk vannkraft kan bidra til å gjennomføre et grønt skifte.

Norge blir også stadig tettere integrert i det europeiske kraftmarkedet. Ikke bare gjennom politikken, men også fordi vi allerede er tett koblet til Danmark og Sverige, og fordi utviklingen av nye markeder, ny teknologi og nye forretningsmuligheter i Europa også vil påvirke oss. Enten vi vil det eller ikke. Denne uken inviterte vi krafteksperter fra Europa og USA til Kristiansand for den fjerde Agder Energi-konferansen. Men uavhengig av hva ekspertene forteller oss har vi som bransje en oppgave i å gå i dialog med folk flest. Vi må bli flinkere til å forklare våre hovedoppgaver, som er å levere nok strøm så rimelig som mulig, å trygge forsyningssikkerhet til hjem, industri og samfunn, og å videreutvikle kraftsystemet i tråd med samfunnets behov. Det har sin pris.

Derfor må vi betale for strømmen.

Kronikken ble opprinnelig publisert på bloggen til Agder Energi. Gjengitt med forfatterens tillatelse.

Les også: