Slik vil kraftmarkedet utvikle seg frem til 2030

Mer vindkraft, høyere strømforbruk, større kraftoverskudd, litt dyrere strøm, flere utenlandskabler og økt intern prisforskjell i Norge.

Torsdag og fredag i forrige uke arrangerte NVE sin årlige konferanse Energidagene. Det var et tett program som samlet hele 500 deltagere fra kraftbransjen, og underveis ble det sluppet flere nyheter og rapporter.

En av rapportene var Kraftmarkedsanalysen for 2018-2030. Den ble publisert på torsdag, og deler av den ble referert i åpningsforedraget til konstituert NVE-sjef Anne Britt Leifseth.

– Driften av kraftsystemet vil bli veldig mye mer komplisert fremover. Når vi skal fase inn mer vind og småkraft vil det bli en påkjenning på det regionale nettet og distribusjonsnettet, sa Leifseth på sitt åpningsforedrag.

Hun trakk også frem hvordan vindkraften vil påvirke både det europeiske og det norske kraftmarkedet i årene frem til 2030.

– Vi er et av de landene som har de beste forutsetningene for å kunne produsere vind. Mer vindkraft kan bidra til å få utfaset kull i Europa. Sånn må vi tenke, sa Leifseth.

Dagen etter, på fredagen, holdt også Jonas Skaare Amundsen en presentasjon av rapporten som han og Gudmund Bartnes og Ingrid Bjørshol Holm fra NVE har utarbeidet.

Denne analyserapporten forklarer mye av hvordan kraftmarkedet forventes å utvikle seg i årene fremover, og den vil trolig legges til grunn for mye av arbeidet som gjøres av både NVE og andre aktører i kraftbransjen. enerWE har derfor brukt helgen til å lese den nøye for å kunne bruke dette i vårt arbeide med å følge opp det som skjer i bransjen, samt for å lage en litt dypere gjennomgang av innholdet enn hva det ble tid til da den ble lansert.

NVEs kraftmarkedsanalyse for 2018-2030 ble lagt frem på Energidagene 18. oktober.

I sin presentasjon av rapporten var Amundsen veldig nøye med å påpeke hva rapporten er og ikke er, samt hva man vet og ikke vet i dag.

– Vi er bevisst på vårt ordvalg i langsiktige analyser, sier Amundsen.

Han deler tallene og faktagrunnlaget i rapporten opp i det NVE vet, det de forventer, det de antar og det de anser som svært usikkerhet, og han knytter det opp til tidsperspektivet i rapporten. Det som er er tall frem til i dag er sikkert, mens usikkerheten blir større jo lengre frem i tid man ser.

Høy CO2-pris gir høy strømpris

Samtidig kan det fort bli mye større endringer enn forutsatt, og CO2-prisen er et eksempel på det. Den har steget kraftig i år. På starten av året var lå den på litt over 7 euro/tonn, for så å gå opp i over 25 euro/tonn, før den nylig har falt tilbake til litt under 20 euro.

– Vi antok en gradvis stigning av CO2-prisen. Nå vet vi at CO2-prisen har steget til 20 på kort tid. Det som skulle skje på 12 år har nå skjedd på 12 måneder, sier Amundsen.

Dette får store konsekvenser for alle som forurenser og som må kjøpe klimakvoter, og det påvirker også norske strømpriser.

I rapporten skriver NVE at selv om vær i form av temperatursvingninger, tilsig til vannkraftverkene og hvor mye det blåser har stor innvirkning på de norske strømprisene, så er det prisen på kullkraft, gasskraft og CO2-kvoter som har den største påvirkningen. Det er fordi Norge er tilknyttet det europeiske strømnettet, og at høye priser i Europa påvirker de norske som følge av at det gjør det mer lukrativt å selge mer strøm over utenlandskablene.

– Generelt øker kraftprisen i Norge med 0,5 til 1 øre/kWh dersom CO2-prisen øker med 1 €/tonn, skriver NVE i rapporten.

Prisøkningen kommer som en følge av at kull- og gasskraftverk må kjøpe CO2-kvoter, og variasjonen skyldes store forskjeller mellom kraftverkene.

– Hvor mye klimagasser som slippes ut i forbindelse med kraftproduksjon, påvirker hvor følsomme produksjonskostnadene er for CO2-prisen. Generelt har kullkraftverk rundt dobbelt så høye CO2-utslipp som gasskraftverk. Det betyr at en økning i CO2-prisen øker produksjonskostnadene i begge kraftverkstypene, men mest i kullkraftverk. Dersom CO2-prisen er høy nok, kan gasskraft utkonkurrere kullkraft, skriver NVE.

Det har begynt å skje, og NVE tror gassen vil bli mer konkurransedyktig mot kull i årene fremover.

– Gass er en joker. I våre datasett øker bruken fordi den skal erstatte kull, sier Amundsen på sin presentasjon.

Tror på gradvis høyere strømpriser

– Det er antatt at kraftprisene vil stige litt fra 2020, sier Amundsen.

I samme rapport i fjor anslo NVE at prisen ville øke fra 24 til 30 øre/kWh i perioden. I årets rapport har de både økt prisforventningen og slingringsmonnet. De tror nå på en strømpris som vil gradvis øke fra 32 til 36 øre/kWh, og anslår samtidig at prisbanen kan ligge mellom 22 og 54 øre/kWh i 2030.

– Variasjonen innad i døgnet blir veldig mye større, og det blir større prisforskjeller mellom dag og natt, sier Amundsen.

Utenlandskabler gir høyere strømpris

Det fremstår som relativt gjennomgående at bransjeaktørene er positive til flere utenlandskabler, mens utenforstående er negative. Argumentene mot utenlandskabler går stort sett på at Norge vanligvis har et kraftoverskudd og at prisene i Europa er høyere enn i Norge. Økt kapasitet vil derfor føre til høyere norske strømpriser.

På den andre siden vil utenlandskabler gi Norge en bedre forsyningssikkerhet fordi vi kan importere strøm når vi har tørrår, samt at vi får bedre utnyttelse av den norskproduserte strømmen.

Likefullt slår NVE fast at utenlandskablene vil gi litt høyere norsk strømpris, og i årets rapport øker de utslaget det vil gi sammenlignet med rapporten i fjor.

– I fjor beregnet NVE at kablene ville føre til en økning i kraftprisen på 1-2 øre/kWh i Sør-Norge i 2030. Årets analyse viser at de to utenlandskablene har en prispåvirkning på rundt 2-3 øre/kWh i 2030 i snitt for Norge, skriver NVE i rapporten.

Samtidig påpeker NVE at det vil bli forskjeller på prisen avhengig av hvor i landet man bor.

– Det danner seg en prisforskjell mellom Nord-Norge og Sør-Norge, sier Amundsen.

NVE antar at strømprisen i Sør-Norge vil øke gradvis fra 2022, men at den i samme periode mer eller mindre vil stå stille i Nord-Norge.

Samtidig er det verdt å merke seg at Norge er en integrert del av det nordiske kraftmarkedet, og at det ikke i så stor grad gir mening i å se på hvor mye som eksporteres og importeres ut og inn av Norge. Man må se på totalbildet for hele Norden.

Der viser da også tallene at Norden som helhet går fra en total eksportkapasitet på ca 5.000 MW i dag, til en total kapasitet på 13.500 MW i 2025. Av det vil Norge stå for 3.500 MW, mens de resterende 10.000 MW med eksportkapasitet kommer fra Danmark, Sverige og Finland.

Den totale nordiske eksportkapasiteten øker fra 5.000 MW i dag til 13.500 MW i 2025.

Vindkraften øker Nordens kraftoverskudd

Samtidig som eksportkapasiteten øker kraftig, øker også det forventede nordiske kraftoverskuddet.

– I et normalår er kraftbalansen 7 TWh for hele Norden, sier Amundsen.

Frem til 2030 forventer NVE at dette vil øke til hele 36 TWh. Økningen kommer i veldig liten grad fra vannkraften.

– Når man ser på vannkraften så er den stort sett ferdig utbygd i Europa, sier Amundsen.

Totalt forventes det at vannkraften vil øke med 11 TWh, Bioenergi med 6 TWh, solkraft med 5 TWh og kjernekraft fra nye atomkraftverk i Finnland med 14 TWh. Samtidig kutter Sverige sin kjernekraftproduksjon med 10 TWh, og Norden reduserer kullkraften med 18 TWh samtidig som økt forbruk spiser opp 37 TWh.

Disse tiltakene ville tilsammen bidratt til at Nordens kraftoverskudd ville blitt redusert til et underskudd på hele 14 TWh. Når det ikke skjer, er det fordi den nordiske vindkraften forventes å øke med hele 58 TWh.

– Det er vindkraft som utgjør den største utviklingen, sier Amundsen.

Slik forventes det at vindkraftøkningen fordeler seg på de nordiske landene:

  • Norge 21 TWh
  • Sverige: 18 TWh
  • Danmark: 15 TWh
  • Finland: 4 TWh

Økt strømforbruk

En økning i det nordiske strømforbruket på 37 TWh tilsvarer mer enn en fjerdedel av Norges totale strømforbruk i dag. Den norske andelen forventes av forbruksveksten forventes å utgjøre 16 TWh.

At Norge har såpass stor andel av forbrukesveksten er nok ikke så overraskende, da Norge faktisk er det eneste av de nordiske landene som har hatt økt strømforbruk det siste tiåret. NVE tror imidlertid at også våre naboland vil oppleve økt etterspørsel i årene fremover.

– Økningen kommer som følge av antatt vekst i industrien, elektrifisering av transport og store datasentre, skriver NVE.

Oljebransjen står også for en del av veksten i Norge. Den forventes å øke fra rundt 8 TWh i år til 13 TWh i 2030.

Når det gjelder datasentre, er usikkerheten veldig stor. Det har blitt presentert tall som viser at det i teorien kan bli snakk om hele 60 TWh med strømforbruk fra nye datasentre i Norge alene, men dette er tall som neppe er særlig realistiske. NVE legger da også til grunn et totalforbruk fra datasentre på bare 3 TWh i 2030. Samtidig gjør de et poeng ut av at dette kan være et for forsiktig anslag.

– Dersom noen av de større planene blir vedtatt, vil dette være et forsiktig anslag, sier Amundsen.

Her kan du laste ned og lese rapporten.